Den blanke boksen lå midt i ranernes fluktrute og er en sensor som er festet til bildene og som utløser en såkalt stille alarm.
- Det var en italiensk journalist som gjorde meg oppmerksom på en en liten blank boks som lå nedtrykt i gresset. Det står «security house» på siden av boksen, og jeg har fått bekreftet fra sikkerhetsansvarlig på museet at den tilhører museet. Boksen inneholder en sensor som ligger bak bildene, og når bildet blir fjernet vil den utløse en skjult alarm, sier NRK-reporter Tommy Barstein.
NRK-reporter Tommy Barstein fant boksen med sensoren. (Foto: Kjetil Berg/NRK)
- Boksen ligger midt i fluktruten til ranerne, cirka 20 meter fra hovedinngangen til Munch-museet. Alle journalistene som har vært og sett på den, sier at det er merkelig at politiet ikke har sett den, legger Barstein til.
Politiet kom til museet om lag 30 minutter etter at NRKs reporter tok kontakt. Etter rundt 50 minutter kom en tekniker fra politiet for å hente boksen.
Politiet beklager at de har oversett bevismateriale utenfor Much-museet.
- Det er bare å ta det til etteretning. Vi har ikke gjort en så grundig jobb som vi burde ha gjort der oppe. Det er ikke mer å si, vi får være glade for at det er kommet politiet i hende, sier politiinspektør Iver Stensrud til NRK.
Dårlige videoopptak
Samtidig er opptakene fra Munch-museets overvåkningskameraer av dårligere kvalitet enn det politiet hadde håpet på.
- Vi har gått gjennom materialet vi har fått. Noe av det er av en slik kvalitet at det kan få betydning for oss, men andre deler er av en slik kvalitet at det er vanskelig å bruke, sier politiinspektør Iver Stensrud ved Oslo politidistrikt til NRK.
Politiet har også samlet inn private bilder fra personer som som besøkte museet da bildene ble stjålet. Men politiet er heller ikke fornøyd med kvaliteten på disse bildene.
- Bildene vi har samlet inn fra besøkende er ikke så verdifulle som vi trodde, sier Stensrud.
- Falsk trygghet
Informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra, sier at gode overvåkningsbilder er meget viktig.
- Kvaliteten og omfanget av selve kameraovervåkingen skal jo stå i rimelig forhold til formålet med overvåkingen. Dersom det er en så dårlig kvalitet på opptakene at de er unyttige, bør man vurdere om dette er et tiltak man skal ha i det hele tatt, sier Ove Skåra til NRK.
- Er det en falsk trygghet?
- Da blir det fort en falsk trygghet både for virksomheten selv og for folk som ferdes i området og tror at her er det en overvåkning mot kriminelle handlinger.
- Det som finnes
Politiet konstaterer at det materialet de har fått, er det som finnes.
- Når Munch-museet har overvåkingsutstyr, burde de ikke opptakene være såpass gode at dere kan se hva som skjer?
- Det må du snakke med Munch-museet om, sier Stensrud.
- Men hva synes du?
- Jeg har ingen mening om det. Jeg ser fremover. Vi har fått noe materiale fra Munch-museet, det er det materialet jeg må forholde meg til i etterforskningen, sier Stensrud til NRK.
Mange tips
Politiet har fått mange tips etter ranet av de to Munch-bildene «Skrik» og «Madonna», som ble stjålet fra Munch-museet i Oslo søndag formiddag.
- Status er at vi fortsatt bearbeider og får nye tips fra publikum, sammenholder dette med det vi har, foretar kriminaltekniske undersøkelser og samholder dette med resten av materialet som er innhentet, sa politiinspektør Iver Stensrud ved Oslo politidistrikt til NRK Dagsnytts 12.30-sending.
- Hva slags type tips er det dere får?
- Alt fra tips om kjøretøyer i forkant, til ting som har hendt etter at fluktbilen ble parkert på Sinsen. Vi mottar gjerne flere tips, sier Stensrud.
- Det er flere som har hevdet at dette dreier seg om amatører. Deler du den oppfatningen?
- Nei jeg gjør ikke det. Jeg konstaterer at de gikk inn på Munch-museet og hentet to av de mest verdifulle kunstskattene vi har. Det betyr ingenting hvorvidt de er amatører eller proffer, sier Stensrud til NRK.
KUNST-TYVENE: De frekke tyvene forsvant med de verdifulle Munch-maleriene søndag fra Munch-museet i Oslo. (Foto: Üwe Schultz/NRK Dagsrevyen)