Obos-medlemmer raser mot styret: – Aldri opplevd maken til arroganse

Medlemmene har kommet med 49 forslag om hvordan Obos kan bli bedre. Styret vil anbefale to av dem.

Styreleder i obos Roar Engeland med talspersoner for Et medlemsstyrt Obos

FRA GOD TIL DÅRLIG STEMNING: Styreleder Roar Engeland (i.m.) klarte å overbevise Benjamin Endre Larsen (t.h.) 7. mai om at generalforsamlingen vil bli ryddig. Nå er Larsen opprørt over styrets forberedelser.

Foto: Margret Helland / NRK

Først ble medlemmene lettet da styreleder Roar Engeland torsdag sa til NRK at han var åpen for store endringer. Så slapp Obos oversikten over hva styret egentlig mener om forslagene fra medlemmene.

Bare 2 av 49 forslag fra medlemmene anbefales av styret. Forslagene dreier seg om formelle krav til innkalling av generalforsamling, og tilgang til dokumentene i etterkant. Et forslag blir delvis anbefalt med språklige endringer.

– Gjennom 20 år, i mange ulike organisasjoner, har jeg aldri opplevd maken til arroganse og lite imøtekommenhet fra et styre, men dessverre er jeg ikke overrasket, sier Obos-medlem og Rødt-politiker Andreas Lindrupsen til NRK.

Obos-medlem Andreas Lindrupsen, som også er Rødt-politiker i bydel Bjerke i Oslo.

Obos-medlem Andreas Lindrupsen skal møte som representant på generalforsamlingen.

Foto: Privat

Fraråder eller utsetter nesten alle forslag

Medlemsopprøret har vokst utover våren, og gitt uvanlig mange forslag inn til generalforsamlingen.

Engasjementet ble for alvor vekket da NRK omtalte at Obos har solgt en blokk til en utleieinvestor for første gang. Kritikken ble skarpere etter NRK omtalte at generalforsamlingen i år vil bestå av uvanlige mange ansatte og direktører etter oppfordring fra konsernsjefen.

Generalforsamlingen er Obos øverste myndighet. Der skal representanter for 500.000 medlemmer stemme over forslagene 22. juni.

– Styret påstår at medlemmene styrer selskapet via generalforsamlingen, men styret innstiller på at alle forslag som fremsettes om å endre selskapet skal avvises, sier Lindrupsen.

Styrets syn er at drøyt halvparten av forslagene ikke bør godkjennes av generalforsamlingen. Resten bør bli overført til et demokratiutvalg som er ferdig med å se på forslagene over jul.

– Det er lite samsvar mellom dette og tonen styreleder anla i utspillet tidligere på dagen, sier Obos-medlem Benjamin Endre Larsen til NRK.

Han får støtte av Ingrid Wergeland, som bor i Obos-leilighet på Carl Berner i Oslo.

Ingrid Wergeland, engasjert medlem i Obos

Obos-medlem Ingrid Wergeland.

Foto: Privat

– Det fremstår som styret i Obos ikke tar innover seg tillitskrisen Obos står i, sier hun.

Wergeland er kommunikasjonssjef i Manifest tankesmie og er lokalpolitiker for SV, men understreker at hun uttaler seg som Obos-medlem.

Styreleder Roar Engeland svarer at det har kommet mange gode, viktige og interessante forslag.

– Vi anbefaler at noen vedtas nå, mens vi mener andre bør vurderes, utredes og behandles helhetlig i et samlet og historisk viktig demokratiprosjekt for Obos, sier han til NRK, og viser til at strategien som ble omtalt torsdag svarer på en del av forslagene.

NRK forklarer

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Obos eies av medlemmene

Norges største boligbygger er et boligbyggelag som er organisert som et samvirke. En halv million nordmenn er medlem. Boligeierne er medlem gjennom borettslaget sitt. Boligsøkerne er medlemmer om de betaler 200 kroner i medlemskontingent hvert år.

Medlemmene bestemmer over Obos

Medlemmene er øverste myndighet i Obos gjennom generalforsamlingen. Representanter for medlemmene møtes én gang i året. De stemmer over hvem som skal sitte i tilsynsorganet Representantskapet, som igjen bestemmer hvem som skal være i styret. Styret er Obos øverste forvaltningsorgan. Konsernsjefen blir utpekt av styret. 

Hvor mange møter i generalforsamlingen?

Representantene kan velges fra to grupper:

  • Boligsøkerne kan være opptil 771 representanter, men stiller som regel med en tiendedel. I år vil 368 representanter møte fra denne gruppen. 6 av 10 er ansatte i Obos. 
  • Boligeeierne kan stille med masksimalt 620 delegater fra borettslagene. Ingen vet hvor mange som vil møte i år, men engasjementet er større enn ellers. 

Hvor mange møter opp i år?

Tirsdag 22. juni har 700 medlemmer møtt opp til den digitale generalforsamlingen. Representantene stemmer digitalt, og kan holde innlegg på inntil 2 minutter for å debattere sakene. Uvanlig mange møter fordi mange er misfornøyd med hvordan Obos styres. 

Hvor mange forslag har kommet inn?

87 forslag skal stemmes over og debatteres. I fjor kom ett forslag inn. 

Hva skal generalforsamlingen stemme over i år?

Under generalforsamlingen skal representantene godkjenne årsregnskapet for 2020.
De skal også diskutere og stemme over 49 forslag. I fjor kom det inn ett forslag. 

Medlemmene stemmer over forslag om hvordan Obos skal drives og styres. For eksempel er et forslag at Obos ikke skal selge boliger til investorer.

Medlemmene skal velge nye tillitsvalgte

Medlemmene møtes bare én gang i året for å påvirke Obos. De velger et Representantskap som består av Obos-medlemmer. Sammensetningen av Representantskapet er viktig fordi organet holder ledelsen i ørene og velger styret. Styret utnevner igjen konsernsjefen. Et medlemsopprør vil i år forsøke å erstatte flere representanter i Representantskapet.

Hva skal til for å vinne frem med et forslag?

De fleste forslag krever at minst halvparten av generalforsamlingen stemmer for. Forslag som handler om å endre vedtektene, som er Obos "grunnlov", krever at to av tre stemmer for. 

Hva skjer hvis et forslag blir vedtatt?

Ledelsen i Obos er forpliktet til å gjøre det generalforsamlingen har bestemt. I år er medlemmene ekstra spent før generalforsamlingen. Store endringer er foreslått etter flere nyheter om hvordan Obos driver forretninger. 

Her kan du lese mer om Obos-opprøret

– Et spill for galleriet

Utvalget skal se på hvilke forslag som kan gjennomføres for å gi medlemmene mer makt.

Rådene vil styret levere i starten av neste år. De blir grunnlaget for endringene som styret vil gå god for på generalforsamlingen neste år.

Men Lindrupsen og Larsen har liten tillit til utvalget. Obos-medlemmer blir i mindretall med to av seks plasser. En plass går til en ansatterepresentant, mens tre plasser går til eksperter som styret har hentet inn.

– Demokratiutvalget har en veldig kontrollert sammensetning. Utvalget brukes som unnskyldning for å la være å realitetsbehandle omtrent alle forslag som dreier seg om å styrke medlemsdemokratiet i organisasjonen, sier Larsen.

Obos-medlem Tone Hoffmann mener styret har lagt bort alle forslag som er vonde og vanskelige til demokratiutvalget.

– For å kunne ta dette forslaget seriøst må utvalget utvides betraktelig, både i antall og kompetansesammensetning, og medlemmenes representanter må sikres flertall i utvalget.

Styret legger opp til at halvparten av årets forslag tidligst kan stemmes over i 2022.

– Jeg tror det mange lurer på er om dette bare er en avledningsmanøver, for å unngå at forslag styret selv og ledelsen ikke støtter skal bli vedtatt, sier Hoffmann.

– Det er jeg helt uenig i. Dette prosjektet sikrer at alle disse viktige spørsmålene blir tatt på alvor og besvart skikkelig, ved hjelp av ledende ekspertise og hele bredden av medlemmene våre, sier Engeland.

Tone Hoffmann på kjøkkenet i Obos-leiligheten på Nordstrand.

EIER OBOS-BOLIG: Tone Hoffmann har vært Obos-medlem hele livet og bor i Obos-bolig på Nordstrand i Oslo.

Foto: Henriette Hoel / NRK

Lindrupsen mener opplegget ser ut som «et spill for galleriet».

– Det gamle ordtaket om at «når djevelen ville at ingenting skulle skje, nedsatte han den første komite» lyser egentlig gjennom hele dokumentet, sier Lindrupsen, og viser til innstillingen fra styret.

Engeland er trygg på at det eksterne utvalget vil ha stor makt og innflytelse fra medlemmene, og gi alle forslagene en grundig saksbehandling.

– Dette er et historisk viktig prosjekt, som vil legge frem forslag og funn offentlig. Vi trenger endring. Men dette er kompliserte og viktige spørsmål, med mange hensyn som henger tett sammen og vidtrekkende konsekvenser, sier han.

Styreleder Roar Engeland i Obos

Styreleder Roar Engeland i Obos har satt ned et demokratiutvalg.

Foto: Margret Helland / NRK

Kaller forslag om å nekte ansatte stemmerett for ulovlig

Over 500.000 medlemmer i Obos har makten gjennom generalforsamlingen. Medlemsmassen utgjør hver tiende nordmann. Halvparten er bosatt utenfor Oslo.

Tilliten til generalforsamlingen ble svekket da NRK fortalte at seks av ti representanter for boligsøkerne er ansatte i Obos.

Også et titalls direktører og styremedlemmer skal som boligsøkere stemme over forslag på lik linje med andre representanter.

Larsen har foreslått at ansatte fra og med 2022 ikke kan være flere enn 5 prosent av representantene. I tillegg foreslo han at styret og konsernsjefen kan møte, men ikke ha stemmerett.

Styret mener forslagene er ulovlige, og bør sendes videre til utvalget. Engeland viser til at alle medlemmer har stemmerett etter loven, og at et flertall ikke kan frata et mindretall stemmeretten.

– Å frata noen medlemmers rettigheter er ulovlig, som styret påpeker i vår innstilling, sier han.

Larsen er enig i at mange av forslagene som er kommet inn bør utredes og kan stemmes over neste år, men da er det viktig å hindre at ansatte får avgjørende makt i generalforsamlingen.

– Akkurat det forslaget burde vi klart å rydde av veien. Styret skriver i innstillingen at det er ulovlig. Slik jeg leser ordlyden i bustadsbyggjelagslova, mener jeg det er iallfall en konservativ vurdering av loven.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger