Frykter for sikkerheten i datasentre: Må sikre nasjonal kontroll

– Worst case er jo at vi mister tilgangen til ting vi er helt avhengige av, sier avdelingsdirektør Bente Hoff i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til NRK.

– Veldig mye som vi ønsker å beskytte, lagres i datasentre. Det gjelder banktjenester, helseinformasjon og personlig informasjon om statens innbyggere, fortsetter hun.

I en fersk rapport peker NSM på flere sikkerhetsbekymringer ved disse store lagrene, som oppbevarer enorme mengder elektronisk informasjon. NSM mener datasentrene bør sikres bedre og underlegges offentlig regulering på samme måte som Ekom-bransjen og kraftbransjen.

– De funksjonene som samfunnet vårt er mest avhengig av, bør leveres fra datasentre i Norge. Det er det viktigste. I tillegg bør det være regler som sikrer kontroll med denne virksomheten, utdyper Hoff.

Konkret vil NSM stille strenge krav til sikkerheten ved datasentrene, som når ulike typer data flyttes fra ett datasenter til et annet.

Regulering må også omfatte krav til oversikt og vurdering av verdier – det kan være forretningshemmeligheter eller personopplysninger – som er plassert i et datasenter.

Økt risiko

NSM, som sammen med PST og Etterretningstjenesten utgjør de tre hemmelige tjenestene i Norge, har blant annet som oppgave å motvirke spionasje, sabotasje og terror på norsk jord.

I rapporten om datasentre, som NRK har fått tilgang til, pekes det på at sikkerhetsrisikoen har økt den siste tiden, noe vinterens cyberoperasjoner mot flere norske selskaper har vist.

• LES MER: Hacking

– Risikoen øker også for oppkjøp og strategiske investeringer. Derfor er det viktig at vi har kontroll med sikkerheten og over eierskapet til datasentrene. Vi bør vite hvor sårbare vi er, dersom disse datasentrene skulle bli utsatt for angrep, sier Hoff.

Etableringen av datasentrene ligger under Kommunal-departementets ansvarsområde, men NSM sorterer under forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp).

– Deler du bekymringene til NSM?

– Jeg er ikke på stående fot i stand til å svare på om det er godt nok regulert i dag, men det er viktig å ha god nok regulering. Og hvis den ikke er på plass, så bør den komme på plass, sier Enoksen til NRK.

Daglig leder Bjørn Rønning i bransjeforeningen Norsk datasenterindustri sier mange ikke tenker over hvor avhengig man er blitt av at den digitale infrastrukturen fungerer.

Med mobilen bestiller man bussbilletten og sjekker nettbanken, leverer skattemeldingen eller deltar på Teams-møter på jobben. På fritida strømmer man serier eller TV-programmer og sjekker sosiale medier. Lista er endeløs.

– Digital infrastruktur er like kritisk som tilgangen til vann, avløp og elektrisk kraft, sier han.

• LES OGSÅ: Få norske bedrifter er forsikret mot dataangrep: – Det er bekymringsfullt

Ber om regler

Selskapet Green Mountain er ett av flere som driver stort innenfor denne næringen i Norge. Det er eid av israelske Azrieli og har tre store anlegg, i Stavanger, Rjukan og Oslo.

– Vi har det siste året jobbet med NSM for å se på muligheter for å få dette regulert av norske myndigheter. Dette er noe vi ønsker å bidra til, og vi stiller oss positive til dette, sier administrerende direktør Tor Kristian Gyland til NRK.

Selskapet står for areal, strøm, kjøling og fysisk sikkerhet ved anlegget, mens kundene har ansvaret for selve datalagringen, altså det som kalles logisk sikring. Han er ikke bekymret for at opplysninger skal komme på avveie.

– Det er etablert gode tekniske løsninger støttet opp av rutiner og prosedyrer som sikrer mot tilgang til uautorisert personell. Mange av våre kunder har også etablert egne løsninger for ytterligere å sikre mot uautorisert tilgang, sier han.

• LES MER: Hit flyttes halve Norges nettbanker

Flere krav

NSM kommer med flere konkrete anbefalinger i rapporten:

* Funksjonene som samfunnet er mest avhengig av, bør leveres fra datasentre i Norge, for å kunne gi tilstrekkelig ytelse i fred, krise eller krig.

* Det offentlige bør spesifisere krav til fysisk og logisk sikring av datasentre og krav til personell med tilgang, inkludert underleverandører.

Rapporten slår fast at digitale løsninger som er sentrale i beredskap og krisehåndtering, bør kunne tåle flere samtidige hendelser.

Da siktes det ikke utelukkende til rene dataangrep, men også nedetid knyttet til selve infrastrukturen eller kraftforsyningen som datasentrene er avhengige av til strøm og kjøling.

Frykter «trusselaktører»

I tillegg kommer den menneskelige faktoren.

«Konsentrasjonen av verdier i datasentre øker konsekvensene av en potensiell innsider plassert hos datasenteraktøren», skriver NSM og følger opp med et spørsmål: «Er vi like villige til å plassere våre digitale produksjonsfabrikker i øst som i vest?»

– Hva er dere mest redd for?

– Hvis hele vårt digitale samfunn avhenger av disse datasentrene, så er vi jo redd for at de skal bli utilgjengelige eller at noen skal få tilgang til sensitiv informasjon som ligger lagret her, sier Hoff.

– Vi ser jo at trusselaktører utnytter alle svakheter de kan finne i et samfunn og i norske virksomheter, fortsetter hun.

Massiv satsing

Norske myndigheter har i flere år satset stort på etablering av datasentre i Norge. Kombinasjonen av egnede fysiske fasiliteter og normalt lave strømpriser har blant annet lokket giganten Google til Skien.

• STRØM-KRØLL: Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge

En rekke norske kommuner har stilt lokaliteter til disposisjon for såkalt grønne datasentre, og så sent som i august i fjor la Høyre/V/KrF-regjeringen fram en egen datasenterstrategi.

– Norge har et unikt utgangspunkt for å bli verdens mest attraktive datasenternasjon, sa daværende digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Hun trakk fram en analyse som viser at norsk datasenternæring allerede bidrar med over 2000 arbeidsplasser, og at den vil kunne bidra med over 11.000 arbeidsplasser i 2025.

Hennes forgjenger Nikolai Astrup (H) beskrev datasentrene som en ny, norsk gullgruve.

• LES MER: En ny, norsk gullgruve

Store planer i Fyresdal

Også dagens regjering mener Norge bør legge til rette for etableringen av flere datasentre rundt om i landet.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier datasentrene representerer en stor mulighet for mange kommuner.

– Det å lagre opplysninger i slike datasentre framfor å lagre dem i gammeldagse arkivskap med papir, er jo normen i framtida. Så er jeg veldig enig i at det er nødvendig med nasjonal kontroll over dette, sier han til NRK.

Fyresdal kommune i Telemark er blant dem som satser tungt på datasentre. Ordfører Erik Skjervagen (Ap) sier det første datasenteret allerede er i virksomhet, og at flere vil komme.

– Vi har store planer. Datasentrene skal bli helt grønne og bygges i tre, sier han til NRK.

Kommunen tjener penger på salg av konsesjonskraften som er til overs, men planene stopper ikke der. For spillvarmen fra datasenteret skal etter planen utnyttes til industriutvikling i kommunen, som har regulert 240 mål med næringseiendom til formålet.

– I løpet av 3–5 år håper vi å ha etablert om lag 100 nye arbeidsplasser på denne måten. Det er mye for en liten kommune som vår, sier Skjervagen.