NRK Meny

Ny politiundersøkelse feller en knusende dom: – Du føler deg hjelpeløs 17 mil unna

OPPDAL (NRK): En fersk undersøkelse viser at norsk politi ikke har tro på at Norge blir tryggere etter politireformen. I Oppdal kjenner politibetjent Geir Stenkløv på usikkerheten.

Tre av fire politifolk tror ikke den nye politireformen styrker lokalpolitiet.

BEKYMRET: Politibetjent i Oppdal, Geir Stenkløv, mener en patruljerende politibil er en dårlig erstatning for nedlagte lensmannskontor.

  • Fersk undersøkelse viser at to av tre i politiet ikke tror Norge blir tryggere etter politireformen
  • Fire av fem tror ikke politiet kommer tettere på publikum

– Som politi har du bestandig et hjerte for å hjelpe og være til stede. Men du er ikke til stede når du er 17 mil unna. Da føler du deg ganske hjelpeløs, sier politibetjent Geir Stenkløv.

Stenkløv er ikke alene om å være bekymret for lang utrykningstid. Norges største uavhengige politimagasin, Politiforum, som gis ut av Politiets Fellesforbund, sendte i januar ut en undersøkelse til 15.000 av forbundets medlemmer.

Rundt 6000 politifolk fra hele landet svarte på undersøkelsen, og dommen er knusende.

  • Blant annet er 72,9 prosent av dem som har svart «helt uenig» eller «delvis uenig» i at «reformen vil bedre responstiden»

Laster innhold, vennligst vent..

Per-Willy Trudvang Amundsen (Frp) overtar som justis- og beredskapsminister.

DEBATT: Se debatt mellom justisminister Per-Willy Amundsen og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på Politisk kvarter kl 07.45

– Utrykning føles tungt

Tilbake i Oppdal kjører Geir Stenkløv politibil gjennom hjemstedet. Noen mil lenger nord ligger nabokommunen Rennebu – ett av 130 lensmannskontorer i landet som er vedtatt nedlagt som en del av den såkalte «nærpolitireformen».

Lensmannskontoret i Oppdal har vaktsamarbeid med kommunene Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros, hvorav Røros, Midtre Gauldal og Oppdal har lensmannskontor.

Laster kart, vennligst vent...

Dersom det er Oppdal som har vaktansvaret en kveld, og det smeller i Røros, må Stenkløv kjøre 17 mil før han kommer til stedet.

– Utrykning opp dit kan føles tungt. Du skjønner at ting ofte er ferdig innen du kommer fram, sier han.

– Ikke bra

Slik var det også før politireformen, men det hjelper Stenkløv lite. Nærpolitireformen gjør ikke de lange avstandene kortere, snarere tvert imot.

– Det føles ikke bra når man ikke er der når du trengs.

Politiforums undersøkelse viser at det er flere politibetjenter rundt om i landet som sitter med den samme følelsen:

  • 65,2 prosent av dem som har svart er «helt uenig» eller «delvis uenig» i at «Norge blir et tryggere samfunn etter reformen»:
Laster innhold, vennligst vent..
  • 85,2 prosent av dem som har svart er «helt uenig» eller «delvis uenig» i at «politiet vil komme tettere på publikum etter reformen»:
Laster innhold, vennligst vent..

Avfeide statistikk

Disse tallene er i stor grad sammenfallende med en undersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen i fjor sommer.

Den gangen mente bare 19 prosent av de ansatte i politiet at politireformen vil føre til bedre bekjempelse av kriminalitet, og kun 13 prosent mente den vil bidra til at politiet blir mer synlig og tilgjengelig.

Bare 13 prosent svarer ja på om de tror politiet vil bli synlig, og tilgjengelige slik politireformen hadde som mål.

DÅRLIG NYTT: I januar presenterte NRK tall fra juni som viste at kun 13 prosent av de ansatte i politiet mener reformen vil bidra til at politiet blir mer synlig og tilgjengelig.

Da NRK konfronterte justisminister Per-Willy Amundsen med tallene i januar, svarte han at undersøkelsen «ikke på noen som helst måte» er en evaluering av hvordan politiet opplever gjennomføringen av reformen.

– Dette var før vi begynte å gjennomføre reformen, så egentlig er dette en ganske intetsigende undersøkelse.

Per-Willy Trudvang Amundsen (Frp) overtar som justis- og beredskapsminister.

– INTETSIGENDE: I slutten av januar måtte justisminister Per-Willy Amundsen svare på en undersøkelse fra i sommer som slaktet reformen.

– Logisk brist

Men de ferske tallene innhentet fra Politiforum viser altså at skepsisen er like stor i dag, som for et halvt år siden.

Politibetjent Stenkløv understreker at det er for tidlig å felle en dom over reformen, og er positiv til mer kursing og høyere krav. Likevel kjenner han seg godt igjen i undersøkelsen han selv svarte på.

– Det er en logisk brist å legge ned lensmannskontor og tro det kan bli erstattet med en politibil. Et lensmannskontor er mer enn et skilt på veggen. Et gjensidig tillitsforhold bygd opp over tid er ikke noe man får ved å kjøre en politibil gjennom sentrum, sier han.

1250 kommentarer

I tillegg til å svare på direkte spørsmål i undersøkelsen, kom respondentene også med hele 1250 utdypende kommentarer til reformen. Noen er positive til at politiet skal reformeres, andre sier at de vil avvente til reformen er i mål, men i hovedsak er kommentarene preget av misnøye.

Svarene vitner om liten tiltro til at politireformen vil nå målene nedsatt av Politidirektoratet, som blant annet har lovet at:

  • Nærpolitireformen skal gi et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi.
  • Færre lensmannskontor skal frigi tid og ressurser til politiets kjerneoppgaver: forebygging, etterforskning og beredskap.

Den lave tilliten vedvarer altså, og det til tross for at en fersk gjennomgang fra Politidirektoratet viser at responstiden er stabil og delvis redusert fra 2015, og at 11 av 12 distrikter innfrir alle kravene.

– En stor bløff

I klare vendinger kritiseres likevel reformen for å være en «fjernreform», ikke «nærreform», for å være et innsparingstiltak som gir dårligere kvalitet, og for å være en toppstyrt prosess som ikke har lyttet til de ansatte:

Det er en stor bløff å kalle dette en nærpolitireform. Det er en fjernpolitireform som øker avstanden til dem vi er her for.

En annen oppsummerer reformen på følgende måte:

Dette kommer til å bli det største mageplasket i norsk politis historie. Etaten påføres skade som det vil ta årtier å gjenopprette.

For en tredje førte reformen til at han eller hun sa opp jobben:

Jeg har valgt å slutte i politiet. I all hovedsak på grunn av reformen og ingen tro på bedring av tjenesten eller arbeidshverdagen.

Organiserig av politidistrikter, Sigve Bolstad: Forbundsleder

BEKYMRET: Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, ber politidirektoratet se på nye løsninger.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er bekymret over tallene i undersøkelsen.

– Skulle det vise seg at publikum ikke opplever at politiet kommer nærmere, så er ikke dette en nærpolitireform. Her må både justispolitikere og Politidirektoratet lese gjennom det som framkommer, og se om det er en annen måte dette kan gjøres på, sier han.

– Tar på alvor

Ifølge Politidirektoratets framdriftsplan er det først i årene 2018–2020 at effektene virkelig vil slå inn, og kvaliteten og effektiviteten i polititjenesten vil økes «vesentlig».

Politidirektoratets Håkon Skulstad leder prosjektet «Nye politidistrikter», og lover at reformen vil ha ønsket effekt.

– Vi er kjent med skepsisen, og vi tar den på største alvor. Men når vi får jobbet videre med reformen, så tror vi responstiden til å gå ytterligere ned, sier leder for prosjektet «Nye politidistrikter», Håkon Skulstad.

Håkon Skulstad, Politidirektoratet

BER OM TÅLMODIGHET: Håkon Skulstad, leder for prosjektet «Nye politidistrikter», peker på at det har vært en positiv utvikling i utrykningstid.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det tror ikke polititjenestemennene?

– Nei, nå er det slik at vi måler responstiden, og vi ser at den har gått ned.

– Men det var i 2016?

– Det var en positiv utvikling fra 2015, og vi tror den vil gå ytterligere ned, sier Skulstad, og legger til at det er utrykningstiden fra patruljebilen, ikke lensmannskontoret, som er viktig:

– Beredskapen vi yter blir bestemt av hvor mange patruljer vi har, og hvor patruljene er når de får oppdraget, ikke fra kontoret. Det er politipatruljens tilstedeværelse som bestemmer.

Skulstad innrømmer likevel at politiet står overfor utfordringer.

– Folk flytter til de større byene, og færre bor i grisgrendte områder. Da er det en utfordring å både sikre flere ressurser i sentrumsområdene og samtidig beholde beredskapen lokalt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger