– Det er en helt uholdbar situasjon å være i, sier Tone Elstad om usikkerheten.
Med en tredje rullebane øst for dagens flyplass blir gården liggende rett i forlengelsen av flystripa mot nord.
Blir vekket av flyene
Under koronakrisen går det få fly på Gardermoen, men Tone Elstad forteller at hun blir vekket av flystøy om morgenen til vanlig. Hvis flyene skal ta av og lande rett over husene på gården, tviler hun på at det blir levelig.
– Det verste er å ikke vite om rullebanen kommer. Kommer den i 2030? I 2050? Det handler om å ivareta bygninger, ivareta gården, ha forutsigbarhet for investeringer.
– Jeg er tiende generasjon her og har en sønn og et barnebarn som også tenker at de skal bo her etter hvert. Han er også veldig frustrert over situasjonen, sier Elstad.
Det meste uklart
Å holde av areal til en tredje rullebane har vært et ønske fra luftfartsmyndighetene siden hovedflyplassen på Gardermoen åpnet i 1998.
Fortsatt vet ingen når eller om behovet melder seg. Det er heller ikke endelig avgjort om rullebanen skal bygges på øst- eller vestsiden av dagens flyplass.
En prislapp på rundt 20 milliarder kroner har vært antydet.
En samlet miljøbevegelse har lenge kjempet imot. De mener det er helt feil å tilrettelegge for mer flytrafikk og økte klimagassutslipp.
– Spikeren i kista
På Stortinget er Venstre og alle rødgrønne partier unntatt Arbeiderpartiet erklærte motstandene. Det samme er Oslo kommune, vertsfylket Viken og vertskommunen Ullensaker.
– Vi mener at koronakrisen bør være spikeren i kista for prosjektet, sier Ullensaker-ordfører Eyvind Schumacher (Ap).
– Allerede før dette skjedde flatet veksten flytrafikken ut. Dette har gitt luftfarten en knekk som kommer til å vare i mange, mange år.
– Da bør man heller tenke på andre fornuftige måter å investere infrastrukturpengene i, sier ordføreren.
Han sier at flere tusen mennesker bor i områder som vil få mer støy. Mye god matjord og verdifulle naturområder vil gå tapt.
For kommunen begrenser usikkerheten også muligheten for å utvide Gardermoen næringspark og skape nye arbeidsplasser.
– Det må være mulig for innbyggerne våre å planlegge for framtida, sier Eyvind Schumacher.
Lavere volum i flere år
Avinor opererer fortsatt offisielt med trafikkprognoser fra 2015. De tilsier at behovet for en ny rullebane melder seg når Oslo lufthavn passerer 35 millioner passasjerer årlig i 2030.
Konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen, erkjenner at koronakrisen har gitt luftfarten en knekk det vil ta lang tid å komme over.
– Vi må belage oss på et lavere volum flere år fram i tid. Det betyr at vi må revurdere alle prosjekter også for framtida, sier han.
- Les også: Fem milliarder i krisepakke til Avinor
– Økt behov med elfly
Å revurdere muligheten for en tredje rullebane på Gardermoen vil Avinor-sjefen derimot ikke, selv om behovet neppe kommer i 2030.
– Vi har nok allerede tenkt oss at 2035 er det tidligste, sier han. Samtidig trekker han klimakortet som argument for tredje rullebane.
– Hvis det blir elektrifisering av fly, så vil nok antallet fly bli flere fordi flyene blir mindre. Det kan gjøre at tredje rullebane kan bli realisert tidligere, sier Dag Falk-Petersen.
– Kaste vekk milliarder
På Stortinget mener Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at tredje rullebane må legges død en gang for alle.
– Det er behov for kraftfulle virkemidler for å få norsk luftfart på vingene igjen i et langstrakt land som Norge. Der har regjeringen gjort for lite så langt.
– Men da kan vi ikke kaste vekk titalls milliarder på en tredje rullebane på Gardermoen som det ikke er behov for.
– I tillegg vil det beslaglegge jord, det vil bety mer støy, og det er dårlig for miljø og klima, sier Gjelsvik.
For tidlig å si
Samferdselsdepartementet understreker at en eventuell utbygging ligger langt fram i tid.
– Det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvordan koronapandemien vil påvirke etterspørselen etter lufttransport på lengre sikt, og hvordan dette igjen eventuelt kan påvirke en mulig tredje rullebane på Gardermoen, sier statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF).
Sigbjørn Gjelsvik tror aldri en tredje rullebane kommer.
– Definitivt ikke. Men nettopp derfor er det viktig å få avklart dette raskt sånn at man lokalt kan planlegge for annen type aktivitet i stedet for å ha så store båndlagte områder og en usikkerhet for framtida, sier han.