NVE innrømmer feilvurdering av skredfaren i Longyearbyen

Få timer før seks boliger ble rammet av snøras i Longyearbyen, mente NVE at den store skredfaren ikke truet bebyggelsen. – Det var åpenbart feil, sier NVE.

Skred rammet hus i Longyearbyen

Seks boliger ble tirsdag formiddag rammet av et snøskred i Longyearbyen.

– I morges vurderte vi faregraden som stor, men vi sa samtidig at vi ikke vurderte det til å utgjøre noen fare for bebyggelsen, og det er åpenbart feil, sier vassdrags og energidirektør Per Sanderud i NVE til NRK.

Per Sanderud

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud sier de ser alvorlig på hendelsen, og at de tok feil i vurderingen om at skredfaren ikke gjaldt for bebyggelsen.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Han forklarer at det er Sysselmannen som skal avgjøre om det skal evakueres eller ikke, men at rådene altså kommer fra NVE.

– Hva tenker du om at det kunne ha gått liv?

– Vi ser veldig alvorlig på denne hendelsen. Heldigvis gjorde det ikke det. Det er veldig kjedelig at det kom helt inn i bebyggelsen, det raset som gikk.

Trodde ikke skred ville nå bebyggelsen

NVE har ingen god forklaring på hvordan de kan ha vurdert forholdene så feil.

– Det må vi bruke litt tid på å gå nøye gjennom. Det er veldig kjedelig selvfølgelig at vi gjorde den vurderingen som vi gjorde, men det er klart det var veldig komplekse forhold. Det var ikke veldig mye snø, men det var mye vind, og det var mye fokk som var vanskelig å vurdere, men selvfølgelig skal vi gå gjennom dette veldig nøye for å se hvorfor det skjedde det som skjedde.

Longyearbyen snøskred veg 228

Akkurat som i dødsskredet i 2015, var det hus ved fjellsiden til Sukkertoppen som ble truffet av snømassene.

Foto: Stringer / NTB scanpix

Sanderud forklarer at NVE skjønte at det var faregrad fire, som betyr stor fare for naturlig utløste skred. Samtidig varslet de at det ikke utgjorde noen fare for bebyggelsen, noe som blant annet ble videreformidlet til befolkningen på hjemmesidene til Longyearbyen lokalstyre.

– Det ble gjort en vurdering av snømengden at det var ikke så mye snø at den ville komme helt frem til bebyggelsen, og det er her feilen vi ligge etter eller annet sted.

NVE er på Svalbard for å vurdere mer permanente tiltak mot snøskredfaren som for alvor meldte seg da to personer døde i snøskredet i Longyearbyen 19 desember 2015.

«Restrisiko»

Leder for Longyearbyen lokalstyre, som har det overordnede beredskapsansvaret for Longyearbyen, Arild Olsen (Ap), sier ingen varslingssystem er 100 prosent sikre.

Evakuering LYB

92 husstander i Longyearbyen er ifølge Svalbardposten evakuert.

Foto: Sysselmannen på Svalbard

– Varslingssystemet driftes av NVE, og i det systemet ligger det en åpenbar restrisiko – som i alle andre systemer som er avhengige av menneskelige input. Det har vi fått brutalt oppleve i dag, sier Olsen til NRK.

– Det finnes bare én måte at man kan garantere absolutt for sikkerheten: Enten gjennom direkte sikringstiltak, eller ved å flytte bebyggelsen. Vi holder på med en prosess rundt dette nå, sier Olsen, og understreker at lokalstyret ikke har kompetanse til å selv vurdere skredfaren.

– Veldig skremmende

Nils Lorentsen bor i en av de seks leilighetene som ble rammet i dag. Han har følt seg trygg på at han vil bli varslet dersom det var fare på ferde.

– Sønnen min spurte meg i går kveld om hvordan det var med rasfare. Og jeg svarte at etter raset sist så blir vi evakuert om det er stor fare.

– Hvordan opplever du at raset kommer så kort tid etter forrige ras?

– Det er veldig skremmende. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis det kommer store mengder så kommer vi til å bli evakuert. Jeg trodde ikke det skulle være mulig.

– Hva slags forholdsregler har dere levd etter?

– Det har vært veldig strengt, føler jeg. Jeg har vært evakuert mange ganger og følt meg trygg på at vi skal bli evakuert hvis det er fare, sier Lorentsen.

– Berettiget uro

Lokalstyreleder Olsen sier han forstår frustrasjonen hos lokalbefolkningen, som har opplevd to ødeleggende skred og en rekke evakueringer på litt over ett år.

– Jeg tenker at uroen er berettiget, og jeg kan bare prøve å forstå hvordan de som var nærmest hendelsen hadde det. Jeg har vært på skadestedet og det var et grusomt syn. Det er åpenbart at folk gjør seg de tankene, og det er åpenbart at vi fortsatt har en vei å gå, sier Olsen.

– Hvordan skal dere sørge for at folk kan føle seg sikre?

– Nå må man sette seg ned og vurdere hendelsen opp mot varslingssystemet, og se om det er ting som må forbedres for å ivareta tryggheten, sier Olsen.

SISTE NYTT

Siste meldinger