Hopp til innhold

Nye forbilder – nye studenter

– Fantastisk! Jeg har ventet på at disse unge pakistanerne skulle vise seg i utdannelsesstatistikken, sier Mohammad Usman Rana.

Usman Rana

Mohammad Usman Rana var tidligere leder for Pakistansk Studentersamfunn.

Foto: NRK

– Det var ikke overraskende. Talspersoner for det norsk-pakistanske miljøet har sett at det er stor tilstedeværelse på høyskole- og universitetsstudiene blant både jenter og gutter av pakistansk herkomst. Jeg har ventet på at disse unge skulle vise seg i statistikken. Det er fantastisk at de gjør det nå, sier Mohammad Usman Rana.

Rana har tidligere vært leder i Pakistansk Studentersamfunn, PSS, som i 1993 ble etablert nettopp med det formål å motivere unge norsk-pakistanere til å ta utdanning.

– Gjengen hadde grep på 90-tallet

– Jeg tror utviklingen slik vi ser det i tallene fra SSB delvis skyldes at unge pakistanere ikke lenger har ikke-akademikere og gjengmedlemmer som forbilder, sier Rana.

Saken fortsetter under grafen:

Graf norskpakistanere og utdanning

Grafen viser utviklingen på utdanningstilbøyeligheten hos norsk-pakistanere de siste årene.

Foto: Grafisk v/ Monika Pedersen / NRK

Han mener situasjonen var annerledes på 90-tallet.

– Noen var desillusjonerte og redd for ikke å få jobb, guttene følte at utdanning ikke lønte seg. Da var veien kort til strøjobber, arbeid i foreldrenes dagligvarebutikk eller for noen gjengmiljø og kriminalitet, sier han.

Foreldres fokus på gutter

– Siden den gang er det kommet fram mange gode forbilder. Foreldre har i større grad enn tidligere gitt tid til guttenes skolefokus, og trenden er at det er mer uvanlig og uakseptert å ikke studere, enn å studere.

Rana peker på at foreldrene har en viktig rolle overfor de unge.

– I mange tilfeller er foreldrene viktige bidragsytere når det gjelder motivasjonen. De har flyttet til Norge blant annet med det ønske å kunne sørge for at barna kunne sikte seg til toppen og få en god jobb, sier han.

«Underdogs»

Jeg tror mange unge med pakistanerbakgrunn har sett og ser på seg selv som «underdogs» i samfunnet. Derfor har de satset i større grad på statusyrker som medisin og jus, det vi kaller «Ali-fagene», for å kunne komme seg opp og frem.

Mohammad Usman Rana

Men Rana ønsker seg en større spredning i utdannelsesvalgene.

Professor Gunn Elisabeth Birkelund

Professor ved universitetet i Oslo, Gunn Elisabeth Birkelund.

Foto: Universitetet i Oslo

– Det er få som velger humanistiske fag. Det er viktig at minoritetsungdom også representeres her, det er viktig for demokratiet og for minoritetenes representasjon i demokratiet. Innenfor yrker som springer ut fra humaniora tas det viktige avgjørelser og settes dagsorden, sier han.

– For stor vekt på unntakene

– Jeg tror mediene har lagt for stor vekt på unntakene, det spektakulære, oppslag om B-gjengen og så videre. Så viser det seg at dette ikke er representativt når man ser på tall som dekker hele befolkningen, sier Gunn Elisabeth Birkelund.

Hun er sosiologiprofessor ved insititutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Jeg tror foreldrene har høye ambisjoner på barnas vegne, og barna adopterer ambisjonene gjennom å ta høy utdannelse og få en god jobb. Trenden viser at barna er mye mer integrert enn foreldrene.

Sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund


Birkeland ser også med bekymring på studenter med minoritetsbakgrunn er underrepresentert på enkelte fag, blant annet lærerutdanning.

– Det synes jeg er synd. Det ville vært en fordel for elever å ha en variasjonsbredde i lærermassen, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger