– Sosialarbeiderne som møter disse ungdommene på gata, vegrer seg mot å ta kontakt og å etablere tillitsforhold til ungdommene, sier Moses Deyegbe Kuvoame.
Han er tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, og disputerte tidligere i høst med doktoravhandlingen «In search of care».
Fanges ikke opp
Moses Deyegbe Kuvoame har intervjuet minoritetsungdom i det åpne rusmiljøet ved Akerselva i Oslo.
Foto: Kristine Næss LarsenI arbeidet med avhandlingen har han intervjuet 25 ungdommer med tilknytning til de åpne rusmiljøene ved Akerselva og Vaterland i Oslo, og funnet at mange av dem ikke fanges opp av hjelpeapparatet.
– Dette er ungdommer som har negative erfaringer med barnevernet og rettssystemet, og som derfor har mistillit til tiltaksapparatet. En av mestringsstrategiene deres blir å oppsøke de åpne rusmiljøene, sier Kuvoame, som mener det er viktig å ta disse ungdommene og deres behov på alvor.
Opplever trusler
Ansatte i Uteseksjonen i Oslo kommune påtreffer ungdommene på gata, men er ofte skeptiske til å ta kontakt, fordi ungdommene oppfatter at sosialarbeiderne forstyrrer handelen deres, forteller leder av Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal.
Leder av Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal forteller at oppsøkende sosialarbeidere ofte blir avvist når de tar kontakt med flere av ungdommene de møter på Vaterland.
Foto: Kristine Næss Larsen– Vi risikerer av og til voldsomme avvisninger, det kan og være trusler eller klare beskjeder om at de ikke vil ha oss der, sier Erdal.
Han forteller at de per nå ikke har noen midlertidige prosjekt som retter seg direkte mot etnisk minoritetsungdom.
– Nå har vi flere grupper som vi er opptatt av å bli bedre overfor, men denne gruppa er jo en gruppe som vi konstant har oppe til diskusjon internt, i forhold til hvordan vi kan bli bedre på å nå dem, sier han.
– Vanskelig overgang
Kuvoame, som selv har bakgrunn som sosialarbeider i Uteseksjonen, er opptatt av hva som kan gjøres for å bygge tillit. Han mener mange av ungdommene rammes av det han kaller institusjonell rasisme.
– Institusjonell rasisme er en form for rasisme som ikke er tilsiktet, som er ubevisst. For eksempel dette med å oppfatte utsatt etnisk minoritetsungdom på gata som tøffe gangstere, som voldelige og kriminelle, det kan føre til at fagfolk vegrer seg mot å komme i kontakt med disse ungdommene, sier Kuvoame.
Dersom vi ikke etablerer et bedre forhold til disse ungdommene, vil hele samfunnet tape på det, mener han.
– Noen av ungdommene som jeg intervjuet har selvmordstanker, og noen har forsøkt å ta livet av seg. Hvis vi ikke gjør noe, kan mange ha en vanskelig overgang til voksenlivet, avslutter han.
