Forsker om gratis skolemat: Utjevner sosiale forskjeller

«Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat».

Nå kan Knutsen og Ludvigsens «Matpakkevise» fra 1970 vise seg å stemme. Fersk forskning viser nemlig at gratis brødmat servert på fat av skolen, utjevner sosiale forskjeller mellom elever.

Elever spiser sunnere med gratis mat

– De viktigste funnene er at vi faktisk for første gang viser at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene, virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere, sier Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder (UIA).

Undersøkelsen er gjennomført som en del av «Skolemat prosjektet», som undersøker i hvilken grad et daglig, sunt skolemåltid kan ha effekt på læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling.

– Mange har ment at gratis skolemat kan ha en utjevnende sosial effekt, men det har ikke eksistert norsk forskning som kan bevise det før nå, forteller Vik.

Tre klasser med 10–12-åringer har i ett år fått servert fat med gratis brød, pålegg, frukt og grønt som de har kunnet forsyne seg av i lunsjen.

– I tillegg til de tre klassene har vi hatt en kontrollgruppe med elever som har spist vanlig matpakke. Når vi sammenligner gruppene, virker tiltaket best blant de elevene som har foreldre med et lavt utdanningsnivå. Når de får gratis skolemat, spiser de sunnere enn tilsvarende elever som har med egen matpakke.

Gratis skolemat hadde imidlertid ingen innvirkning på elevene med høyt utdannede foreldre.

Politisk «matkamp»

Debatten om å bytte ut matpakka med gratis skolemat er i vinden før høstens kommunevalg. De politiske partiene har hatt vekslende standpunkt om hvordan og om en ordning skal innføres i Norge.

Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) har blant annet sagt at hun ikke ønsker å innføre gratis skolemat, men foreldrebetalt skolemat til omtrent 300–500 kroner i måneden.

• Les også: Magnus spiser gratis varm skolemat hver dag

Skolefruktordningen ble kuttet etter at Solberg-regjeringen tok over i 2013. Argumentet var at «ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak».

Arbeiderpartiet flagger på sin side høyt å gjeninnføre frukt og grønt og å innføre gratis skolemat til alle barn på grunnskolen.

Arbeiderpartiet: Dette er et fellesskapsansvar

– Forskningen viser at det å tilby et enkelt og sunt måltid betyr noe for de over 60.000 barna som ikke har med matpakke. Vi vet at mette barn lærer bedre og forstyrrer mindre. Et måltid er sosialt og bra for alle. De fleste land i Europa har skolemat, vi har det ikke. Det er det på tide at vi får til, sier leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre.

– Bør ikke kommunene få bestemme dette selv uten en statlig finansiert skolematmodell?

– Kommune og stat må samarbeide, spørsmålet er om dette er fellesskapsansvar? Jeg hørte en Høyre-mann sa at det finnes brød å kjøpe i butikken, men for noen er det ikke så enkelt. Jeg mener at fellesskapet har ansvaret for å si at et enkelt skolemåltid for alle er noe vi skal satse på. Dette er ikke veldig dyrt, det handler om et enkelt måltid som har veldig stor effekt.

– Det er regnet på at dette vil få en prislapp på 2,3 milliarder kroner, er ikke det dyrt?

– Vi får gå skrittvis fram, det er mange kommuner som allerede gir gratis skolemat, jeg har sett ulike typer herlig oppfinnsomhet rundt om i Norge. Skolens viktigste oppgave er læring, men også å være et sosialt sted der du kan lære, og skolemat fører til det.

.

Les også: Ap vil gi elevar gratis skulemat – prislapp: 2,3 milliardar kroner

Høyre: Det viktigste er bedre lærere

Høyre har i flere år uttalt at de ikke ønsker å ha statlig finansiert skolemat til elevene.

– Det er bra at forskning viser at elever kanskje spiser litt sunnere dersom de får gratis skolemat på skolen, samtidig vet vi at en av de største utfordringene til norsk skole er at mange barn mangler kvalifiserte lærere. Å styrke lærerne har vært Høyres viktigste satsing for å jevne ut sosiale forskjeller, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant og skolepolitisk talsperson for Høyre.

Hun presiserer at 97 prosent av alle barn på barneskolen har med matpakke hjemmefra.

– Det aller viktigste for å utjevne sosiale forskjeller er å ha en god lærer i klasserommet, derfor prioriterer vi det høyere. Jeg mener vi først og fremst må være opptatt av lærernes kompetanse og bedre spesialundervisning, sier Tybring-Gjedde.

– Tror du ikke det går an å få til begge deler?

– Jo, men når Arbeiderpartiet vil bruke 2,3 milliarder, er det penger som kunne gått til flere tusen nye lærer og bedre spesialundervisning. Skal vi bekjempe forskjellsskolen, kan vi ikke bruke de store utdanningspengene på mat, som 97 prosent har med seg hjemmefra.

Støre mener på sin side at Høyre setter det ene opp mot det andre.

– Med Arbeiderpartiets opplegg kan vi både ansette flere lærere, styrke spesialundervisning, og få til sunn skolemat til alle, sier Arbeiderparti-lederen.

Les også:

• Prislapp på Arbeiderpartiets gratis skolemat: 2,3 milliarder
• «Matmor» sørger for skolemat