Hopp til innhold

NRK svarer: Dette var de mest stilte spørsmålene om id

Kan man feire selv om man ikke er religiøs? Hva pleier man å spise? Her er noen av spørsmålene NRK fikk under Festen etter fasten.

Søskene Samira (6), Samsam (3), Amira (9) og Anisa (8) og Abshir Ahmed Arale (12) spiser krone-is utenfor operaen under feiringen av Id, en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Bak storebror Abshir og far Ahmed Arale Muse

Søskene Samira (6), Samsam (3), Amira (9) og Anisa (8) og Abshir Ahmed Arale (12) spiser krone-is utenfor operaen under feiringen av Id, en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Bak storebror Abshir og far Ahmed Arale Muse

Foto: Heik

Under NRKs Festen etter fasten-sending fikk publikum sende inn spørsmål til NRK svarer og ekspertene, Bushra Ishaq og Usman Rana.

Her er noen av de mest stilte spørsmålene om den muslimske høytiden:

1. Hvorfor faster muslimer?

Poenget er å komme nærmere Gud. En viktig tilleggsdimensjon er å oppleve hvordan fattige og sultne mennesker opplever sine liv.

Muslimer tror at det er flere inngangsporter til hjertet og sjelen, hvis man lærer å kontrollere disse får man et rent hjerte («qalb-e-saleem» som det heter på arabisk). Inngangsportene er blant annet øynene, ørene, munnen (det vil si hva vi spiser og drikker) og vår tunge.

Man vet ikke akkurat når fasten i Ramadan-måneden først ble innført, men de fleste historikere mener at dette fant sted i Medina i det første året etter muslimenes utvandring fra Mekka.

Fasten omtales som en religiøs plikt i Koranen.

2. Hvordan feirer man id?

Forberedelsene begynner flere dager før id-dagen:

Vi pynter hjemmet. Hjemme hos oss har vi id-lys i vinduet, pyntet med halvmåner i stuen for å få god id-stemning.

Jenter og kvinner påfører hennamaling

Det bakes kaker, flere muslimer har faktisk begynt å lage pepperkake-moskeer og – halvmåner, så her han henter man inspirasjon fra norsk julefeiring.

Innkjøp av gaver og pakking av disse

Selve id-dagen:

Begynner med at man tar på seg de fineste klærne man har. Pynter seg ekstra mye. Ofte i tradisjonelle drakter fra opprinnelseslandene.

Så er det duket for id-bønn. Før id-bønn må man gi penger til fattige. Moskeene er korona-stengt, så vi ba id-bønn med få utvalgte mennesker fra familien hjemme hos oss. Etter id-bønnen klemmes det og man ønsker hverandre id mubarak!

Deretter er det gode frokoster/lunsjer, med altfor mye søtt og sukker, som indisk-pakistansk mithai og tyrkisk baklava.

Man møter familie og spiser, spiser og spiser. Det er ofte et fokus på tradisjonelle retter fra opprinnelseslandene.

Sist men ikke minst: Barna får masse gaver!

3. Kan jeg feire selv om jeg ikke er religiøs?

Ja, absolutt. Det er kjempehyggelig at ikke-religiøse er en del av id-feiringen. Man trenger ikke å delta på den religiøse biten av feiringen, hvis man ikke ønsker det. Men man kan delta på alt det kulturelle, mat, kunst, barnas lek osv.

Det blir id-fest i hjertet av Groruddalen i Oslo når Rima Iraki og Yousef Hadaoui lager høytidsstemning på Tveten gård under årets «Festen etter fasten».

Rima Iraki og Yousef Hadoui ledet Festen etter fasten-sendingen på fredag.

Foto: FOTO: OLE KALAND / NRK

4. Hva betyr id mubarak?

Id eller eid betyr feiring, som du nevner, og mubarak betyr velsignet. Derfor blir oversettingen id mubarak altså velsignet feiring.

5. Hva pleier man å spise under id-feiringen?

Det er forskjellig fra land til land. Her er en oversikt over noen av rettene man kan kose seg med under feiringen. Og her finner du oppskriften fra konkurransen i sendingen på couscousen til både skuespiller Iman Meskini og ektemannen Mourad Jarrari.

Oppskrifter fra «Festen etter fasten»

AKTUELT NÅ