Den nylig publiserte helse- og trivselsundersøkelsen for studenter (SHoT) viser en klar forskjell mellom norske studenter i utlandet og i Norge, når det kommer til bruk av rus- og legemidler.
Åtte prosent av utenlandsstudentene oppgir å ha brukt prestasjonsfremmende midler, alt fra koffeintabletter til amfetaminer og betablokkere, for å øke konsentrasjonsnivå, våkenhet og energinivå.
Det er tre prosentpoeng høyere enn for studenter i Norge.
- Les også:
Tung teori og prestasjonspress
Christoffer Sommer-Erichson (24) er medisinstudent ved et universitet i byen Martin, i Slovakia. Han har ikke selv brukt prestasjonsfremmende midler, og har heller ikke inntrykk av at bruken er utbredt.
Likevel er han kjent med at flere norske studenter har prøvd ved noen anledninger.
– Samtidig er det nok veldig mange som ikke snakker åpent om det, fordi de ikke er stolte av det.
Sommer-Erichson peker på at det østeuropeiske skolesystemet for mange oppleves som svært tøft, med streng disiplin og høy strykfaktor.
Han tror derfor tung teori og prestasjonspress er hovedårsakene til at studenter bruker prestasjonsfremmende midler.
– Veldig mange blir desperate, spesielt de to-tre første årene. Så får de høre av andre at dette kan hjelpe dem med å få god konsentrasjon, og derfor velger de å prøve.
24-åringen mener likevel at studentene bør ta i bruk andre metoder for å prestere bra på prøver og eksamener.
– Jeg forstår presset, men personlig mener jeg det blir helt feil. De bør heller fokusere på å få en god studieteknikk.
ILLUSTRASJON: Ritalin er blant de reseptbelagte legemidlene som flest studenter rapporterer om å ha brukt, for å prestere bedre i studiene.
Foto: Brukeren unfolded på Flickr under Creative Commons-lisens BY-SA 2.0Innflytelse fra utenlandske studenter
De tre siste årene har Martin Vinje (23) studert medisin i Øst-Europa.
Han har ikke selv tatt prestasjonsfremmende midler, men bekrefter at det er utbredt i enkelte miljøer.
– De føler at de ikke har nok tid i døgnet til å lese alt, og midlene hjelper dem med å komme seg gjennom uten at de blir utkjørte.
En faktor Vinje tror spiller inn på de norske studentenes bruk av «puggedop», er innflytelse fra andre utenlandsstudenter.
– Noen studenter får lett tak i det i hjemlandet sitt, og selger det til de norske studentene.
- Les også:
– Gjør du det ikke, har du ikke en sjanse
Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, mener det er en svært uheldig utvikling at studenter benytter seg av reseptbelagte legemidler for å prestere bedre.
– Jeg synes dette er juks. Man har juks i idretten, mens dette er juks i akademia.
Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er bekymret for at bruk av prestasjonsfremmende midler kan skape et urettferdig skille mellom de studentene som bruker det, og de som ikke gjør det.
Foto: Statens legemiddelverkHan blir likevel ikke overrasket over at bruken er mer utbredt blant norske studenter i utlandet.
– Mange av dem studerer på universiteter i Europa og USA hvor det er veldig høy konkurranse, og hvor studieklimaet er hardere enn i Norge. De beste studentene får stipend og mulighet til å ta hovedfag eller doktorgrad, og da må du satse for å gjøre det bra.
Madsen mener imidlertid det er urovekkende at bruken brer seg i kampen om å oppnå de beste resultatene.
– Det er det som er så ille: Gjør du det ikke, har du ikke en sjanse. Hvis kameraten som sitter på pulten ved siden av doper seg for å bli bedre, så er det klart at du må gjøre det og.
- Les også:
Bekymret for avhengighet
Fagdirektøren er bekymret for bivirkninger som kan komme ved regelmessig bruk av reseptbelagte legemidler, for personer som ikke egentlig har behov for dem.
– Hvis man begynner å bruke det daglig eller over lengre tid, blir man avhengig. Og da vil ofte effekten bli det motsatte, at du rett og slett blir dårligere til å studere, fordi du sover mindre, spiser mindre og går ned i vekt.
– Tror du det er mulig å forhindre utviklingen med at studenter bruker «puggedop» for å prestere bedre?
– Jeg tror dette er en utvikling det er vanskelig å stoppe, fordi konkurransen internasjonalt har blitt mer og mer intens. Skal man stoppe det må det ha noe med moral å gjøre. Jeg synes det er umoralsk at studenter og akademikere skal dope seg for å bli bedre enn studiekameratene.
ILLUSTRASJON: Concerta-piller brukes normalt til å medisinere personer med ADHD, men benyttes også av noen studenter for økt konsentrasjon.
Foto: Emma Clare Gabrielsen / NRKLettere tilgang
Hanna Flood er president i organisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA. Hun er overrasket over tallene som fremgår i undersøkelsen.
Flood tror likevel lettere tilgang er en av faktorene som spiller inn på statistikken.
– Dessuten blir noen veldig påvirket av miljøet rundt seg. Så hvis det i tillegg til å være tilgjengelig, er normalt å ta prestasjonsfremmende legemidler på universitetet man går på, er det nok mye enklere å krysse den grensen.
President for hovedstyret i ANSA, Hanna Flood, mener det er bekymringsverdig at utenlandsstudenter rapporterer om et høyere bruk av prestasjonsfremmende legemidler.
Foto: Kinza AshrafVil forhindre normalisering
ANSA-lederen tror i tillegg mange av studentene er lett påvirkelige, fordi de er så unge. Derfor, mener hun, er det viktig å forhindre en kultur der det å ta prestasjonsfremmende er akseptert.
– For med en gang det blir normalisert, så senkes terskelen. Vi mener rett og slett at det er en dårlig trend, som ANSA på lik linje med resten av samfunnet må jobbe mot.
– Hvordan jobber ANSA for å forhindre denne utviklingen blant norske studenter i utlandet?
– Vi formidler budskapet vårt til styrene for de ulike landene, som igjen har ansvar for lokallagene. Jeg håper at vi sammen kan jobbe mot denne dårlige trenden, og at det kan spres ut til våre medlemmer i lokallagene.
- Les også:
