Obos varsler store endringer etter medlemsopprør

– Det blir ikke flere boliger til den prisen, det kan du være sikker på, sier Obos-styreleder Roar Engeland til NRK.

Han sikter til penthouse-leiligheten som skuer over Frognerparken fra Middelthun-prosjektet på Majorstuen i Oslo.

Medlemmene kritiserte Obos for å ha beveget seg for langt unna det boligsosiale prosjektet da de så leiligheten med privat spa og takterrasse til 95 millioner kroner i 2018.

– Akkurat den ene leiligheten på Middelthunet, som var uheldig, har ødelagt litt av inntrykket av hva vi egentlig bygger. Det aller meste vi bygger er for folk flest, sier han.

Styret fremmer egne forslag

Selv om Obos har økt byggetakten kraftig de siste årene, fortsetter prisene i boligmarkedet å øke, mens lønningene til innbyggerne knapt har vokst.

Styret i Obos har vært i tenkeboksen gjennom våren mens medlemsopprøret har vokst.

Det ble for alvor vekket da NRK omtalte at boligbyggeren for første gang har solgt en blokk til en utleieinvestor. Kritikken ble skarpere etter NRK omtalte at generalforsamlingen i år vil bestå av uvanlige mange ansatte og direktører etter oppfordring fra konsernsjefen.

Om en måned skal over 50 forslag stemmes over i generalforsamlingen, mot ett forslag i fjor. Styret har selv meldt inn tre forslag som svarer ut kritikken. De ser at prisene er høye, og at særlig enslige med én inntekt sliter med å kjøpe.

Et av forslagene fra styret er at Obos skal tilby over halvparten av nye boliger i pressområdene med alternative kjøpsmodeller (se faktaboks). Boligene gir billigere inngangspris enn i markedet ellers, men mot vilkår som gjør at kjøperen ikke kan stikke av med rabatten.

• Les også: Obos-sjefen vil ta nye grep: – Nødt til å ta medlemmene mer på alvor

Forslag kan bremse boligbyggingen

Haken er at forslaget byr på et dilemma for medlemmene. Obos har i underkant av 50 milliarder i reell egenkapital, hvor store deler er bundet opp i boligbygging.

Mindre boligbygging enn befolkningsveksten er blitt pekt på som én av driverne for boligprisveksten de siste årene. Hvis salgsprisen fra Obos går ned med flere alternative modeller, vil Obos få mindre penger til å kjøpe tomter og å øke byggingen på sikt.

– Nå må vi se på volumet. Skal vi prioritere videre vekst, eller prioritere å tilby flere boliger med kjøpsmodeller som hjelper folk inn på markedet? Vi tror at vi må prioritere å hjelpe flere folk inn i boligmarkedet, særlig i tettbebygde områder som Oslo, sier Engeland og fortsetter:

– Vi vil ha medlemmenes syn før vi treffer vårt endelige valg, sier han og viser til generalforsamlingens myndighet.

– Kan være positivt for førstegangskjøpere

Innføringen av alternative kjøpsmodeller kan bremse boligutbyggingen, og dermed føre til en generell prisvekst på tilsvarende leiligheter som ikke er regulerte, forklarer OBOS-forsker Mari Mamre.

– Men det at flere kan kjøpe bolig i dyre områder kan også føre til at man har flere muligheter til å bygge boliger totalt sett, nyanserer hun.

Forslaget vil også kunne ha en fordelaktig effekt for førstegangskjøperne, tror Mamre:

– Dette kan være positivt for førstegangskjøpere og bidra til at flere blir i dyre områder som Oslo, i stedet for å flytte langt ut av byen for å etablere seg andre steder.

2022 kan bli skjebneåret for Obos

Fra medlemmenes side handler rundt halvparten av forslagene til generalforsamlingen om å styrke medlemsdemokratiet. Forslagene er så omfattende at styret i Obos har hyret inn jussprofessor Tore Bråthen til å lede et demokratiutvalg.

– Vi setter opp en meget sterk faggruppe av jurister og praktikere som kan se på alle spørsmål knyttet til demokratiutfordringer i et samvirkeselskap, inkludert et 20-talls innkomne forslag til generalforsamlingen, sier Engeland.

Utvalget er uavhengig og skal jobbe sammen med en referansegruppe med Obos-medlemmer. Utvalgets innstilling blir klar over nyttår 2022. Deretter skal styret lage forslag til endringer som legges frem på generalforsamlingen neste år.

– Hva betyr dette for medlemmene som håpet på endringer allerede ved årets generalforsamling?

– De fleste sakene på generalforsamlingen dreier seg om noe annet enn demokrati, og vil avgjøres ved valg på møtet 22. juni. Demokratiutvalget vil fokusere på nettopp demokratisaker bredt definert, saker som kan gi store konsekvenser både hver for seg og akkumulert, sier han.

Først ved generalforsamlingen i 2022 kan de største omveltningene komme.

– Det å revolusjonere Obos med nesten 100 års historie på en kveld uten de vurderinger som bør gjøres for å være sikker på konsekvensene, er ikke nødvendigvis en god ide.

– I lys av kritikken mot prosjekter som Middelthunet, eller salget av boliger til utleieselskapet på Ulven, anser styret det naturlig at Siraj leder Obos videre med den nye strategien?

– Ja. Det er veldig naturlig. Dette er også hans strategi, sier Engeland.

• Les også: Obos-styret har bedt KPMG gjennomføre ekstern gransking etter NRK-saker

SV vil fortsatt endre loven

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er i ferd med å foreslå lovendring i Stortinget. Den skal hindre at ansatte kan stemme i generalforsamlingen. I tillegg fremmer SV et forslag om at informasjonen til vanlige medlemmer må bli bedre.

Demokratiprosjektet til Obos stanser ikke planen til Kaski om å få endret loven.

– Det er selvsagt positivt at de styrker medlemsdemokratiet, men det skulle bare mangle. Loven er for svak når Obos har kunnet fått holde på sånn de har gjort, sier hun til NRK.

Aps boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen mener derimot at det er bedre at styret utreder løsninger enn at politikerne tvinger frem lovendringer i Stortinget.

– Det er en god start at styret har invitert en ekstern ekspert til å se på hvordan medlemsdemokratiet kan styrkes. Jeg er redd for at neste års generalforsamling blir en tøff runde for administrasjonen i Obos hvis ikke medlemmene opplever at det gjøres substansielle endringer som imøtekommer de kravene som nå stilles nedenfra, sier hun til NRK.

• Les også: Reagerer på Obos-salg til utleiere: – Det er et varsko