Hopp til innhold

Ny rapport: 250 nye ungdommer registrert i miljøet rundt Oslo S

Leder i Uteseksjonen melder bekymring: – Kort vei til det verste rusmiljøet.

Ungdom Oslo s

I 2018 sendte uteseksjonen 68 skriftlige bekymringsmeldinger til lokale barneverntjenester. 55 av disse har vært på ungdommer med tilknytning til ungdomsmiljøet på Oslo sentralstasjon.

– Det som er mest bekymringsfullt og svært alvorlig er at mange av disse 250 mindreårige også er observert i det åpne rusmiljøet på Vaterland, sier leder for Uteseksjonen i Oslo kommune, Børge Erdal til NRK.

Miljøterapaut Jonas Chabchoub er utdannet barnevernspedagog, og har jobbet ute i gatene i Oslo i flere år. Da han så nye, unge ansikter utenfor Oslo S i fjor, begynte han å kartlegge hvem de nye ungdommene var og hvor de kom fra i oppdrag fra Uteseksjonen.

I rapporten «Unge på Oslo S- kartlegging av mindreårige i et ungdomsmiljø» viser han til 249 registrerte ungdom under 18 år. 125 jenter og 124 gutter.

153 av dem har Uteseksjonen aldri sett der tidligere. De kommer fra østlige bydeler i Oslo, «stor - Oslo» og fra andre byer.

Felles for de fleste, er at de kommer fra det Uteseksjonen kaller «levekårsutsatte familier», og mange har flerkulturell bakgrunn.

Uteseksjonen

Miljøterapaut Jonas Chabchoub og Elise Duus Molven.

Chabchoub forteller at de må gå gjennom en hel liste med etterlyste før de går ut i byen.

– Det varierer fra fire-fem til 15-20 etterlyste, sier miljøterapeut Elise Duus Molven i Uteseksjonen i Oslo.

Hun jobber oftest med rusmisbrukere i alderen 18-25 år og forteller at de oftest befinner seg i områder rundt Storgata og Brugata midt i Oslo sentrum.

I Storgata ligger også Sprøyterommet som drives av Velferdsetaten i Oslo kommune, der heroinister kan få rene sprøyter, og ansatte passer på at de ikke tar overdoser når de injiserer narkotika.

Med kjærlighet i sekken

NRK tar turen til sentrum sammen med miljøterapautene Molven og Chabchoub fra Uteseksjonen for å snakke med mindreårige.

Det første som møter dem er en gjeng som sitter på trappa utenfor Sprøyterommet i Storgata. En røyker heroin, en drikker øl og en drar opp buksebeina for å vise oss sprøytearrene.

Vi er ikke kommet fram til Oslo S før en guttegjeng på 10-15 stykker samler seg rundt oss.

– Har dere sånn kjærlighet?

– Ja, jeg har, svarer Molven og åpner sekken som er full av motgift mot overdoser, folie til heroinrøyking, skjemaer for å få lagt inn rusmisbrukere på akuttavrusning og kjærlighet på pinne.

Kjærlighet på pinne

Elise Duus Molven har alltid med kjærlighet på pinne når hun skal ut for å snakke med ungdommene.

Guttene sier de er fra Furuset, Romsås og Stovner. Den yngste er 13. Den eldste 15. Den yngste sier han aldri har vært her før. De andre har vært her før og sier de kommer hit fordi det er god stemning og fine folk her.

Flere kommer til. En etnisk norsk gutt fra Bærum lurer på hva vi driver med. Når han skjønner at NRK er med Uteseksjonen på jobb, forklarer han at han vet det ikke er et godt sted å henge.

– Men hvis noen sier Oslo S på melding, da veit du du må hit.

– Hva tenker du på da? spør Chabchoub.

– Slåsskamp, svarer gutten.

Både Uteseksjonen og de øvrige i hjelpeapparatet i hovedstaden frykter at de sårbare mindreårige skal havne i det åpne rusmiljøet på Vaterland.

En 15-åring fra østkanten forteller at han pleide å henge mye på Oslo S, men at det egentlig er en tilfeldighet at han er her nå.

– Hvorfor pleide du å vanke her?

– Fordi jeg hadde mange venner som pleide å henge her, og det påvirket meg, forteller gutten.

Ungdom

Gutt (15) forteller om ungdomsmiljøet utenfor Oslo sentralbanestasjon

– Tilslutt så var det noen som brydde seg om meg og rådet meg om å slutte å henge her. Det er mye dritt her. Ungdom starter med å røyke, og går over til narkotika og flere ting som gjør at politiet bekymrer seg. Og når politiet kommer, da blir det dårlig for familien også, sier 15-åringen, før han og kompisen forsvinner bort fra Oslo S.

Flere av de ungdommene vi snakker med sier at de ikke drikker alkohol. Men når de snakker om at de begynner å røyke her, så mener de ikke tobakk. De snakker om hasj.

En 14-åring fra Bærum kommer mot oss sammen med venninnegjengen, og vil ha en kjærlighet fra Uteseksjonen.

– Hvor ofte kommer du hit?

– Nesten hver dag. Jeg pleier å stå her og snakke med venner, møte nye folk, men vi lager ikke noe bråk, altså.

Chabchoub får telefonen fra Uteseksjonen om at en av de etterlyste har vært på legevakta. Han har blitt knivstukket i hånda, men stukket av.

– Hvis vi finner han, skal han raskt inn igjen, sier Chabchoub.

Uteseksjonen og de øvrige i hjelpeapparatet i hovedstaden frykter at de mindreårige skal havne på det åpne rusmiljøet på Vaterland.

Bekymringsmeldinger

I løpet av 2018 sendte uteseksjonen 68 skriftlige bekymringsmeldinger på mindreårige til lokale barneverntjenester. 55 av disse har vært på ungdommer med tilknytning til ungdomsmiljøet på Oslo sentralstasjon.

– Det jeg ble mest overrasket over, er at de mindreårige ned i 13-14 års alderen forteller at de ikke har tillit til hjelpeapparatet, og at de søker hjelp hos venner hvis de har problemer med noe, sier Chabchoub.

– Mange ungdommer forteller historier og myter om barnevernet. Og mange nevner også at de ikke vet hva barnevernet tåler før de blir plassert på institusjon eller tatt vekk fra sine foreldre, forklarer Chabchoub.

Lederen for Uteseksjonen Børge Erdal forteller at de prøver å unngå at det blir et større problem.

– Det er vår jobb å være ute å snakke med ungdommene. Vi må koble på de lokale hjelpetiltakene så vi kan hindre en skeivutvikling så tidlig som mulig, sier Erdal.

AKTUELT NÅ