Ny strid om pensjon i LO: – Veldig urettferdig

– Jeg har regnet på det. For meg er det et veldig stort tapsprosjekt å gå av som 62-åring, sier Larsen til NRK.

Han er tillitsvalgt i et LO-forbund som organiserer en rekke lavtlønte industriarbeidere i tunge yrker, nemlig Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). På fabrikkgulvet til Anora, tidligere Arcus, gjøres dyre dråper klare for salg hos Vinmonopolet.

– Når jeg blir 62 år vil jeg ha stått i jobb siden jeg var 17 år. Men allikevel, etter 45 år i arbeidslivet, så vil det bli så dårlig pensjon at det ikke er liv laga å gå av, sier Larsen.

På Utøya var forbundsstyret til Fagforbundet samlet denne uka. Og budskapet er tydelig fra LO-giganten som har flere enn 350.000 medlemmer i ryggen:

– Vi forventer at regjeringen setter i gang et arbeid for å tette hullene i pensjonssystemet. Når vi snakker om bærekraftig pensjon, handler dette også om den enkelte og ikke bare staten, sier forbundsleder Mette Nord til NRK.

«Hullene» handler om hvordan pensjonssystemet skal ivareta sliterne i arbeidslivet, forhindre at uføre taper livsvarig pensjon og også tette generasjonsgapet som gjør at yngre årskull kan se langt etter en pensjon som deres foreldre kunne ta for gitt.

I slutten av måneden står slaget om pensjon innad i LO. Da møtes landets største arbeidstakerorganisasjon til kongress på Youngstorget.

– Omvendt Robin Hood

Arne Larsen er ikke selv blant de 315 delegatene på LO-kongress i Folkets hus. Men forventningene er tydelige:

– Det er politikerne som har funnet på dette, så det er også politikerne som må finne en god løsning. Men jeg forventer at dette er en kamp som LO går i front for.

Han forteller at kun 15 prosent av de NNN-organiserte står i jobb til de når pensjonsalderen på 67 år.

Og det er her nøkkelen ligger til å forstå hva han og mange andre i LO mener er så urettferdig ved pensjonsreformen fra 2011.

– Jeg vil tape mellom 120.000 og 130.000 kroner årlig ved å gå av som 62-åring framfor å jobbe til jeg blir 70. Med det gamle systemet ville jeg ha fått full opptjening etter 40 år i arbeidslivet, sier Larsen.

Det omstridte prinsippet i pensjonsreformen heter «levealdersjustering». Det innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull.

– Det er et omvendt Robin Hood-prinsipp, hvor man tar fra de som har lite og gir til de som har mye. Det er sosialt og klassemessig veldig urettferdig, sier Larsen.

Hensikten er å spare utgifter for staten og samtidig legge føringer for at den enkelte arbeidstaker skal stå lenger i jobb. Slik kan man bidra til økte skatteinntekter og samtidig legge av penger til egen pensjon.

Men hva gjør man med arbeidstakere som ikke makter å utsette pensjonstilværelsen?

Angrer på støtten

En av dem som var med da LO i sin tid sluttet opp om pensjonsreformen, er daværende NTL-leder Turid Lilleheie. I forrige uke sto hun fram i et intervju med nettstedet Fri fagbevelse og slo fast at hun angret på støtten.

Det budskapet gjentar hun nå overfor NRK.

– Jeg angrer spesielt på at jeg var med og støttet levealdersjusteringen. Konsekvensene er blitt verre enn vi trodde. Nå må LO gripe fatt i dette. Ingen andre kommer til å gjøre det, sier Lilleheie.

– Hva er du urolig for?

– Jeg er urolig for sliterne som må betale prisen for dem som er i stand til å stå lenge i jobb. Og jeg er urolig for våre barn og barnebarn som på grunn av levealdersjusteringen får en pensjon som de ikke kan leve av.

Lilleheie tror holdningen i LO til pensjonsreformen hadde vært en annen om forslaget hadde kommet fra Høyre og ikke fra Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet.

– Da tror jeg nok LO hadde hatt en mye mer kritisk innstilling til dette forslaget og nok vurdert det på en annen måte.

Store forskjeller

På fabrikkgulvet slår Arne Larsen fast at det er klare kjennetegn på hvem som makter å stå i jobb til de fyller 70 år og hvem som ikke gjør det.

De som orker og vil, har gjerne høyere utdanning, en mindre fysisk anstrengende jobb og dessuten høyere forventet levealder enn Larsens arbeidskamerater. Men de har ikke nødvendigvis lagt bak seg flere år i arbeidslivet, fordi de ofte har studert i 20-årene.

– Urettferdigheten ligger i at den har en omfordelende effekt. Fra de med tunge jobber som er nødt til å gå av tidlig fordi de ikke orker lenger, til de med høyere inntekter og lettere jobber som kan stå lenger i jobb. De tidlige årene i arbeidslivet betyr ikke så mye, men de siste årene gjør det, sier Larsen.

Fagforbundets Mette Nord er langt på vei enig med Larsen, men hun angrer ikke på støtten til pensjonsreformen og vil ikke som Turid Lilleheie skrote prinsippet om levealdersjustering.

– Nei, jeg angrer ikke på det. Men vi må være våkne for de urettferdighetene som er blitt skapt. Situasjonen var heller ikke rosenrød før reformen, men vi må kompensere dem dette gjelder og tette hullene i ordningen, sier hun.

– Så det er en reform av reformen, som du vil ha?

– Det er iallfall en justering av den. Vi ser svakheter der flere blir tapere i systemet og ikke får en pensjon som de kan leve av.

Men selv dem som kanskje kan forventes å jobbe til de er nærmere 70 år, vil måtte forberede seg på en lavere pensjon enn før reformen. Og Mette Nord er urolig på de yngres vegne.

– Vi kan ikke dra opp stigen etter oss. Vi må sikre at også framtidige pensjonister får en pensjon å leve av, sier hun.

Økt pensjonsalder

Solberg-regjeringen satte i 2020 ned et offentlig utvalg under ledelse av Schibsted-topp Kristin Skogen Lund, som fikk i oppdrag å evaluere pensjonsreformen. Rapporten ventes i neste måned, og ifølge Dagens Næringsliv er økt pensjonsalder ett av forslagene.

Avisen skriver ikke hva utvalget mener skal være den nye pensjonsalderen, men i Sverige er den flytende og basert på den til enhver tid forventede levealder.

I LO er det flere som frykter at mange arbeidstakere vil bli presset over på sosiale ytelser eller uføretrygd mot slutten av yrkeslivet, hvis de reelle mulighetene til å pensjonere seg tidlig, er små.

– Det er flere som ikke kan stå i jobb så lenge som det forventes med tanke på levealder. Da må vi sikre at også disse får en anstendig pensjon som gjør det mulig å leve gode liv, uten å være avhengig av andre støtteordninger fra staten, sier Mette Nord.

– Hva slags endringer vil du ha?

– Både en forbedring av avtalefestet pensjon, men også ved å sikre sliterne bedre, altså de som ikke har muligheten til å jobbe lenger og slik kompensere for økt levealder, sier LO-toppen og fortsetter:

– Vi må hele tiden ha en god fordeling og et tak som gjør at levealdersjusteringene ikke vokser inn i himmelen, så å si. Vi kan ikke ha det slik at alle skal jobbe til de er 80.

I en tidligere versjon av saken var pensjonsekspert Alexandra Plahtes regnestykke ikke gjengitt helt korrekt. Det er nå rettet.