En ny IA-avtale ble signert av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og partene i arbeidslivet tirsdag.
Dagens IA-avtale er signert er signert av kun 30 prosent av privat sektor. Det betyr at de virkemidlene som er i avtalen ikke er tilgjengelige for en stor del av norsk arbeidsliv.
Hauglie sier at den nye avtalen, som skal gjelde fra 1. januar 2019 til 31. desember 2022, nå vil gjelde for hele arbeidslivet og med virkemidler som treffer alle.
Statsråden presenterte den nye avtalen tirsdag og sa at prosessen ikke har vært lett, og mener at den nye avtalen vil være mer effektiv enn den tidligere.
– En rekke av virkemidlene vil være generelle og tilgjengelige for hele arbeidslivet. Noen av virkemidlene blir mer bransjespesifikke. Så denne avtalen blir mer spisset og målrettet enn det dagens avtale er, sa Hauglie.
– I sum føler jeg at denne avtalen vil bli mer effektiv der ute på den enkelte arbeidsplass.
Foreslår utvidet egenmelding for alle bedrifter
Alle bedrifter i Norge får dermed tilgang på virkemidlene og ressursene i avtalen, dersom de oppfyller visse vilkår. Men de må ikke forplikte seg på samme måte som dagens IA-bedrifter må. Ingen bedrifter er lenger dedikerte IA-bedrifter i den nye avtalen.
(Se alle virkemidlene som partene har foreslått i den nye avtalen i faktaboksen til høyre)
Blant virkemidlene som partene er enige om er at virksomheter som i dag har utvidet egenmelding «kan og bør fortsette med det».
Partene oppfordrer hele arbeidslivet til å ta i bruk ordningen med utvidet egenmelding, og foreslår i tillegg at denne muligheten for fleksibilitet kommer tydeligere frem i folketrygdloven.
Det blir også foreslått at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Det innebærer at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.
Den utvidede egenmeldingen innebærer at ansatte selv kan melde seg syke i åtte dager sammenhengende og inntil 24 dager totalt i året uten bekreftelse fra lege.
Sykelønnen fredes, men kan diskuteres
IA-avtalen, som reforhandles hvert fjerde år, løper ut ved årsskiftet, og har som mål å redusere sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet.
Partene er enige om to nasjonale målsettinger i den nye avtalen:
- Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
- Frafallet skal reduseres.
Sykelønnen fredes også i fire nye år, slik arbeidstakerorganisasjonene krevde. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er fornøyd med å ha fått avtalen som sikrer sykelønnsordningen i fire år, og mener det er viktig for landets arbeidstakere.
– Dermed sikrer vi full lønn under sykdom i hele avtaleperioden, samtidig som vi videreformidler virkemidlene for å få sykefraværet nedover. Det er viktig for landets arbeidstakere å sikre tryggheten for sykelønnsordningen, sa han.
Men det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.
Selv om den fredes i fire år, skal sykelønnsordningen likevel diskuteres. Det skjer allerede neste år mellom partene etter at et ekspertutvalg har levert en rapport.
Det er Virke godt fornøyd med.
– Virke har gått i front med krav om å få diskutere sykelønnen. Derfor er det et viktig gjennomslag at avtalen åpner for endringer i sykelønnsordningen og peker på at prosessen kan starte allerede i 2019, sa administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.