E-tjenesten

Kina avviser etterretning

Den kinesiske ambassade mener at norske etterretningstjenester hausser dem opp som en etterretningstrussel, uten at det finnes faktagrunnlag.

I årets trusselvurdering seiler Kina opp som en betydelig etterretningstrussel i rapporten fra etterretningstjenestene, som ble lagt frem i går.

Søndag skrev NRK at PST nå advarer om at Kina kan bruke sivile fartøy for etterretningsformål, og at dette er en del av trusselbildet Norge nå står overfor.

Den kinesiske ambassaden avviser også dette.

– De relaterte anklagene er en stigmatisering av normalt samarbeid og utveksling mellom Kina og Norge, skriver presseavdelingen ved ambassaden til NRK.

Ambassaden peker på at Norges utenriksminister Espen Barth Eide nylig var på besøk i Kina.

– Vi håper at forholdet og folks utveksling mellom Kina og Norge ikke vil bli forstyrret av unødvendig «støy», men fortsette å utvikle seg jevnt og sunt, skriver ambassaden til NRK.

Kan bli mer utsatt for press

Russere i Norge, eller folk med familiær tilknytning til Russland, kan bli mer utsatt for press og rekruttering fra russisk etterretning.

Dette kommer fram i PSTs nasjonale trusselvurdering for 2024 som nylig er lagt fram.

Nordområdene er i en særstilling for russisk etterretning. Svalbard og grenseområdene i Finnmark er av særlig stor strategisk betydning for Russland, mener PST.

E-tjenesten: – Russland står sterkere i krigen nå enn for et år siden

E-tjenesten mener vi må være forberedt på en militær trussel fra Russland, men sier det avhenger av hvordan det går i krigen i Ukraina.

– Russland står sterkere i krigen nå enn for et år siden, og er i ferd med å tilrive seg et overtak, sier E-tjenestens sjef Nils Andreas Stensønes mandag.

Norges hemmelige tjenester koster 50 prosent mer

Budsjettene til Norges tre hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år, skriver Bergens Tidende

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent.

Pengene finansierer rundt 3300 årsverk i de hemmelige tjenestene, skriver avisa. I tillegg brukes det store summer på å overvåke reisende ut av og inn i Norge.

Det er særlig teknologisk avansert overvåking som driver opp kostnadene, i kombinasjon med krigen i Ukraina, mener seniorforsker Karsten Friis på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– De teknologiske løsningene som må til for å drive etterretning med avanserte systemer er kostnadsdrivende, selv om jeg ikke har konkret kunnskap om E-tjenestens budsjetter, sier Friis.

PST er åpne om hvor mange de har på lønningslisten. Det dreier seg om rundt 1050 ansatte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har rundt 350 ansatte, opplyser de selv ifølge NTB.

Matapours forsvarer støtter ekstern gransking av E-tjenesten

Advokat Marius Dietrichson mener i likhet med Oslo pride at det bør opprettes en uavhengig gransking av E-tjenesten etter terrorangrepet i Oslo i fjor sommer.

– En uavhengig gransking støtter jeg så klart. Men den vil måtte komme etter den politietterforskningen som nå pågår. Jeg har nemlig for en tid tilbake bedt politiet om å etterforske Etterretningstjenesten for sin medvirkning i saken, sier forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour (43), advokat Marius Dietrichson, til NTB.

Matapour er siktet for terrorhandling utenfor to utesteder i Oslo natt til 25. juni, der to menn ble drept og mange såret. Tre andre menn er siktet i saken, deriblant Arfan Bhatti. (NTB)