Økokrim har startet etterforskning av DNB

– Vi pleier ikke å gå ut med informasjon om at vi har startet en etterforskning, men i dette tilfellet har DNB samtykket til at vi går ut med denne informasjonen, sier fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe til NRK.

Hun ønsker ikke å gå konkret inn på hvilke vurderinger Økokrim har gjort i saken, men sier følgende:

– Det er kjent i media at det skal ha gått noen betalinger via DNB sine kontoer hvor det er knyttet mistanke til korrupsjon i Namibia. For vår del er det rimelig grunn til å undersøke om det er skjedd noe straffbart her, sier Moe.

DNB fungerte som bankforbindelse for det islandske fiskerikonsernet Samherji i en periode der selskapet mistenkes for å ha bedrevet korrupsjon i forbindelse med kjøp av fiskekvoter i Namibia.

Les også: DNB brukte flere år på å stenge omstridte kontoer

I Namibia er flere personer siktet for korrupsjon i saken, deriblant en tidligere justisminister og en tidligere fiskeriminister. På Island gransker påtalemyndigheten om Samherji sikret seg store fiskekvoter i Namibia ved å bestikke sentrale personer.

Dokumenter fra Wikileaks

Den fungerende Økokrim-sjefen ønske ikke å gå inn på hvilke etterforskningsskritt som er tatt.

– Da må jeg vise til taushetsplikten min. I tillegg er det slik at dersom vi sier noe om hva vi skal gjøre og hva vi har gjort, kan det ødelegge for det saksarbeidet vi skal gjøre, sier Moe.

Hun opplyser om at det er naturlig at Økokrim samarbeider med myndighetene i andre land som arbeider med sakskomplekset, og at blant annet namibiske myndigheter har sagt offentlig at de har bedt om bistand fra Norge.

Da saken sprakk i offentligheten for to uker siden, skjedde det dels på bakgrunn av rundt 30.000 dokumenter fra nettstedet Wikileaks. Dokumentene omfatter interne DNB-e-poster, kontoutskrifter, risikovurderinger av kunder og kundeoppdateringer.

– Leser dere nå dokumentene fra Wikileaks?

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi leser mye, sier Moe.

Vil bidra med alle fakta

– Vi har samarbeidet godt med Økokrim hele veien, og det har vi tenkt å fortsette med. Det at de åpner etterforskning gjør at vi kan dele all informasjon med dem, sier informasjonssjef Even Westerveld i DNB til NRK.

Han opplyser at banken nå blant annet kan dele fortrolige kundeopplysninger med Økokrim.

– Hvor lenge har dere samarbeidet med Økokrim om denne saken?

– Det kan jeg dessverre ikke gå inn på, men DNB oversender rundt 1500 saker hvert år til Økokrim, så vi snakker sammen daglig.

I tillegg til Økokrims etterforskning har DNB allerede startet en intern gransking av Samherji-saken.

– Vi vil lære, hvis det viser seg at noen har misbrukt våres systemer og vi ikke har fanget det opp tidsnok, og det er vårt fokus internt, sier Westerveld.

Les også: Her er fiskeritoppene på Island – i dag ble to av dem pågrepet mistenkt for korrupsjon

Brukte flere år på å stenge kontoer

Tirsdag kunne NRK fortelle at DNB ikke visste hvem som var reelle eiere av omstridte kontoer som knyttes til hvitvaskingsskandalen som et islandsk fiskerikonsern er involvert i.

Det går frem av dokumenter som NRK fikk tilgang til via Wikileaks, den islandske kringkasteren RUV og den islandske nettavisen Stundin.

I DNBs egne retningslinjer gjør banken det klart at de følger norske og internasjonale lover for hvitvasking. Disse reglene setter som krav at kundeforhold skal avsluttes om banken ikke vet hvem som er de reelle eierne bak kontoene.

Dokumentene viser at DNB lot kundeforholdene fortsette selv om de manglet sentral informasjon om selskapene.

Banken har tidligere uttalt at de avsluttet kundeforholdene til to selskaper. DNB har ikke villet navngi dem.

I dokumentene som NRK har sett på kommer det frem at de to selskapene er Cape Cod, registrert i skatteparadiset Marshalløyene, og morselskapet JPC Shipmanagement, registrert på det tidligere skatteparadiset Kypros.

Varsleren på Island: – At en norsk bank ble brukt, er ikke tilfeldig

Høyrisiko

I en risikovurdering av JPC Shipmanagement datert mars 2018, kommer det frem at banken allerede året før hadde identifisert selskapet som en høyrisikokunde.

Grunnen var transaksjoner til Russland og Ukraina, og at overføringer til disse to landene utgjør en høy hvitvaskings- og sanksjonsrisiko.

Likevel skriver banken i risikovurderingen at ingen tiltak ble iverksatt.

Det var ikke før en transaksjon fra JPC Shipmanagement ble stoppet av amerikanske Bank of New York Mellon i 2018, at DNB tok affære.

To måneder senere, i slutten av mai 2018, stengte DNB kontoene til både Cape Cod og JPC Shipmanagement. Da hadde kundene brukt kontoene i henholdsvis syv og fem år.

Krever svar fra DNB om hvitvaskingsskandalen: – Tilliten er på et bunnivå