Hopp til innhold

Nye krav til universitetene: – Nødt til å nå flere studenter

Flere ingeniører, sykepleiere og leger. Mindre rapportering. Ny finansieringsmodell. I dag kommer regjeringen med en marsjordre til landets universiteter og høyskoler.

Studentene ved NTNU er tilbake på lesesalen.

TRENGER FLERE: Regjeringen vil ha flere studenter i tekniske fag. Da kan det bli trangere om leseplassene ved NTNU i Trondheim.

Foto: Kari Sørbø / NRK

Vi er nødt til å nå flere med tilbud om høyere utdanning og kompetansebygging, sier Sp-statsråd Ola Borten Moe til NRK.

I dag legger han fram en ny stortingsmelding om kompetansebehovene i høyere utdanning. I hovedtrekk er dette signalet fra regjeringen:

  • At universiteter og høyskoler må satse mer på fag og utdanninger som det er størst behov for
  • At det satses på såkalt grønn kompetanse
  • At det satses på utdanninger som gjør samfunnet mer produktivt

Ett hovedgrep er å legge til rette for flere grupper av studenter.

s_-XD7Iw

MARSJORDRE: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier han vil fjerne tellekanter og byråkrati i høyskolesektoren.

Foto: Torstein Bøe

– Dette har en sosial dimensjon: Vi er nødt til å nå en større del av befolkningen. Men det har også en geografisk dimensjon, fordi mange bor langt fra utdanningsinstitusjonene, sier han.

Regjeringen gjør blant annet endringer i ordningene til Lånekassen, som skal gjøre det lettere å få lån til kortere studier, som også kan gjennomføres i kombinasjon med jobb.

– Vi må nå andre aldersgrupper enn dem som typisk har flyttet til de større byene for å studere. Da må vi ha et utdanningstilbud som er tilpasset dette, sier Moe.

Lesesal på universitetet i Oslo

FLERE GRUPPER: Regjeringen mener flere må studere i framtiden, også godt voksne mennesker som bor langt borte fra byene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Slår alarm

Sp-nestlederen er statsråd for forskning og høyere utdanning. Og nå mener han at det er på høy tid med drastiske grep – for utviklingen gir ifølge Moe grunn til bekymring:

Tilgang på folk og kompetanse vil bli en begrensende faktor i samfunnet. Vi er rett og slett i ferd med å gå tom for folk og kompetanse lenge før vi går tom for penger, sier han.

«Vi avskaffer nå langt på vei New Public Management, tellekantsystem og byråkrati innen forskning og høyere utdanning»

Ola Borten Moe

Regjeringen sender nå et tydelig signal til høyskoler og universiteter om å endre kurs og prioriteringer:

  • Mer satsing på IKT
  • Utdanning som bidrar til grønn omstilling
  • Flere utdanningsplasser innen helse
  • Satsing på produktive næringer

Regjeringen budskap er at lærestedene får i oppgave å satse på utdanninger som gir høyere produktivitet og kompetanse som sikrer gode velferdstjenester når eldrebølgen slår inn for alvor.

Camilla Frugård Lunde held mora Marit Frugård i handa

OMSORG OG HELSE: Det er behov for at flere utdannes innen helsefag.

Foto: Eli Bjelland / NRK

Vi kommer åpenbart til å trenge mer kompetanse innenfor et bredt spekter av helse- og omsorgstjenester. Alt fra helsefagarbeidere til sykepleiere og åpenbart også leger. Men vi vet også at vi kommer til å trenge mer teknisk kompetanse. Flere ingeniører og studenter innen IKT og andre tekniske fag, sier Moe.

Budskapet er i tråd med rådene fra Helsepersonellkommisjonen, som ble presentert tidligere i år.

Avviser kutt

På spørsmål om hva slags studenter det framover bør bli færre av, svarer Ola Borten Moe som følger:

I første omgang er dette ikke et signal om at noe skal prioriteres aktivt ned. Det er et signal om hva det er vi kommer til å prioritere for fortsatt vekst.

– Men betyr dette at du vil ha færre kunsthistorikere, litteraturvitere og andre med bakgrunn fra humanistiske fag, og flere som er utdannet innenfor helsefag og tekniske fag?

Kunstfagene er den fagretningen som de siste 20 årene har hatt den største veksten. 228 prosent for å være pinlig nøyaktig. Vi varsler ikke her at vi kommer til å prioritere de fagene ned, men vi varsler hvilke fag vi kommer til å prioritere opp.

– Men om noe prioriteres opp – må vel noe annet prioriteres ned?

Vi kommer til å trenge mer høyere utdanning og mer kompetanse i fremtiden. Det er ikke et nullsumspill. Poenget er at kaka er nødt til å bli enda større, og at kapasiteten må økes ytterligere.

Unitech Zefyros i testområdet vest for Karmøy

GRØNNE UTDANNINGER: Det vil stilles krav om flere utdanningsplasser som skal bidra til det grønne skiftet.

Foto: Anders Bakken Hekland / NVE

Ny finansiering

Regjeringen går også løs på finansieringen av utdanningsinstitusjonene. Det brukes ord som «tillitsreform», der budskapet er at universiteter og høyskoler i større grad selv skal få utforme utdanningstilbudet.

Det er et langt mindre byråkratisk system. Vi avskaffer nå langt på vei New Public Management, tellekantsystem og byråkrati innen forskning og høyere utdanning, sier Moe.

Han hevder høyskolesektoren nå forlater et system «med massevis av tellekanter og rapportering fra institusjonene og inn til staten».

Vi tar bort de aller fleste og står igjen med bare noen få. Det vil frigjøre ressurser til å gjøre det som er viktig. Det er snakk om en betydelig forenkling i finansieringssystemet.

Regjeringen fjerner resultatbasert uttelling på indikatorene for utvekslingsstudenter, eksterne inntekter og publiseringspoeng.

Men når NRK spør om dette i klartekst innebærer at utdanningsinstitusjonene ikke lenger vil får like mye støtte fra staten for å publisere forskning eller ta imot utvekslingsstudenter, svarer statsråden «nei»:

Det betyr det egentlig ikke. Rektorene vil ikke få mindre penger til å drive forskning eller utvekslingsaktivitet, men de blir nødt til å ta et større ansvar selv og prioritere det som de mener er viktigst for dem. Det er større frihet til den enkelte institusjon, ikke mindre penger.

Et annet grep regjeringen gjør, er å gå over fra et system som belønner utdanningsinstitusjonene ut ifra hvor mange som blir uteksaminert, til å gi støtte basert på hvor mange som faktisk fullfører.

Bekymrer

Signalene fra regjeringen vekker uro blant studentene.

Vi er bekymret over at regjeringen nå sender signaler om at effektivitet og ressursbruk trumfer kvalitet i høyere utdanning, sier leder Maika Marie Godal Dam i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hun frykter at det nye finansieringssystem vil premiere kortere studieprogrammer.

Vi er redde for de indirekte konsekvensene det kan ha for gradsutdanningene, fordi det kan gi insentiver til institusjoner til å prioritere korte studieløp, framfor hele grader, sier hun.

Maika Godal Dam, leiar i Norsk studentorganisasjon (NSO)

UROLIG: Signalene fra regjeringen bekymrer NSO-leder Maika Godal Dam.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Også prorektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo er urolig for den nye finansieringsmodellen og frykter at den vil ramme det hun selv beskriver som «kvalitetsforskning».

Når vi ser dette sammen med andre varslede reformer på forskningssiden, og det at regjeringen har innført studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS, danner det seg et mønster hvor den internasjonale orienteringen svekkes, sier hun og fortsetter:

Det er ikke bra for framtidssikringen av norsk forskning.

Rektor Curt Rice ved NMBU på Ås støtter forslaget om en indikator for fullføring av studieprogram og at publiseringspoeng ikke skal gis uttelling. Men han er kritisk til at finansering fra eksterne kilder ikke skal gi uttelling.

– Myndighetene ønsker at vi skal hevde oss i konkurranse om europeiske forskningsmidler. Da må vi også ha incentiver til det. Jeg stusser også på at utvekslingsstudenter ikke skal gi uttelling. Nå foreslår regjeringen å fjerne nok et incentiv til internasjonalisering og mobilitet i høyere utdanning. Det er urovekkende, sier han til NRK.

Leiar i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg advarer mot å nedprioritere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Foto: Margret Helland / NRK

Leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne sier det slik:

– Det er behov for å prioritere, men vi må passe oss for å ta valg basert på kortsiktige behov. Man har bommet før: For eksempel mente SSB i 2016 at det så svart ut for sivilingeniørene og ingeniørene. Nå er dette bildet snudd på hodet og vi ser en mangel på denne typen kompetanse.

AKTUELT NÅ