Hopp til innhold

Ny studie: Eldre i Oslo får mat for sjeldent

Eldre på sykehjem i Oslo får ikke mat når de skal, hevdes det i en fersk studie. I de verste tilfellene kan det gå opptil 17 timer fra middag til frokost.

Mat

FOR SJELDENT: En fersk undersøkelse viser at det tar for lang tid mellom hver gang sykehjemsbeboere får mat.

Foto: Gunnar Bratthammer

Presisering: Mellommåltid er ikke tatt med i studien. Mellommåltider er en viktig del av mattilbudet til våre beboere, fordi vi er opptatt av å gi beboerne et tilbud som er tilpasset til den enkelte. Dette er en alvorlig svakhet i studien, sier direktør for kvalitet og fag Anne-Kristin B. Bjåen i Sykehjemsetaten.

NRK var ikke klar over dette da første versjon av artikkelen ble publisert. Informasjon om dette er lagt til senere.

Til tross for at riktig mat til riktig tid har vært en prioritert sak i mange år, er nærmere halvparten av sykehjemsbeboere i Norge underernærte eller i fare for å bli det, ifølge Helsedirektoratet.

– Urovekkende funn

Ifølge helsemyndighetene skal det derfor ikke gå mer enn 11 timer mellom måltidene for eldre under eldreomsorgen. Det brytes imidlertid hver dag på Oslos sykehjem, skal man tro en fersk studie fra OsloMet i samarbeid med Sykehjemsetaten.

Lektor ved OsloMet

BEKYMRET: Inger Taasen, førstelektor ved Oslo Met, mener resultatene er urovekkende for de eldres helse.

Foto: Gunnar Bratthammer

– Funnene er urovekkende og viser at det tar altfor lang tid fra siste hovedmåltid til første hovedmåltid. Eldre blir slappe og trøtte og kommer inn i en ond sirkel uten nok mat. Et problem er også at veldig mange av dagens eldre lider av en demenssykdom, som gjør at de kanskje ikke ber om mat, eller kjenner at de er sultne, sier Inger Taasen, førstelektor ved OsloMet til NRK.

  • Les mer om eldreomsorg her.

Studien viser at 98 prosent av beboerne på fire undersøkte sykehjem, går mer enn 11 timer uten mat mellom kveldsmat og frokost.

Eldre får for lite mat

NOK MAT: Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo har et prosjekt der de serverer åtte måltider om dagen.

Foto: Gunnar Bratthammer

Et problem OsloMet mener også er stort ellers i landet.

– Resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser både nasjonalt og i Oslo, sier Taasen.

Studien har imidlertid ikke undersøkt mellommåltider, ettersom det ikke var et fast tilbud ved noen av sykehjemmene som ble undersøkt.

– I 2017 var ikke mellommåltid et fast tilbud, det var kun et tilbud for dem som ville ha det. Vi vet at veldig mange av dem som er syke ikke spør etter mat, mange vil ikke være til bry, noen kjenner ikke på sultfølelse og flere demente glemmer at de er sultne. Derfor undersøkte vi ikke dette, sier Taasen.

Har innført åtte måltider om dagen

Nesten 30 prosent av brukerne som er undersøkt i Oslo, serveres dagens siste måltid mellom klokka 16 og 18, ifølge undersøkelsen. Da kan det bli lenge til frokost klokken 09.00.

På Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo har de gjort noe med problemet, og startet et ernæringsprosjekt i januar 2018.

Avdelingsleder

KARTLEGGER: Avdelingsleder Anne-Gry Neby Lunde ved Majorstutunet forteller at rundt halvparten av deres beboere er i risikosonen for underernæring.

Foto: Gunnar Bratthammer

– Nå har vi kartlagt 96 prosent av våre beboere. Av disse er rundt halvparten i fare for underernæring, og vi må iverksette tiltak. Vi har første måltid klokken 08.00 på morgenen og siste klokken 21 på kvelden, sier avdelingsleder Anne-Gry Neby Lunde.

Meny

UKESMENY: Majorstutunet bo- og behandlingssenter har innført åtte måltider om dagen som et prøveprosjekt for å bedre ernæringen blant beboerne.

Foto: Gunnar Bratthammer

Hun forteller at de til sammen tilbyr åtte måltider i løpet av dagen, men at de også er opptatt av at de eldre skal få bestemme selv når på dagen de vil spise.

For 92 år gamle Esther Margrete Gjertsen har åtte måltider ført til et litt omvendt problem.

– Jeg har ikke spist så mye hjemme som jeg gjør her. Jeg har lagt på meg fem kilo, det er fem kilo som jeg gjerne skulle hatt av igjen, ler hun.

Esther

SAVNER MER FRUKT: 92 år gamle Esther Margrete Gjertsen har lagt på seg etter at hun flyttet til eldrehjem. Når savner hun appelsiner.

Foto: Gunnar Bratthammer

– Må tenke nytt og få inn frivillige

Under halvparten av de spurte beboerne i undersøkelsen svarer at de er enig eller helt enig i at de ansatte setter seg ned sammen med beboerne under måltidene.

Flere eldre trenger hjelp til å spise; få ført maten til munnen, få hjelp med å drikke, eller få båret maten inn på rommet, opplyser Taasen.

Førstelektoren tror det trengs både bedre kompetanse, flere på jobb og kreative løsninger for å løse problemet.

– Vi må kanskje tenke helt nytt. Trekke inn frivillige organisasjoner og hjemmeværende som kan bistå ved måltidene, men det må være under ledelse av kompetent personell.

Les også: – Helsepersonell bør bruke tid til å pleie pasientene

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger