Høyre får svi, mens velgerne formelig strømmer til Frp, etter at Siv Jensen ledet sistnevnte ut av regjeringskontorene og tilbake i opposisjon for to uker siden.
Frem fra 10,3 prosent til 16 prosent oppslutning er den foreløpige fasiten for Frp, ifølge NRK og Aftenpostens partibarometer for februar.
– Dette er nok en hyggelig måling som jeg tror bekrefter bildet av at den regjeringen vi var en del av var blitt for grå, kjedelig og ugjenkjennelig for velgerne. Dette er veldig bra, men det er lenge igjen til Stortingsvalget, så vi må jobbe knallhardt hver eneste dag, sier Siv Jensen til NRK.
For Erna Solbergs parti peker pilene motsatt vei. Høyre ramler 4,1 prosentpoeng fra 22,4 til 18,3 og er denne målingens store taper.
Både posisjonen som landets nest største parti, og som største parti på borgerlig side er nå reellt truet. Av henholdsvis Senterpartiet og Frp.
– Jeg mener dette er en for dårlig meningsmåling for Høyre, og vi skal slåss for å komme oss opp fra dette nivået. Så skulle jeg også ønske at Frp fortsatt satt i regjering, for da hadde det jo sett bedre ut nå som de går frem. Totalt sett styrker jo borgerlig side seg på denne målingen, sier Erna Solberg til NRK.
- Les Lars Nehru Sands analyse: Solberg tvinges ut i spagaten
Tidenes minst populære regjering
Dersom denne målingen hadde vært et valgresultat ville de tre regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF samlet fått 26 prosent oppslutning og 41 mandater (representanter) på Stortinget.
Det er færre enn Høyre fikk alene ved sist stortingsvalg, og milevis unna flertallsgrensen på 85 selv med støtte fra Frps 28 mandater (ville gitt 69 totalt).
41 mandater er også færre enn selv den historisk svake mindretallsregjeringen Bondevik 1 (KrF, Sp og V) styrte på grunnlag av. Sentrumsregjeringen som kom til makten i 1997 hadde bare 42 representanter på Stortinget i ryggen, men holdt likevel i to og et halvt år.
Høyres store fall
Målingen viser ellers at styrkeforholdet mellom Høyre og Frp er i voldsom endring. For første gang på flere år er det nå reell kamp om å være størst på borgerlig side.
På denne målingen skiller kun 2,3 prosentpoeng Høyre og Frp. I forrige måned skilte det 12,1 og for bare ett år siden var Høyre nesten 15 prosentpoeng større enn Frp på NRKs målinger.
På spørsmål om dette er en utvikling som bekymrer henne, starter Erna Solberg svaret sitt med ja:
– Ja, dette er et for dårlig resultat for oss. Vi ønsker oss et bedre og sterkere resultat. Det skal vi slåss for og det tror jeg at vi skal få til, sier Erna Solberg.
Samtidig sier hun at hun ikke er opptatt av å demme opp for Frps vekst. Det viktigste målet er tross alt fortsatt borgerlig flertall etter valget i 2021.
– Vi skal fremover finne politikk som gjør at folk kjenner igjen Høyre, men også politikk som gjør at KrF, Venstre – og Fremskrittspartiet – får vist frem sin politikk i Stortinget, sier Solberg.
Frp + Senterpartiet = Rekordstort
Bildet NRK og Aftenpostens februarmåling tegner, er at de tradisjonelle styringspartiene – som Ap og Høyre – sliter, mens partier som Senterpartiet og Frp styrker seg.
Begge blir fra tid til annen omtalt som populistiske av sine politiske motstandere.
Til sammen har Senterpartiet og Frp 33,3 prosent på denne målingen, det er den høyeste summen de to partiene har hatt på NRKs målinger på over ni år. Den gang var Frp vesentlig større, mens de nå er jevnstore.
Statsministeren drar på det når NRK spør om hun har tanker om at disse partiene står så sterkt.
– Nei, jeg tror ikke jeg vil legge de sammen heller på den måten, og si at det på en måte er naturlige fellestrekk, sier Solberg og smiler.
– Er de ikke populistpartiene da?
– Nei, altså, jeg har ikke behov for å putte den merkelappen på partier. Jeg opplever at begge de to har kanskje en politikk hvor de av og til er litt opptatt av å svare på de spørsmålene folk akkurat nå er opptatt av. Der er vi i Høyre opptatt av både å gjøre det, men samtidig også sørge for at vi har en langsiktighet i politikken vår. Men jeg har samarbeidet altså så godt med Frp i regjering så lenge, at der vet jeg at der klarer vi å finne en god felles plattform.
Veien åpen for Ap+Sp+SV+noe
Partibarometeret for februar viser et overveldende ikke-borgerlig flertall, men med både Rødt og Miljøpartiet de Grønne over sperregrensen, kunne ikke de en gang så gode rødgrønne vennene Ap, Senterpartiet og SV regnet med å få styre alene om dette var valgresultatet.
Ap er nest etter Høyre partiet som faller mest fra forrige måned, og har sammen med Sp og SV 84 mandater. Ett unna flertall.
Dermed måtte Jonas Gahr Støre i tillegg ha forhandlet med enten Rødt, MDG eller hypotetisk sett KrF eller Venstre for å få flertall bak seg og en ny regjering.
– Hvorfor klarer ikke Ap å få noen effekt ut av regjeringsrotet?
– Nja, bildet er jo at velgerne ønsker et skifte. Den sittende regjeringen har ikke flertall, verken før eller etter at Frp gikk ut, og det er vår jobb å samle oss om de viktigste sakene, svarer Jonas Gahr Støre da NRK møter ham tirsdag ettermiddag.
Etter en påfølgende oppramsing av Aps viktigste saker oppsummerer Støre:
– Det er et flertall for skifte, og det er et godt utgangspunkt for oss.