Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) har i en ny rapport undersøkt soningsforholdene for innsatte i Norge, og da særlig innsatte som har et vern etter norsk diskrimineringslovgivning og FNs konvensjoner.
Ombudets vurdering er at situasjonen for utsatte grupper i norske fengsler er alvorlig, og at både kvinner og andre utsatte grupper kommer systematisk dårligere ut enn det som er majoritetsgruppen av norske innsatte.
– Rapporten viser at mange fanger som er blant det vi kaller «minoritetsfanger» har et dårligere tilbud enn normalfangen. De får dermed en strengere straff og blir dårligere tilpasset det å komme tilbake til samfunnet, sier Bjurstrøm.
– System for hvite menn
Det soner til enhver tid om lag 180 kvinner i norske fengsler, om lag seks prosent av det totale antallet innsatte. Kvinnene soner i fire rene kvinnefengsler, i tillegg til å være spredt ut i egne avdelinger i et titalls andre fengsler.
Ifølge rapporten sitter kvinner oftere isolert og med strengere restriksjoner enn menn. De stenges også ute fra rehabiliteringstilbud og risikerer trakassering.
Bjurstrøm mener noe av grunnen til at kvinner i fengsel får et dårligere tilbud, er at de er en liten gruppe, og at det derfor ikke blir satt av nok ressurser til å ivareta deres interesser på samme måte.
– Jeg har hatt en veldig god samtale med en fange, som forteller at man må være veldig ressurssterk for å kunne kreve rettighetene sine i et fengsel. Veldig mange kvinner som sitter i fengsel har vært utsatt for seksuell overgrep. Mange har psykiske problemer og da blir de tapere i et system som egentlig er lagt opp for hvite menn, sier Bjurstrøm.
- Les også:
- Les også:
– Kvinner flinkere til å ta vare på kvinner
Fangen Bjurstrøm snakker om er dømt til 13 års fengsel. Hun sonet tidligere i et fengsel med en kvinneavdeling, der mennene var i flertall. I dag soner hun i Bredtveit kvinnefengsel i Oslo.
Kvinnen, som ønsker å være anonym, sier til NRK at kvinner i fengsel ofte blir neglisjert og ikke får det samme aktivitetstilbudet som menn. Selv fikk hun ikke tilbud om rusmestring.
– Begrunnelsen for avslaget var at det ikke lot seg gjøre på grunn av fangesammensetningen. De kunne ikke bruke argumentet om at det fordi man er dame.
Hun forteller også kvinnene oftere ble innelåst enn mennene da hun satt i fengsel med innsatte av begge kjønn.
– Begrunnelsen fra fengselet var at vi låser dem inn på grunn av bemanning. Men det var alltid dameavdelingene som ble låst, sier den innsatte.
- Les også:
- Les også:
I Kriminalomsorgen erkjenner de at de har et stykke å gå før de kan gi et likeverdig soningstilbud for kvinner og menn.
–Vårt ønske er at det ikke skal være samsoning. Det som er dilemmaet er at det kan bli lenger vei til familie og nærmiljø for kvinnene, sier direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan til NRK.
Hun opplyser om at de i disse dager jobber med en egen kvinnestrategi, der de går igjennom hvordan man skal gi et bedre soningstilbud for kvinnelig innsatte.
- Les også:
- Les også: