Økokrimsjefen: – Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig

Økokrim er spydspissen i påtalemaktens behandling av miljøkriminalitet, selv om mange av sakene også etterforskes av det enkelte politidistrikt.

Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet.

Instruksen fra Riksadvokaten og Politidirektoratet er dog at disse sakene skal prioriteres.

– Det er klart at denne type kriminalitet innebærer en del krav til kompetanse som ofte kan være vanskelig for politiet å bygge opp lokalt fordi de må prioritere liv og helse, sier Pål Lønseth til NRK.

– Er det mer prestisje for politiet å løse annen kriminalitet enn miljøkriminalitet?

– Det er i hvert fall stor variasjon når det gjelder politidistriktenes evne til å løse miljøkriminalitet. Noen politidistrikt har ikke klart å bygge kompetanse på dette området, og det kan ha sammenheng med kultur også.

– Hvilke signaler tror du det gir at det lavt antall saker som omhandler miljøkriminalitet, oppklares?

– Det er klart uheldig og jeg skulle gjerne ønske at det var annerledes. Men politidistriktene må prioritere innenfor sine rammer. Da må liv og helse gå foran. Det spiller nok negativt inn på håndteringen av miljøsaker, sier økokrimsjefen og legger til:

– Dette feltet dekker nærmere 50 lover, så det er rettslig sett et fragmentert område, som krever mye av politiet.

Lite tilbakemelding

Naturvernforbundets advokat Tine Larsen sier de får lite tilbakemelding fra politiet og at saker ofte henlegges, når de anmelder miljøkriminalitet.

Forbundet anmeldte den såkalte pelletssaken, der 13 tonn pellets gikk ut i Ytre Oslofjord , da et frakteskip ble overrasket av dårlig vær. Deler av lasten ble skadet.

Ti måneder etter at forurensningen fant sted, etterforskes saken fremdeles av Øst politidistrikt. Den er trolig ferdig etterforsket rundt årsskiftet. Påtaleavgjørelsen kommer først til våren. Saken har vært kompleks, får NRK opplyst.

Ikke menneskelig ofre

I stortingsmeldingen om miljøkriminalitet som kom tidligere i fjor, bekreftes dette bildet:

«Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.»

I tillegg vises det til at bøter og forelegg ligger på et forholdsvis lavt nivå.

Ifølge Politidirektoratet ble 57 prosent av de anmeldte sakene som omhandler miljøkriminalitet, oppklart i 2019. Det foreløpige tallet fra 2020 er på 60 prosent.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor.

– Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.

– Politiet selv viser til ressursmangel, får de mer ressurser til å oppklare disse sakene?

– Vi har stort fokus på miljøkriminalitet. Vi vil skjerpe straffenivået, og ha tettere oppfølging. Miljøkriminalitet skal tas på alvor over hele fjøla. En løsning kan også være å gi forvaltningen adgang til å ilegge gebyrer. Da kommer det en reaksjon med en gang, i stedet for å gå igjennom et langt straffespor.

Han mener alle må bidra til oppklaringen av miljøkriminalitet.

– Jeg vil oppfordre alle til å melde inn det de ser. Mye av miljøkriminaliteten blir ikke oppdaget blant annet fordi folk ikke sier ifra. Her må alle gå etter dem som ødelegger naturen, avslutter Rotevatn.