En analyse fra Oslo economics viser at kreftsykdom koster det norske samfunnet 40 milliarder kroner i året.
17–18 milliarder går til kostnader i helsetjenesten, og et lignende beløp i tapte arbeidsinntekter. I tillegg kommer blant annet verdien av det familien bidrar med (se fakta).
– Tallet kommer til å øke, fordi flere blir gamle og får kreft. Kostnadene vil øke sammen med nye behandlingsmuligheter, sier professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen til NRKs Dagsnytt Atten.
Han er assosiert partner i Oslo economics, og har regnet på kreftkostnadene.
Varsler skatt på 50–60 prosent
Kreft er på vei forbi hjerte- og karsykdom som den vanligste dødsårsaken i industrialiserte land. Samtidig lever stadig flere med en kreftsykdom.
Kristiansen mener samfunnet må være forberedt på en nærmest eksplosiv økning i helsekostnadene når stadig flere blir eldre.
– Jeg forstår ikke hvordan vi innen rammene av et offentlig helsevesen skal klare å finansiere det, advarer Kristiansen, før han legger til:
– Det er gjort beregninger i Statistisk sentralbyrå (SSB) som tyder på at skattesatsene i gjennomsnitt må opp på 50–60 prosent i 2060 for å finansiere den utviklingen vi er inne i.
Tallene til SSB gjelder økte kostnader ved hele den aldrende befolkningen, ikke bare kreftkostnadene.
4/5 av legemidler er til kreft
Ifølge Legemiddelverket er 80 prosent av nye legemidler til behandling av kreft.
– Pasienter og pårørende er veldig godt informert om nye medisiner, sier leder Stein H. Sundstrøm i Norsk onkologisk forening, en forening for alle kreftleger i Norge.
Dermed øker presset mot myndighetene for at kostbare medisiner skal tas i bruk.
– Norsk kreftbehandling er en suksesshistorie. For 20 år siden overlevde 50 prosent, i dag ligger vi nærmere 70 fordi vi har fått bedre behandling. Men det er et veldig dilemma fordi det koster mye penger, sier Sundstrøm.
Resultatet kan bli at bare de rike får tilgang til kostbar behandling.
– Vi ser i dag at nye, dyre medisiner tilbys på private sykehus. Det er starten på et todelt helsevesen, advarer Sundstrøm.
Ikke bekymret
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) er mer optimistisk med tanke på fremtiden.
– Vi er innstilt på å gjøre endringer i helsevesenet. Samtidig bruker vi mer penger hvert år. De nye legemidlene kan også gjøre at man lettere kan behandle pasienter på en mer effektiv måte, tror han.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) i helse- omsorgskomiteen på Stortinget er bekymret.
– Vi må se det positive i utviklingen, og hvor mye lenger folk kan være aktive, påpeker Grung.
