Hopp til innhold

Regnet blir mer ekstremt – nå har forskerne funnet en ny forklaring

Regnrekorder smadres på alle kontinenter. Nå har forskere funnet ut at det ikke bare er mer regn som er årsaken.

En innbygger i en forstad til den australske byen Sydney ser nabolaget oversvømmes etter kraftig regnvær i mars.

En innbygger i en forstad til den australske byen Sydney ser nabolaget oversvømmes etter kraftig regnvær i mars. I løpet av drøye tre måneder fikk byen like mye regn som den vanligvis gjør på et helt år.

Foto: Muhammad Farooq / AFP
FILE PHOTO: A search and rescue team works with sniffer dogs to recover bodies in from the Mzinyathi River after heavy rains caused flooding near Durban

Redningsmannskaper bruker hunder i søket etter døde mennesker i Mzinyathi-elven i Durban, Sør-Afrika 19. april. Mer enn 400 personer mistet livet etter at et voldsomt regnvær førte til flom og store ødeleggelser.

Foto: Rogan Ward / Reuters
Familien til Luzia Barbosa de Oliveira frakter henne med båt til huset hennes som er delvis under vann i Sambaituba i den brasilianske delstaten Bahia i desember i fjor. Mer enn 100 byer i delstaten ble oversvømmet etter over en måned med kraftig regn.

Mer enn 100 byer i delstaten Bahia i Brasil ble oversvømmet etter en svært regntung desember i fjor. Her fraktes Luzia Barbosa de Oliveira med båt til huset hennes som er delvis under vann. Minst 20 mennesker omkom i flommene.

Foto: Raphael Muller / AP
Italy Flooding

En bro i Quiliano ved Savona i Nord-Italia kollapset i vannmassene etter at et voldsomt regnvær førte til at flere elver gikk langt over sine bredder i begynnelsen av oktober i fjor.

Foto: Tano Pecoraro / AP

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Voldsomme regnskyll, flom, kaos og mennesker som dør i vannmassene.

I løpet av det siste året har ekstremregn for historiebøkene rammet flere steder i verden.

  • 11. april fikk Durban i Sør-Afrika mer enn 300 millimeter regn i løpet av 24 timer. Dette var langt over tidligere rekorder.
  • Julaften i fjor fikk delstatshovedstaden Salvador i Bahia, Brasil. 250 millimeter regn i løpet av et døgn.
  • 4. oktober i fjor falt det i løpet av 12 timer 740,6 millimeter regn i Rossiglione, Italia. Dette var ny europeisk rekord.

Hvis du ikke synes dette høres mye ut, kan vi nevne at Oslo i løpet av et år i snitt får 763 millimeter regn.

hvorfor skjer dette?

En forklaring er klimaendringene, at kloden blir varmere: Mer varme, mer fordampning, mer regn.

Men nå har forskere funnet at det også har skjedd noe med hvor og når det regner.

Regnet «klumper seg sammen»

Kart som viser hvordan intensiteten i nedbør har endret seg fra 1950 til 2020.

Kart over hvordan mengden regn på en regnværsdag har endret seg fra 1950 til 2020. Blått = mer intense regnskyll, rødt = mindre intense regnskyll.

Grafikk: Julia Lutz / Benestad et al./PLOS Climate

Kart over hvordan mengden regn på en regnværsdag har endret seg fra 1950 til 2020. Blått = mer intense regnskyll, rødt = mindre intense regnskyll.

Grafikk: Julia Lutz / Benestad et al./PLOS Climate

– Ved analyse av de beste dataene vi har i dag, har vi funnet ut at regnet har en tendens til å klumpe seg mer og mer sammen både i sted og tid, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NRK.

Han er hovedforfatter i en forskningsartikkel som publiseres i dag. I studien har forskerne sett på regn og regnmønstre på kloden fra 1950 til 2020.

Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt

KLIMAFORSKER: Rasmus Benestad har brukt mye av den tørre våren i Oslo til å studere regn. Her fotografert ved to av nedbørmålerne ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Foto: Hallvard Norum / NRK

For det første ser man at det blir mer regn på kloden samlet sett. Forskerne anslår at det i snitt regnet om lag 4,9 prosent mer per dag i 2020 enn i 1950. Dette tilsvarer om lag 71 milliarder tonn vann ekstra per dag – omtrent 1,3 ganger vannet i Mjøsa.

Men et annet funn er kanskje vel så interessant:

– Regnet kommer mer og mer samlet og blir mer ujevnt fordelt på kloden, sier Benestad.

Med andre ord: Våte områder blir våtere. Tørre områder blir tørrere.

– Men også det at noen tørre områder blir veldig våte av og til. Alt kommer på ett sted, det spruter ned, fordi skystrukturene endrer seg.

Dette er med på å forklare noen av de helt «bananas» regnrekordene man har sett de siste årene.

– Vi ser at enkelte steder rundt på kloden så klumper nedbøren seg sammen i noen dager og blir mer enn vi noensinne har sett. Ofte er det mange rekorder som faller, sier Benestad.

Mer regn i Norge

Heller ikke Norge har «sluppet unna» regnrekorder. I januar forårsaket ekstremværet «Gyda» 20 nye rekorder ifølge Meteorologisk institutt.

Det skal sies at våren har vært uvanlig tørr på østlandet. Det er dog unntaket snarere enn regelen, skal vi tro forskerne.

Kart som viser endring i nedbørintensitet i Norge og deler av Europa 1950-2020.

Kartet viser hvordan nedbørsdagene i Norge har blitt kraftigere siden 1950.

Grafikk: Julia Lutz / Meteorologisk Institutt

– Selv om det har vært litt tørt hittil i år, er det en trend at det regner mer her i Norge. Det gjelder stort sett hele Norge og hele året med unntak av høsten, sier Benestad.

– Så for dem som er bekymret for magasinfyllingen, så er det håp?

– Det er håp, men vi ser at det svinger veldig mye fra år til år.

Tror klimaendringer er forklaringen også denne gangen

Forskerne har foreløpig ikke sett på hvorfor regnet ser ut til å klumpe seg sammen. Men Benestad har en teori:

– En nærliggende forklaring er at det er mer konveksjon, altså at varmere luft stiger opp og vi får tordenskyer. Dette er noe vi vil se på framover, sier han.

Benestad tror klimaendringer, at det i snitt blir varmere, forsterker denne effekten mange steder: Mer fuktighet dras opp og slippes ned over samme sted.

– Ja, jeg tror det. Fordi vi ser at typer skyer i Norge endrer seg med sesonger. Om sommeren har vi mer tordenskyer og mer lokale skybrudd. Det er på en måte det samme vi ser på en global skala, sier Benestad.

Hvordan fant vi egentlig ut at mennesker påvirker jordas klima? Se 200 år med vitenskapshistorie på noen få minutter her.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger