Ny studie om Paris-terroren: Sosiale medier økte tilliten til myndighetene

Bruk av sosiale medier etter terrorangrepet i Paris i 2015 skapte personlig frykt, men økte samtidig tilliten til myndighetene, ifølge en ny undersøkelse.

Kollasje av skjermdumper fra sosiale medier og minnestund

MOBILISERTE: Under og etter terrorangrepene i Paris var det stor aktivitet på sosiale medier. Blant emneknaggene som dukket opp var #PorteOuverte (åpen dør), #Prayforparis (be for Paris) og #jesuisenterrasse (Jeg er ute). Nye studier antyder at sosiale medier hadde en mobiliserende effekt som gjorde at folk følte et sterkere fellesskap.

Foto: PASCAL ROSSIGNOL / Reuters

– Det som var overraskende var at vi trodde at økt frykt på grunn av sosiale medier også ville føre til at folk hadde mindre tillit til myndighetene, men det fant vi ikke, sier Bernard Enjolras, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Studiene av bruken av sosiale medier fant sted tre, fire uker etter Paris-angrepene i november 2015. 2000 personer ble intervjuet i fem land; Norge, Finland, Frankrike, Spania og USA.

Bernard Enjolras

– Studier etter terrorangrepet i Barcelona viste det motsatte, at folk ble mindre tillitsfulle, sier forsker Bernard Enjolras ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Ifølge forskeren viste resultatene at sosiale medier hadde en mobiliseringseffekt etter terrorangrepet for tre år siden, som gjorde at folk følte et sterkere fellesskap og felles identitet.

Samtidig formidlet mediene et bilde av at myndighetene hadde kontroll og håndterte situasjonen, noe som gjorde at folks tillit til myndigheten økte.

– Studier etter terrorangrepet i Barcelona viste det motsatte, at folk ble mindre tillitsfulle, forklarer Enjolras.

Intervjuene viste også at folk fra Norden brukte mindre tid på sosiale medier enn i andre land. Samtidig så forskerne at fryktnivået var lavere i de nordiske landa.

– Kanskje fordi tillitsnivået i Norden er høyt i utgangspunktet gjør det at de frykter mindre, men selvsagt så handler jo dette også om at de i mindre grad er utsatt for terrorfare, sier Enjolras.

Porteouverte

Da terroren rammet i november 2015 la mange paris-beboere ut twittermeldinger under emneknaggen #porteouverte som betyr åpen dør. På den måten ga de beskjed om at de hadde husrom for de som hadde trengte det etter at myndighetene oppfordret folk til å holde seg unna gatene.

Foto: skjermdump

– Nordmenn foretrekker tradisjonelle medier i krisetid

Inger Fjellanger

– Det er jo et tankekors at så få nordmenn sier de vil bruke sosiale medier, som er så utbredt, i første omgang når de søker informasjon i en krise, men det er ikke godt å si om det er sånn i en reell situasjon, påpeker Inger Fjellanger i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Inger Johanne Fjellanger i kommunikasjonsavdelinga i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier til NRK at det er et generelt trekk at nordmenn har veldig høy tillit til myndighetene.

– Det er oppløftende for oss som myndighet at tilliten er ganske høy, og gjør det selvfølgelig lettere for oss å komme fram med informasjon hvis det skulle bli en krise.

I en egen DSB-undersøkelse fra januar oppgir nordmenn at de foretrekker de tradisjonelle mediene når de i første omgang søker informasjon om en krise.

  • Tre av fire sier de ville søke informasjon på nettavis, tv eller radio
  • Kun fem prosent ville søke opp informasjon på sosiale medier (Tre prosent på Facebook, én prosent på Twitter, én prosent på berørte offentlige myndigheters sosiale medier)
  • Nesten ti prosent sier de vil søke på offentlige myndigheters hjemmeside

– Det er jo et tankekors at så få sier de vil bruke sosiale medier, som er så utbredt, men det er ikke godt å si om det er sånn i en reell situasjon, påpeker Fjellanger.

Hun sier spredningen av sosiale medier også byr på utfordringer.

– Vi har litt mindre kontroll med informasjonen som kommer ut. Tidligere kunne man være sikker på at alle fikk med seg det samme når myndighetene la ut informasjon eller sa noe på Dagsrevyen, mens nå finnes det et utall kanaler.

Ifølge Fjellanger er det også en utfordring at nyhetene utvikler seg mye raskere enn før.

– Vi er også ofte litt seinere på banen fordi vi må kvalitetssikre informasjon. Innen vi har vært innom fagavdelinga og ledelsen, har kanskje utviklingen kommet et par skritt videre fra da vi startet.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger