PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: NRK omtalte i mai 2019 en rapport fra Mattilsynet som inneholdt et avviklingsvedtak for en pelsdyrbonde i Rogaland. Det var et medlem av Dyrevernnemnda, som hadde vært på tilsynet, som formidlet vedtaket i rapporten til bonden. Rapporten viste seg imidlertid å bygge på feil grunnlag, og var skrevet av en seksjonsleder som ikke selv hadde vært på tilsynet. Saken ble omtalt både i en nettartikkel og i tv-sendte Debatten.
Klager er nemndmedlemmet som var på tilsynet og formidlet vedtaket. Slik klager ser det, har NRK overdrevet hennes rolle og gjort henne til syndebukk uten at hun har hatt reell mulighet til å forsvare seg. Hun mener fremstillingen er forhåndsdømmende, lite saklig og gir et feilaktig inntrykk av at hun har diktet opp en falsk rapport. Hun reagerer også på flere påstander, og stiller spørsmål ved NRKs kildekritikk og opplysningskontroll. Klager påpeker at hun ikke gjorde de faglige vurderingene, og at det var bestemt på forhånd at en annen skulle skrive rapporten. Hun opplyser at intern granskning også har vist at hun ikke har gjort noen feil. For øvrig mener hun seg identifisert. Det anføres brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4.7, 4.13 og 4.14.
NRK uttrykker forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, men mener samtidig at NRK ikke har brutt god presseskikk. NRK avviser at klager er tillagt en større rolle enn hun hadde. Slik NRK ser det, er det gitt en beskrivelse av fakta som bygger på konkret dokumentasjon og opplysninger fra åpne kilder. NRK mener omtalen er dekkende ut fra det som var tilgjengelig på publiseringstidspunktet. Det påpekes at både klager og andre fikk tilbud om å kommentere faktaopplysninger og påstander. NRK erkjenner imidlertid at enkelte formuleringer og uttalelser i Debatten kan fremstå upresise, men mener slike må aksepteres i en løpende utspørring. Selv om NRK ser at klager kan gjenkjennes ut fra enkelte opplysninger, mener NRK at hensynet til omtanke er balansert med behovet for dokumentasjon i denne saken.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplever fremstillingen urettferdig og skjev ettersom NRK har valgt å se saken fra bondens ståsted. Å velge en tydelig vinkling er både vanlig og akseptabelt, så lenge den ikke går på bekostning av relevante opplysninger og motforestillinger. Mediene skal tilstrebe bredde og relevans, og en så korrekt fremstilling som mulig, jf. VVP 3.2.
PFU ser at det i klagen er vist til forhold som kunne nyansert fremstillingen, og konstaterer også at det er unøyaktigheter i det publiserte. Klager leser nettartikkelens tittel som at den handler om et videoopptak fra klagers besøk hos bonden, og at det var tatt opp i skjul. Utvalget merker seg at NRK har erkjent upresisheten og senere publisert en presisering, og utvalget kommer til at nettpubliseringen er innenfor det presseetisk akseptable.
Slik utvalget ser det, var også den indirekte identifiseringen av klager presseetisk akseptabel.
Når det gjelder Debatten, finner utvalget derimot problematiske forhold ved fremstillingen. PFU konstaterer at programlederen tidvis er upresis i omtalen av fakta, blant annet om hvem som skrev den feilaktige rapporten. Selv om det handler om en direktesending der
involverte parter kan korrigere, er det også viktig at programlederen tilstreber en klarest mulig formidling, ikke minst med tanke på publikum som skal opplyses.
Slik utvalget ser det, skaper de upresise påstandene i kombinasjon med programlederens spørsmålsstilling et sterkt inntrykk av at klager har et hovedansvar for feilen som skjedde. Når også de andre partene i sendingen – bonden og Mattilsynet – tildeler klager skyld, mener utvalget at totaliteten av angrep mot klager blir unødig rammende, sett i lys av at hun ikke var til stede.
For utvalget er det derfor åpenbart at det sentrale presseetiske problemet her er at klagers stemme manglet i publiseringen. Klager kunne oppklart misforståelser og uklarheter, og tilført saken nyanserende perspektiver.
Utvalget merker seg at NRK også ønsket klagers medvirkning, men at hun avslo og henviste til Mattilsynet. PFU stiller likevel spørsmål ved NRKs håndtering av klagers rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Da redaksjonen så hvilken kritikk som kom mot klager, mener PFU det må være et redaksjonelt ansvar å ta ned angrep som ble rettet mot personen som ikke var til stede. Dette handler også om å utvise omtanke i presentasjonen, jf. VVP 4.1. Etter utvalgets mening skulle NRK gjort det tydelig at klager ikke var til stede og kunne forsvare seg, jf. VVP 4.14. Slik utvalget ser det, ga fraværet av slike opplysninger en unødig hard og rammende vinkling.
NRK har brutt god presseskikk på punktene 4.1 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Oslo, 29. april 2020
Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Elisabeth Lund-Andersen, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff
DISSENS:
Utvalgets mindretall mener at tittelen «Bonde avslører Mattilsynet med skjulte opptak» i nettartikkelen, gir et inntrykk av at også filmingen fra klagers besøk hos bonden var gjort i skjul. Mindretallet mener at presiseringen på nett den 12. november 2019 om at det var et lydopptak med en avdelingsleder i Mattilsynet som var tatt opp i skjul, ikke veier opp for det feilaktige inntrykket.
NRK har brutt god presseskikk på punktene 4.1, 4.4, 4.13 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Oslo, 29. april 2020
Erik Schjenken