Hopp til innhold

Ny forvirring om Hijab

KOMMENTAR: Stoltenberg har aldri konkludert i saken. Likevel har han og regjeringen ikke imponert i sin håndtering av saken, skriver NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.

Video nsps_upload_2009_3_4_7_55_4_1109.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

I dag skriver VG at «Jens sa ja til hijab». Dette er ikke riktig. Regjeringens konferanse 29. januar åpnet for å ta «religiøse hensyn» og endre politiuniformsreglementet.

Det ble satt i gang en prosess, der ulike instanser skulle komme med innspill, og regjeringen hadde ikke konkludert.

Dette har skjedd i hijab-saken

  • I september 2008 ber Kelteoum Hasnaoui Missoum fra Sandnes i et brev til justisdepartementet om lov til å bruke hijab under utdanning ved politihøgskolen og senere i politiet.
  • Departementet ber Politidirektoratet om en uttallelse som sendes 11 november fra politidirektør Killengreen med positiv innstilling til forespørselen fra Sandnes-kvinnen: Departementet om politiets uniformsreglement
  • Politidirektøren begrunnet sitt standpunkt med behovet for å rekruttere bredere til politiet,og at det må være overordnet hensynet til en streng praktisering av en nøytral politiuniform.
  • I januar 2009 anbefaler justisdepartementet og Knut Storberget å endre uniformsreglementet og tillate bruk av religiøst hodeplagg.
  • Saken ble så drøftet i en regjeringskonferanse 29. januar, men der ble konklusjonen endret. I protokollen fra dette møtet blir det sagt at regjeringen er innstilt på å endre uniformsreglementet for å ta ”religiøse hensyn”. I selve møtet kom det fram motforestillinger mot hijab og formuleringen fra Storberget om ”religiøst hodeplagg” ble ikke fulgt opp. Det ble så sendt et brev fra justisdepartementet til politidirektoratet der de ble bedt om å komme med forslag til hvordan uniformsreglementet kunne endres for å ta religiøse hensyn. Se brev: POD om hijab og uniform
  • Justisdepartementet sendte noen dager før dette, 4. februar kl 15.11 ut sin famøse pressemelding om hijab-saken. Dette skjedde etter henvendelser fra Stavanger Aftenblad som lenge hadde bedt om innsyn i brevet fra politidirektoratet, og da Killengreens positive standpunkt ble kjent for avisen, ba de departementet om en redegjørelse for hva som skulle skje videre. Departementets kommunikasjonsdirektør Gunnar Johansen svarer avisen og publiserer så meldingen på departementets hjemmeside.
  • Det fatale her var at denne meldingen var en avskrift at departementets opprinnelige forslag til regjeringskonferansen 29/1, et regjeringsnotat,som altså hadde blitt avvist av regjeringen i mellomtiden. Det er verdt å understreke at et regjeringsnotat er et forslag, og et foreløpig standpunkt, som ofte endres.
  • Det oppsto så en opphetet offentlig debatt som endte med at justisministeren trakk tilbake hele forslaget om å ta religiøse hensyn ved å endre reglene for politiuniformen 20 februar.

Positivt signal

Det ville vært en svært alvorlig sak for regjeringen, om VGs påstand var dekkende.

Jens Stoltenberg og VG montasje

Montasje: Jens Stoltenberg og VG

Foto: INGOLFUR JULIUSSON / REUTERS

I så fall ville Stoltenberg ha ført både Storting og offentlighet bak lyset. Realiteten er at det ikke var fattet en endelig avgjørelse. Det som likevel er en reell debatt er hvorvidt regjeringens vedtak 29.01 ga så sterke føringer om å endre politiuniformen at det i praksis kan oppfattes som et positivt signal til hijab.

Det er likevel noe annet enn kategorisk å slå fast at regjeringen har konkludert.

Slett politisk håndverk

Det er likevel nok å kritisere regjeringen for. Den har utøvd meget slett politisk håndverk. For det første er det svært vanskelig å forstå at justisdepartementet og Storberget kunne konkludere positivt så tidlig om hijab.

Det var åpenbart ikke foretatt en grundig prosess der stortingsgrupper og andre ble trukket inn. Hadde det skjedd, ville en raskt ha funnet ut at det ikke var flertall for hijab i politiet i stortingsgruppene.

Det er også uforståelig at Storberget kunne fastholde at han ikke hadde konkludert i saken da han ble konfrontert med departementets pressemelding, siden departementet jo hadde anbefalt et ja til hijab.

Underlig behandling

Magnus Takvam

Magnus Takvam

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Selv om dette ble endret av regjeringen framstår det merkelig at Storberget ikke kunne si offenlig at han for sin del hadde en positiv innstilling til forslaget,men at man skulle gå flere runder før man konkluderte.

Det er også uforståelig at den feilaktige pressemeldingen ble liggende uendret på departementets hjemmeside i flere dager. Det gir næring til dem som vil tolke dette slik at regjeringen på det tidspunktet var positiv til forslaget.

Det er likevel ikke grunnlag for å slå fast at ”Jens sa ja til Hijab”. Det en etter min mening kan slå fast med bred penn er at det politiske håndverket i regjeringen var særdeles slett, og har gitt FRP og Høyre god politisk ammunisjon.

Les mer:

HVA MENER DU? SI DIN MENING!

AKTUELT NÅ