Nye funn om studenters psykiske helse: – Dette er alvorlig

– Undersøkelsen viser at flere enn hver fjerde student forteller at de har psykiske symptomplager. Det har gått i en retning som gir grunn til bekymring, sier Kari Jussie Lønning, leder av styringsgruppen for Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse, SHoT.

Sammen med SiO, SiT og Sammen står Jussie Lønning bak Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHOT).

50.000 studenter har svart, og undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Undersøkelsen ble lagt fram i dag.

• I 2010 fortalte en av seks studenter at de sliter psykisk, i 2014 fortalte en av fem studenter om selvopplevde psykiske plager.
• I år har altså tallet økt til flere enn hver fjerde student. 29 prosent av studentene mener de sliter psykisk, ifølge undersøkelsen.

– Dette er alvorlig og bekymringsfullt, og funnene gjør at vi må ta dette på alvor, sier Lønning.

Krever handling

– Vi kan ikke stå rolig å se på den negative utviklingen, nå må noe skje, uttaler Håkon Randgaard Mikalsen leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Lønning mener det er flere grunner til at flere studenter sliter psykisk. Når studenter flytter hjemmefra skal de klare seg selv økonomisk, få nytt nettverk og starte krevende studier.

Totalbelastningen kan bli for stor, mener Jussie Lønning.

– Det er en stor overgang fordi kravene til hva du skal levere er høyere enn tidligere, sier Lønning.

Studentene forteller i undersøkelsen at de har depresjon og angst, men også somatiske symptomer. Dette kartlegges ved spørsmål som er utarbeidet for å fange opp psykiske plager.

Les også: Nær en av tre studenter er ensomme

OK å ikke lykkes med alt

– Vi må ta dette på alvor. Vi må ta en diskusjon om dette når så mange går med psykiske symptomplager, altså destruktive tanker og sliter med studenttilværelsen, sier Jussie Lønning.

Hun mener utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader må fortsette arbeidet med å tilrettelegge for et trygt og godt studentmiljø.

Spørsmålet er om forventningspresset for å være perfekt hele tiden er for høyt.

– Kravene innenfor akademia skal være høyt, men vi kan stille spørsmål ved om studentenes krav til seg selv er for høye, sier Jussie Lønning.

Halvparten av studentene sier i undersøkelsen at de har krav til seg selv om å levere nesten på topp hele tiden. Da kan det blir for mye.

– Dette er et helsespørsmål, men det er også et utdanningsspørsmål. Studenter ofte en litt oversett gruppe mellom elever og folk i jobb. Dette er et arbeid som krever at flere snakker sammen for at studentene skal få en bedre hverdag og et skikkelig helsetilbud, sier Mikalsen i NSO.

Åpenhet rundt psykiske symptomplager og psykiske lidelser har bidratt til at flere tørr å fortelle om det. Jussie Lønning sier dette er symptomer på psykiske plager og ikke lidelser.

– Det å ha få fortrolige venner som du kan være trygg på og dele vonde tanker og vanskelige følelser vil for mange være en god hjelp til å få ned symptomene.

Foreldre må forberede studentene

– Har foreldregenerasjonen lagt et veldig stort press på studentgenerasjonen? spør Jussie Lønning.

Hun viser til at studentene sier i undersøkelsen at de er redd for å skuffe foreldrene. Hun viser til måten vi snakker med barna om at de kan bli hva de vil.

Kanskje det er studenter som ikke bør få råd om at man skal streve mot den samme utdannelsen som alle andre tar, da vi trenger både bredde og yrkesfag.

– Vi bør bli flinkere til å gi råd til barna om hvor de har sine talenter, sier Jussie Lønning.