Ap vil sikre Norwegian kompensasjonsordning

Norwegian dropper langdistanse for å redde selskapet. Nå sier både Ap, Sp og Frp at de vil jobbe for at flyselskapene i Norge får kompensasjon for tapte inntekter.

Boeing 787-8 Dreamliner på Værnes Airshow

OVER OG UT: Boeings 787 Dreamliner var sentral i Norwegians satsing på langdistanse. Det spørs om det vil være behov for særlig mange av disse i flåten når Norwegian nå dropper flyginger mellom kontinenter.

Foto: Øivind Ness

Gjeldstunge Norwegian tar flere grep for å sikre at flyselskapet overlever koronakrisen.

Det blir slutt på langdistanseflyginger til Bangkok og New York, og selskapet vil etter planen sitte igjen med bare 50 Boeing 737-fly. Etter slankingen skal Norwegian være en nordiske kjerne av dagens internasjonale flyselskap.

Dagens nyheter ble tatt godt imot av Frp-nestleder Sylvi Listhaug og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som har gått i bresjen for å redde «en norsk del» av Norwegian ved å la flyselskaper ta del i kompensasjonsordningen. Den gir selskaper penger for tapte inntekter.

Sylvi Listhaug, Frp

Nestleder Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet er partiets finanspolitiske talsperson.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

– Nå står det på Arbeiderpartiet. Hvis de er med oss, er det flertall. Da har regjeringen bare én ting å gjøre, og det er å sette seg ned og lage en sånn kompensasjonsordning, sier Listhaug til NRK

«Firerbanden» bestående av Ap, Frp, Sp og SV er for tiden i samtaler på Stortinget om nye krisetiltak for næringslivet.

Ap ser kompensasjon som eneste løsning

I høst mente Arbeiderpartiet at flere ordninger kunne hjelpe flyselskapene. Nå mener stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) at så lang tid har gått, at den eneste løsningen som kan redde flyselskapene er en kompensasjonsordning.

Sverre Myrli

Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) sitter i transport- og kommunikasjonskomitéen.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Vi er nødt til å få på plass en type kompensasjonsordning. Vi må huske på at de ikke har vært omfattet av andre ordninger i næringslivet. Nå har det gått ti måneder og ingen av flyselskapene tjener penger. Det er klart at situasjonen er veldig akutt i luftfarten, sier han til NRK.

– Vil en slik ordning ha tilbakevirkende kraft?

– Den må iallfall baseres på det omsetningstapet som flyselskapene har hatt i 2020 som følge av myndighetenes reiserestriksjoner, sier han.

– Hvordan vil Ap jobbe sammen med Sp og Frp fremover i Stortinget for å sikre at nettopp en slik kompensasjonsordning kommer på plass?

– Vi er innstilt på å gå i dialog med partiene på Stortinget. Opposisjonspartiene har funnet sammen i mange saker det siste året. Vi har en regjering som sitter og venter. Når det gjelder luftfarten, mener vi de har de vært altfor passive. Vi er innstilt på å samarbeide med de andre opposisjonspartiene for å få på plass til et flertall i Stortinget. Nå må det handling til, sier han.

Ber staten om penger – igjen

Norwegian er for tiden under konkursbeskyttelse i Irland mens ledelsen forhandler iherdig med kreditorene for å redde selskapet.

Schram forteller at selskapet på nytt har tatt opp dialogen med norske myndigheter i håp om å få mer statlig støtte.

I mars i fjor fikk Norwegian statlig hjelp gjennom en redningspakke for flyselskapene. I november sa imidlertid staten nei til å gå inn i Norwegian med mer penger.

Begrunnelsen var at det var for stor risiko for at skattebetalernes penger ville gå til å begrense kreditorenes tap ved en eventuell Norwegian-konkurs.

Nå holder næringsminister Iselin Nybø (V) døra på gløtt:

Iselin Nybø på pressekoferanse om regjeringsutvidelse, regjeringen solberg

Næringsminister Iselin Nybø (V)

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Det Norwegian nå skisserer er noe annet enn den forespørselen vi vurderte i november i fjor. Vi er nå i gang med en grundig vurdering av denne nye henvendelsen, skriver hum i en e-post.

Hun legger vekt på at Norwegian nå tar betydelige grep for å komme seg ut av krisen selskapet har havnet i.

– Vi er kjent med tidsfristene selskapet forholder seg til, og vil jobbe så raskt som det er forsvarlig med vår vurdering, skriver Nybø.

Listhaug med spark til Senterpartiet

I november var Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum kritisk til at regjeringen ikke ville stille mer penger til rådighet for Norwegian.

– Norwegian har flyttet hjem deler av virksomheten de siste årene. Regjeringen må sikre norsk virksomhet, og norske arbeidsplasser, sa han til NRK.

Nå mener finanspolitisk talsperson i Frp, Sylvi Listhaug, at regjeringen gjorde rett i å vente med å stille opp med mer penger.

– Jeg er veldig glad for at vi ikke gikk med på Sps krav om å gi etter for utenlandske investorer i fjor høst. Nå viser det seg at det var helt riktig å vente til Norwegian selv har kommet med en løsning for ny struktur, sier Listhaug til NRK.

– I høst krevde Sp at vi skulle gå inn med milliarder av kroner av skattebetalernes penger i støtte. Disse kunne i verste fall gått i lommene til kreditorer og utenlandske eiere, legger hun til.

Når NRK i dag spør Vedum om det var riktig å vente med statlige penger til Norwegian hadde en ny plan og et slankere selskap, svarer han slik:

Partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: NRK

– Vi mener at regjeringen har vært altfor passive overfor norsk luftfart, både Widerøe, SAS og Norwegian, men når man skal bruke offentlige penger, må man stille vilkår. Det er ikke sånn at man skal utbetale store penger før man er trygg på at de går til å sikre luftfart og virksomhet i Norge.

Han sier Senterpartiet fortsatt ønsker en kompensasjonsordning for luftfarten i Nore.

– Vil Norwegian kunne bruke de pengene til å betale kreditorene til det irske datterselskapet?

– En kompensasjon vi handle om å sikre driften, så det er den typen vilkår vi må stille. At pengene går til å sikre driften og arbeidsplassene i Norge, sier Vedum.

– Men et selskap som Norwegian har en plikt etter loven å betale kreditorene først. Hvordan skal man unngå det?

– Staten må stille vilkår som gjør at når man veit at selskapet har fått kontroll på gjelda, så kan man få kompensasjon. (..) Hvis man har det som gulrot, blir det enklere å få sletta gjeld og restrukturert.

– Tung beslutning

Norwegian vil framover fokusere på kjernevirksomheten i Norden og Europa, fortalte konsernsjef Jacob Schram på pressekonferanse i dag.

Norwegian holder pressekonferanse

Jacob Schram tok over sjefsstolen i Norwegian i januar 2020.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

– Dette vil dessverre ha store konsekvenser for mange av våre «red nose warriors» som har gjort en fremragende jobb med å bygge opp langdistansesatsingen over mange år, sier konsernsjef Jacob Schram på en pressekonferanse.

Å droppe langdistanse betyr at datterselskaper i USA, Italia, Storbritannia og Finland vil bli begjært konkurs. Rundt 2.000 ansatte vil miste jobben.

– Det har vært en virkelig tung beslutning å ta, og jeg har det svært på dårlig på deres vegne, å måtte gi over 2.000 ansatte denne beskjeden etter at vi har kjempet side om side for overlevelse det siste året, sier Schram.

Skal ned til 50 fly

I dag har Norwegian en flåte på om lag 140 fly. Ifølge børsmeldingen er planen å sitte igjen med rundt 50 i 2021, og gradvis øke dette til om lag 70.

Å droppe langdistanse betyr at Norwegian kan gjøre noe med to av selskapets aller største problemer: For mange fly og for stor gjeld.

Store deler av Norwegians gjeld er knyttet til tidligere års gigantkjøp av fly, deriblant splitter nye Boeing 737 MAX og Boeing 787 Dreamlinere.

Kombinasjonen av høy gjeld og til dels store problemer med driften gjorde at Norwegian slet lenge før koronapandemien var et faktum. Da så koronaen kom, ble den finansielle situasjonen til Norwegian umulig.

Med den nye planen vil gjelden reduseres med rundt 60 prosent til rundt 20 milliarder kroner.

– Det overordnede strategiske fokus er lønnsomhet, ikke vekst, sier Schram.

NRK snakket med Norwegian-sjef Jacob Schram i formiddag om planen for å redde selskapet.

Drømmen som brast

Bjørn Kjos

OPTIMIST: Norwegian-gründer og tidligere hovedeier Bjørn Kjos hadde stor tro på at Norwegian skulle ta langdistansekundene fra giganter som Lufthansa, British Airways og Emirates.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Dagens beslutning har ligget i kortene og markerer formelt den endelige slutten på Norwegian-gründer Bjørn Kjos store drøm: Å overføre Norwegians suksessmodell til langdistanse.

Idéen var forholdsvis enkel:

  • Kjøp nye fly som bruker mindre drivstoff enn konkurrentenes fly.
  • Kjøp mange fly så du får stor rabatt på flyene.
  • Den som har lavest kostnader vinner.

Utfordringen for Norwegian var imidlertid at flyene i stor grad ble lånefinansiert.

Gjelden gjorde selskapet veldig avhengig at inntektene ble omtrent som planlagt. Dette forutsatte igjen at man raskt klarte å finne lønnsomme ruter til flyene etter hvert som de ble levert.

Men ting gikk ikke helt som planlagt.

Tekniske problemer med nye fly, streiker og tidvis dårlig planlegging av bemanningen har gjennom årene bidratt til røde tall på bunnlinjen. Flere analytikere stilte spørsmål ved om gjelden etter hvert ville bli umulig å bære – før koronapandemien slo til.

Dagens beslutning setter nå et foreløpig punktum for Norwegians flyvninger mellom kontinentene.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger