Ny rapport: Tilliten til politikerne synker blant de som faller utenfor

Tilliten til norske politikere synker blant dem som har minst tillit fra før. Det viser en rapport som tirsdag formiddag overleveres kommunalminister Nikolai Astrup (H).

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har sett på folks tillit til politikere og det politiske systemet over tid. Første del av prosjektet ble presentert i april.

• Nordmenn flest har høy tiltro til de viktigste politiske institusjonene.
• Men blant dem som ikke stemmer synker tilliten.

Idealet er at de folkevalgte skal speile befolkningen best mulig, ifølge forskningsleder Signe Bock Segaard.

Kjenner seg ikke igjen

Men de med lavere utdanning har ikke mange politikere å kjenne seg igjen i. Det kan påvirke tilliten til det politiske systemet.

For det er gjerne personer med høyere sosial status og utdanning som blir valgt til politiske verv.

– Det tyder på at velgerne legger vekt på politisk erfaring hos dem de stemmer på. Og det finner man kanskje hos dem med litt høyere sosioøkonomisk status, sier Segaard.

10-14 prosent av alle nordmenn med stemmerett stemmer aldri ved valg. Det er særlig dem med lav utdanning og liten tilknytning til arbeidslivet som har lav tillit til det politiske systemet.

Bekymrer kommunalministeren

Kommunalministeren uroer seg over utviklingen som beskrives i rapporten.

– Det er ikke et problem at 10-14 prosent av befolkningen ikke stemmer. Det er et problem at det er de samme 10-14 prosentene som aldri stemmer. Det betyr at det er en gruppe med mennesker som vi ikke klarer å nå ut til, sier Astrup.

Han mener det er avgjørende at den delen av befolkningen som ikke har noe forhold til politikken ikke blir større.

– Tilliten til enkeltpolitikere kommer og går. Men tilliten til at de demokratiske institusjonene er der for oss som bor i dette landet er utrolig viktig. Ikke minst nå som vi står midt oppi en pandemi er tilliten til institusjonene våre avgjørende, sier Astrup.

Trakk seg

Ifølge Astrup har politikere et særlig ansvar for å styrke tilliten, blant annet ved å jobbe mot hatretorikk og endre det politiske ordskiftet. Men det er også avgjørende hvem som blir politikere, mener Astrup.

Og akkurat det har også Solveig Skaugvoll Foss (SV) vært opptatt av.

I sommer trakk hun sitt kandidaturet fra nominasjonsprosessen i Oslo SV. Hun ønsket å tre tilbake fordi hun håpet Marian Hussain heller skulle få plassen.

Som innvandrerkvinne bidrar Hussain til større mangfold blant SVs nominasjoner til Stortinget. Men de fleste partier har en lang vei å gå, mener Foss.

– Det første er kanskje å innse hvor viktig det er for demokratiet at man har ulike typer politikere, sier hun.

Hussein er også opptatt av at politikken trenger mer mangfold.

– For at noen skal kunne ta makt, må noen ta et steg tilbake, og være villig til å gi fra seg makt. Vi må være villige til å snakke om det.

Paradokset

Men ifølge rapporten foretrekker de fleste velgerne politikere som ligner andre politikere.

De foretrekker kandidater med høy utdanning, som er middelaldrende og kvinner fremfor menn. Ikke-religiøse foretrekkes fremfor kristne, som igjen foretrekkes fremfor muslimer.

– Hva bør politikerne gjøre?

– De politiske partiene har en viktig oppgave i å vise frem et mangfold av kandidater. Det er en oppgave som ikke ett enkelt parti kan gjøre alene, men som det politiske systemet må jobbe med over tid, sier Astrup.