Oberstløytnant i Forsvaret: – Bedt om å skrive om rapporter

– Jeg har sagt fra og varslet internt over mange år uten at det har fått konsekvenser, sier Kvarving til NRK.

NRK møter oberstløytnanten i Stockholm, der hun jobber på Nordisk senter for kjønn i militære operasjoner. Kvarving har spesialisert seg på kjønn og likestilling i Forsvaret og har doktorgrad på feltet.

Nå vil hun gå ut med sin støtte til kvinnene som har stått frem i NRKs saker.

– Vi trenger at Forsvaret løser oppdragene sine, snakker sannferdig og jobber for å endre en ukultur, sier Kvarving til NRK.

I en kronikk skrevet til NRK Ytring går hun også ut mot dagens forsvarsledelse. Hun hevder at «ledere som bidrar til ukulturen» får fortsette oppover i lederstrukturen:

«Skal man få løst problemet, så er det jo nærmest umulig om ledelsen selv er en del av det. Det blir som å sette reven til å passe hønsehuset», skriver Kvarving.

Hun etterlyser en seriøs opprenskning i ledersjiktet.

NRK har bedt om et intervju med forsvarssjef Eirik Kristoffersen, men han ønsker ikke å stille. Kristoffersen har gjentatte ganger sagt at det ikke er en ukultur i Forsvaret.

– Kan ikke fikse og trikse med tall og rapporter

Kvarving har påpekt ukultur og behov for endringer i det norske Forsvaret gjentatte ganger.

I en tale hun holdt i Oslo Militære Samfund på kvinnedagen 8. mars 2021 sa Kvarving at ledere hadde bedt henne om å «skrive om på rapporter, så organisasjonen ser mer positiv ut enn virkeligheten tilsier».

– Har du fulgt anmodninger om å skjønnmale rapporter og tall?

– Nei, det klarer jeg ikke. Det ligger ikke i min natur.

–Så du har nektet?

– Ja ja. Det går ikke. Jeg kan ikke det. Jeg er offiser i det kongelige norske luftforsvaret. Man kan jo ikke fikse og trikse med tall eller rapporter. Da må vi si det slik det er.

– Hva skjedde da?

– Da har noen andre tatt ballen.

– Som betyr?

– Noen andre har fullført en rapport eller skrevet det de ønsker å skrive, svarer Kvarving.

«Vi velger en positiv vinkling»

Oberstløytnanten forteller om et generelt press om at rapporter ikke må gi et negativ bilde av Forsvaret. NRK har fått to eksempler som viser et slikt press.

E-postene viser at rapporter enten ble endret slik at Kvarving ikke følte seg komfortabel med endringene, eller at det ikke skulle være med negative ting i dokumentene.

I en e-post fra 2011 svarer en leder i Forsvarsdepartementet Lena Kvarving:

«Vi velger en positiv vinkling, synliggjøre det som gjøres heller enn å påpeke hva som bør bli bedre», skrev lederen i Forsvarsdepartementet.

Svaret var utløst av at departementet hadde fått tilbakemelding om feil og mangler i en rapport om tiltak innen kjønn og likestilling. Departementet ønsket ikke å justere rapporten etter innspill om at rapporten overdrev hvor mange tiltak som faktisk var gjennomført.

I e-posten heter det også at sluttproduktet «er forankret i politisk ledelse» i Forsvarsdepartementet.

NRK har spurt om Forsvarsdepartementet ønsker å kommentere e-posten. FD skriver dette til NRK: «Forsvarsdepartementet kan ikke kommentere på et utdrag fra en e-post som ligger 11 år tilbake i tid».

En annen e-post fra 2017 viser hvordan andre i Forsvaret hadde skrevet om dokumenter fra Lena Kvarving. Dokumentet som handlet om likestilling var skrevet om så mye at hun følte hun måtte si fra:

«Jeg har lest gjennom NNs omskrevne rapport og den er såpass bearbeidet og redusert at den ikke lenger fremstår som mitt produkt.»

Ble pirket på skulderen

I 2019 slo Forsvarets første undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering ned i offentligheten som en bombe. Undersøkelsen viste at over 160 personer var voldtatt eller forsøkt voldtatt i Forsvaret løpet av et år.

Lena Kvarving ledet arbeidet med undersøkelsen hos Forsvarsstaben. Nå forteller hun om hva som skjedde i kulissene før rapporten ble offentliggjort.

– Jeg ledet arbeidet fra Forsvarsstabens side. Når de første tallene kom så var de så graverende. Jeg tenkte at vi må si fra, dette er alvorlige tall og dette skjer på vår vakt. Vi har ikke maktet å ta vare på vårt personell.

Kvarving slo alarm internt om de alvorlige tallene.

Hun mente at Forsvaret måtte ta tak i årsakene som lå bak. For henne virket det derimot som ledelsen i Forsvaret var mer opptatt av hvordan tallene skulle kommuniseres og presenteres.

– Det er viktigere å se bra ut enn å være bra, bemerker Kvarving.

Da de foreløpige tallene ble presentert for ledelsen i Forsvaret, var Kvarving til stede.

Men kort tid før de oppsiktsvekkende tallene om mobbing og seksuell trakassering skulle presenteres for resten av samfunnet, fikk hun vite at hun ikke lenger var den som skulle lede arbeidet fra Forsvarsstabens side.

– Jeg ble bare pirket på skulderen av en mannlig offiser med en høyere grad enn meg, som sa at han hadde fått i ansvar å overta mine lederoppgaver når det gjaldt oppfølging av MOST, til min store forskrekkelse.

NRK har vært i kontakt med mannen som tok over arbeidet etter Lena Kvarving. Han bekrefter at hun ledet arbeidet fram til tallene kom inn, og at han ble bedt om å lede arbeidet med å håndtere resultatene og foreslå tiltak.

– Bedt om å ta av uniform

Kvarving har forsket på kjønn og kjønnsperspektiver i det militære. Hun skrev doktorgrad om håndteringen av FNs resolusjon om kvinners rettigheter i krig.

I doktorgraden avdekket hun hvordan Forsvaret er preget av en maskulin kultur som tillater latterliggjøring av tematikk knyttet til kvinner, fred og sikkerhet.

Oberstløytnanten forteller at hun har blitt bedt om å ta av seg uniformen når hun skulle holde foredrag om forskningen sin utenfor Forsvaret.

– Da fikk jeg beskjed fra sjefen om å ta av meg uniformen hvis jeg var ute og formidlet forskningen – slik at det ikke blir forbundet med Forsvaret.

NRK har vært i kontakt med lederen som skal ha gitt beskjeden. Han svarer at han ikke kjenner til noen slik beskjed.

Kvarving sier hun svarte at det var uaktuelt, og at hun ba om å få ordren skriftlig.

– Da ville de ikke be meg om å ta av uniformen når jeg formidlet forskningen likevel, men de ville bestemme hvem jeg kunne formidle til – noe jeg selv hadde hatt frihet til å bestemme frem til da, sier Kvarving.

NRK har forelagt uttalelsene fra Lena Kvarving om å skrive om rapporter, at hun ble bedt om å ikke uttale seg i uniform og at hun ble erstattet i arbeidet med MOST-undersøkelsen for forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Forsvarssjefen ønsker ikke å stille til intervju med NRK. Til de konkrete uttalelsene har han svart dette i en skriftlig uttalelse via sin kommunikasjonsavdeling:

«Helt prinsipielt kan jeg ikke diskutere konkrete forhold mellom arbeidsgiver og en ansatt i offentligheten».

Oppgjør med ledelsen

Nå tar hun et offentlig oppgjør med forsvarsledelsens håndtering av varslingssaker.

Kvarving mener at overtramp må få konsekvenser fremover og at ledere må stilles til ansvar.

Etter at NRK har publisert en rekke saker om varsling og ukultur i Forsvaret har forsvarsledelsen lovet opprydning. Forsvaret har sagt at de setter inn ulike tiltak, og har bedt om å bli sett i kortene av eksterne granskere i konsulentselskapet PWC.

På nettsidene forsvaret.no har kommunikasjonsavdelingen blant annet skrevet om hvordan kandidater til Forsvarets utdanninger i år ble møtt med et tydelig budskap:

Lena Kvarving mener en kampanje med et slikt budskap til unge rekrutter også bør gjelde for forsvarsledelsen – om de ikke snart tar problemene på alvor.

– De sier til sine yngre rekrutter som nå kommer inn at hvis du synes mobbing og trakassering er ok, da kan du ta din hatt og gå. Jeg tenker det samme må jo gjelde for Forsvarets ledelse. Hvis ikke de ønsker å ta dette innover seg og gjøre de endringene som kreves, så må de og ta sin hatt og gå, sier Kvarving.

Oberstløytnant Kvarving har selv sagt fra og kommet med forslag til konkrete tiltak en rekke ganger.

Nå mener hun forsvarssjef Eirik Kristoffersen og de andre må ansvarliggjøres slik at noe faktisk blir gjennomført. Da har hun tydelige råd.

– Jeg har mange råd til forsvarssjefen, eller til ledelsen generelt. De burde begynne å lytte til rådene. Tiden er over for small talk. Nå må det settes i gang konkrete tiltak, og det må monne, det må gjøres skikkelig.

Forsvarssjefen: Velkommen til å gi oss råd igjen

Eirik Kristoffersen vil ikke svare på NRKs konkrete spørsmål, men sender et skriftlig svar via Forsvars kommunikasjonsavdeling at Forsvaret gjerne lytter til Lena Kvarving.

«Jeg er godt kjent med kritikken fra Lena Kvarving. Basert på tilsvarende kritikk ble hun i 2021 invitert til forsvarsledelsen for å gi konkrete råd og foreslå tiltak. Hun er velkommen til å gi oss råd igjen».

Den øverste sjefen for Forsvaret trekker frem at de nå jobber med å sikre bedre rutiner og bedre håndtering av varsler framover.

«Vi skal sikre at uønskede handlinger får riktig reaksjon. Vi skal følge opp og informere berørte parter bedre. Vi skal heve kompetansen på håndtering av varsler på alle nivå i Forsvaret.

PwCs eksterne evaluering vil gi ytterligere anbefalinger på hvordan vi skal håndtere varsler bedre.»

Les flere av NRKs saker om Forsvaret: