Nytt dokument overrasker: – Viser hvor viktig Treholt var for KGB

Dypt nede i arkivet til den østtyske etterretningstjenesten Stasi fant forskere dokumentet der KGB for første gang beskriver spiondømte Arne Treholt med egne ord:

«Han var en kilde til verdifull informasjon i militærstrategiske spørsmål, og aktuelle internasjonale problemer. Samvittighetsfullt og med stor ansvarsfølelse hjalp han Sovjetunionens sikkerhetstjeneste, samtidig som han forsøkte å motvirke faren ved USAs militaristiske kurs».

Dokumentet er essensielt for å forstå hvor viktig Treholt var for russisk etterretning.

Det mener tidligere politietterforsker i Treholt-saken, Odd Berner Malme.

Overraskende viktig for KGB

Malme mener dokumentet bekrefter det som kom frem i etterforskningen og dommen. Det er likevel ting som overrasker ham.

– Det som overrasker meg er hvor mye anstrengelse og engasjement som legges ned i å få Treholt utlevert etter dommen. Det viser hvor viktig Treholt var for KGB.

Dokumentet er adressert til ledelsen i Stasi. Formålet var å få østtysk hjelp til å få frigjort Treholt gjennom en utvekslingsavtale.

I et annet dokument som en forskergruppe har funnet, kommer det fram at KGB og Øst-Tyskland tilbød hele 22 fanger i bytte mot Arne Treholt. Det skal Norge ha avslått.

Et påfølgende møte i Moskva mellom KGB og den amerikanske ambassadøren gir forsøket ytterligere troverdighet, mener Malme.

Viktig informasjon om Nato

Han mener det er grunn til å tro at «verdifull informasjon» handler om Natos strategi i nordområdene.

– KGB var alltid ute etter Nato-opplysninger. De fleste militære opplysninger er hemmelig, og da er det en ekstra fjær i hatten å få tak i slik informasjon.

Det var særlig Norges posisjon som Natos nordligste militære flanke som russerne var interessert i informasjon om.

– Alle disse vurderingene var av stor interesse i Den kalde krigen, sier Malme.

Tror ikke KGB overdriver

Blant dem som har fulgt Treholt-saken tett er journalist og forfatter Harald Stanghelle. Han avviser ikke at KGB i dokumentet kan ha overdrevet Treholts posisjon, men tror ikke det er sannsynlig.

– Vi kan aldri være helt sikre på noe som helst i spionasjens gråsoneverden. Men når man ser på opphavet til opplysningene, og grunnen til at de har skrevet disse dokumentene, så er det ingen grunn til at KGB her skulle gjøre Treholt til en større spion enn han var.

Stanghelle mener at dokumentene slår klart fast at Treholt var en veldig verdifull kilde for KGB gjennom mange år.

Skeptisk jusprofessor

Arne Treholt selv kaller innholdet i dokumentet for «relativt nøkternt».

– Hvis jeg skal lese dette positivt, sett med mine øyne, vil jeg si at dette tyder på at jeg har vært en kilde for sovjetisk etterretning den gangen. Og at jeg hadde synspunkter som de syntes var interessante, og som de også tok hensyn til. Det forundrer meg ikke. Men jeg var aldri i agentrollen, sier han.

Flere forskere mener dokumentet er svært troverdig, og at det styrker spiondommen mot Treholt.

Jusprofessor Mads Andenæs, som har engasjert seg i Treholt-saken gjennom mange år, er derimot skeptisk.

– Jeg har i perioder arbeidet med dokumenter fra hemmelige arkiver, og mener de må behandles med skepsis. Slik jeg ser det, har dette materialet lav troverdighet, sier han.