Regnet blir mer ekstremt – nå har forskerne funnet en ny forklaring

Voldsomme regnskyll, flom, kaos og mennesker som dør i vannmassene.

I løpet av det siste året har ekstremregn for historiebøkene rammet flere steder i verden.

• 11. april fikk Durban i Sør-Afrika mer enn 300 millimeter regn i løpet av 24 timer. Dette var langt over tidligere rekorder.
• Julaften i fjor fikk delstatshovedstaden Salvador i Bahia, Brasil. 250 millimeter regn i løpet av et døgn.
• 4. oktober i fjor falt det i løpet av 12 timer 740,6 millimeter regn i Rossiglione, Italia. Dette var ny europeisk rekord.

Hvis du ikke synes dette høres mye ut, kan vi nevne at Oslo i løpet av et år i snitt får 763 millimeter regn.

Så hvorfor skjer dette?

En forklaring er klimaendringene, at kloden blir varmere: Mer varme, mer fordampning, mer regn.

Men nå har forskere funnet at det også har skjedd noe med hvor og når det regner.

Regnet «klumper seg sammen»

– Ved analyse av de beste dataene vi har i dag, har vi funnet ut at regnet har en tendens til å klumpe seg mer og mer sammen både i sted og tid, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NRK.

Han er hovedforfatter i en forskningsartikkel som publiseres i dag. I studien har forskerne sett på regn og regnmønstre på kloden fra 1950 til 2020.

For det første ser man at det blir mer regn på kloden samlet sett. Forskerne anslår at det i snitt regnet om lag 4,9 prosent mer per dag i 2020 enn i 1950. Dette tilsvarer om lag 71 milliarder tonn vann ekstra per dag – omtrent 1,3 ganger vannet i Mjøsa.

Men et annet funn er kanskje vel så interessant:

– Regnet kommer mer og mer samlet og blir mer ujevnt fordelt på kloden, sier Benestad.

Med andre ord: Våte områder blir våtere. Tørre områder blir tørrere.

– Men også det at noen tørre områder blir veldig våte av og til. Alt kommer på ett sted, det spruter ned, fordi skystrukturene endrer seg.

Dette er med på å forklare noen av de helt «bananas» regnrekordene man har sett de siste årene.

– Vi ser at enkelte steder rundt på kloden så klumper nedbøren seg sammen i noen dager og blir mer enn vi noensinne har sett. Ofte er det mange rekorder som faller, sier Benestad.

Mer regn i Norge

Heller ikke Norge har «sluppet unna» regnrekorder. I januar forårsaket ekstremværet «Gyda» 20 nye rekorder ifølge Meteorologisk institutt.

• Ekstremvær som «Gyda» vil gi enda mer regn i framtida

Det skal sies at våren har vært uvanlig tørr på østlandet. Det er dog unntaket snarere enn regelen, skal vi tro forskerne.

– Selv om det har vært litt tørt hittil i år, er det en trend at det regner mer her i Norge. Det gjelder stort sett hele Norge og hele året med unntak av høsten, sier Benestad.

– Så for dem som er bekymret for magasinfyllingen, så er det håp?

– Det er håp, men vi ser at det svinger veldig mye fra år til år.

Tror klimaendringer er forklaringen også denne gangen

Forskerne har foreløpig ikke sett på hvorfor regnet ser ut til å klumpe seg sammen. Men Benestad har en teori:

– En nærliggende forklaring er at det er mer konveksjon, altså at varmere luft stiger opp og vi får tordenskyer. Dette er noe vi vil se på framover, sier han.

Benestad tror klimaendringer, at det i snitt blir varmere, forsterker denne effekten mange steder: Mer fuktighet dras opp og slippes ned over samme sted.

– Ja, jeg tror det. Fordi vi ser at typer skyer i Norge endrer seg med sesonger. Om sommeren har vi mer tordenskyer og mer lokale skybrudd. Det er på en måte det samme vi ser på en global skala, sier Benestad.