– Det er det bekymringsfullt, sier Jostein Steene-Johannessen, prosjektleder for UngKan3 og førsteamanuensis i idrettsmedisinske fag ved NIH.
Han poengterer at fysisk aktivitet er helt nødvendig for en god vekst og utvikling.
Ingen bedring
Over 9000 barn og unge er blitt målt og testet i tre like undersøkelser i 2005, 2011 og 2018 (se fakta). Alle deltakerne har gått en hel uke med aktivitetsmåler.
Tabellen nedenfor viser prosentandelen som oppfyller WHOs anbefaling om én times moderat/hard aktivitet hver dag:
Det er et uttalt mål fra både Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) at unge må bli mer aktive.
PROSJEKTLEDER: Jostein Steene-Johannessen er prosjektleder for UngKan3 og førsteamanuensis i idrettsmedisinske fag ved NIH.
Foto: Kjetil Flekkøy / NIH– Dette viser at den samlede innsatsen ikke har ført til noen endring. Vi er nødt til å ha nasjonale strategier for å få i gang denne gruppa, sier Steene-Johannessen.
Undersøkelsen viser at unge flest ikke har kommet nærmere WHO-anbefalingen om én times moderat/hard aktivitet hver dag.
Negativ trend
For 6-åringene og 15-åringene er resultatene ganske like som ved tidligere år.
«Blant 9-åringene ser vi imidlertid at andelen som når anbefalingen er i negativ utvikling, med en signifikant lavere andel gutter som oppfyller anbefalingen i 2018 sammenlignet med 2005. Andelen 9 år gamle jenter som oppfyller anbefalingen, ser også ut til å ha falt gradvis fra 2005 til 2018, dog er denne trenden noe mer usikker,» står det i rapporten.
TEST: Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner fra kondisjonstestene. Her fra 4. klasse på Nordpolen skole i Oslo.
Foto: Kjetil Flekkøy / NIHSteene-Johannessen sier undersøkelsen bør være en dytt til politikere og foreldre.
– Vi må finne arenaer som når alle barn. Skolen er viktig, men det trenger ikke være en time hver dag. Det kan være bolker integrert i skolehverdagen. Foreldre bør sørge for at barn går eller sykler til aktiviteter, men det forutsetter at det går an å gå eller sykle. Idrettslag bør tenke bredere for å holde på ungdommene. Alle trenger ikke spille fotball eller gå på ski.
Ulf Ekelund, professor ved NIH og forsker ved Folkehelseinstituttet, er i likhet med Steene-Johannessen bekymret over at kun 40–50 prosent av 15-åringene oppnår anbefalt aktivitet.
– Tiltak for å øke fysisk aktivitet blant jenter i 14-15-16-årsalderen er veldig viktig, mener Ekelund.
– Ikke alt handler om skolen
– Jeg hadde håpet på en økning. Det er generelt for lite fysisk aktivitet, kommenterer elde- og folkehelseminister Åse Michaelsen.
Hun sier regjeringen vil legge fram en handlingsplan for fysisk aktivitet, og at det er et mål at barna skal ha en time fysisk aktivitet i løpet av en skoledag.
Samtidig påpeker hun at ikke alt handler om skolen.
– Det er ikke sånn at all aktivitet for barn og unge skal komme fra skolehverdagen. Jeg tror vi har mye å hente på at foreldrene er bevisste rollemodeller.
Tiden som brukes til å sitte stille øker med alder. Steene-Johannessen sier det er naturlig at størstedelen av dagen tilbringes i sedat (rolig) tid. Han synes likevel det er urovekkende at barn bruker så mye av dagen til å sitte stille.
Undersøkelsen kan ikke si noe om hva den fysiske aktiviteten erstattes med utover at det er stillesitting.
I undersøkelsen kommer det fram at en 15-åring sitter stille 73 prosent av dagen. Michaelsen er redd sosiale medier virker passiviserende.
– Før måtte man ut for å treffe andre. Det har også noe å gjøre med grensesetting fra foreldre, poengterer hun.
Se innslaget som NIH har laget her