Hopp til innhold

Norsktrente spesialsoldater kjemper på russisk side i Ukraina

– De har ikke noe valg. Enten blir de drept av Taliban eller dør av sult, sier en afghansk oberst til NRK.

Norsktrente afghanske soldater rekrutteres til krigen i Ukraina. I tillegg til lønn skal de ha blitt lovet russisk pass etter et halvt års tjeneste.

Her er CRU-soldater under trening i Afghanistan i 2013. Nå har flere blitt rekruttert til å kjempe på russisk side i krigen i Ukraina.

Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

Flere kilder forteller til NRK at flere norsktrente spesialsoldater fra Afghanistan har blitt vervet til krigen i Ukraina. Soldatene var en del av den afghanske spesialpolitiavdelingen Crisis Response Unit 222 (CRU).

Da Nato og Norge forlot Afghanistan i august 2021, kollapset den afghanske regjeringen, og Taliban tok kontrollen over hele landet på rekordtid.

CRU soldater

I femten år jaktet CRU-enheten på Taliban og andre terrorgrupper.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

Krisen satte de norsktrente spesialsoldatene og familiene deres i en meget krevende situasjon. Deres dødsfiender i Taliban hadde nå all makt i landet. En del av spesialsoldatene ble evakuert til Norge, mens andre gikk i dekning eller dro til Iran for å unnslippe Taliban og for å finne seg nytt arbeid.

Flere av disse soldatene har det siste året blitt rekruttert av russiske agenter i Iran til krigen i Ukraina.

Afghansk offiser i Norge får telefoner hver dag fra

Den afghanske obersten fra spesialenheten, får daglig telefoner fra CRU-soldater som ber han om hjelp.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

For en kort tid siden ble en gruppe på syv personer og en annen på 25 rekruttert til å kjempe med russerne i Ukraina-krigen. Soldatene ble rekruttert i to forskjellige byer i Iran, men de har ikke reist til Ukraina ennå, sier en afghansk oberst til NRK.

Først trodde jeg ikke på det, men soldatene i Iran sendte meg et rekrutteringsskjema, fortsetter han.

I dag bor han i Norge etter han ble evakuert i 2021. Han ønsker å være anonym på grunn av sikkerheten til familien i Afghanistan.

Han har daglig kontakt med tidligere CRU-soldater i Afghanistan og Iran.

Lovet lønn og et russisk pass

NRK har fått tilgang til et rekrutteringsskjema som deles ut til de afghanske eks-soldatene i Iran.

I skjemaet blir soldatene bedt om å oppgi hvilke avdelinger de har jobbet for tidligere, hjemmeadresse i Afghanistan og referanser.

Soldatene blir lovet en månedslønn på 1500 amerikanske dollar og et tilbud om et russisk pass etter seks måneder i tjeneste.

Dette skal være skjemaet som brukes til å rekruttere de norsktrente afghanske spesialsoldater i Iran.

Dette er skjemaet som blir delt ut til soldater som ønsker å verve seg til krigen i Ukraina på russisk side.

Foto: Privat / NRK

Jeg er trøtt, det er så mye kamper her, og det er ikke klart når de vil tar slutt

Norsktrent CRU-soldat
Mannen til venstre i bildet kjemper på russisk side i Ukraina, ifølge hans kone.

Mannen til venstre i bildet, kjemper på russisk side av krigen i Ukraina. Kona hans i Afghanistan ber Norge om hjelp.

Foto: Privat/NRK

NRK har snakket med en tidligere CRU-soldat som nå kjemper på russisk side av krigen i Ukraina. Mannen i 30-årene jobber som leiesoldat for Putins private hær, den beryktede leiesoldatorganisasjonen Wagner.

I dødens kjøttkvern

Soldaten befinner seg i byen Bakhmut. Den omtales som "kjøttkverna" og et "helvete på jord". Siden i fjor sommer har det vært harde kamper i den lille byen og tusenvis av soldater har mistet livet på begge sider av konflikten.

Situasjonen i Bakhmut er krevende, og i en kort telefonsamtale med NRK bekrefter mannen at han var CRU-soldat i Afghanistan, og at han ble rekruttert i Iran, og at han nå jobber som leiesoldat for Wagner i Ukraina. Før han må bryte samtalen sier den tidligere CRU-soldaten at den iranske Revolusjonsgarden hjelper russiske agenter med rekrutteringen av norsktrente spesialsoldater.

Kona hans, som NRK har møtt i Afghanistan, gir NRK tilgang til et opptak av en telefonsamtale hun hadde med han for noen uker siden.

Der sier han blant annet:

"Jeg angrer på at jeg reiste. her er det harde kamper, det er lite søvn og folk blir drept over alt.

Akkurat nå er det ikke mulig å komme seg ut herfra. Russiske myndigheter hjelper oss ikke slik de gjorde tidligere."

Han forteller videre at han er sliten:

"Jeg har det ikke bra, og jeg er veldig trøtt. Her er det mye kamper. Det er ikke klart når det vil ta slutt.

Bare be for oss. Allah er mest barmhjertig. Jeg ser fram til å finne en mulig måte å komme hjem på."

Både kona og soldaten ønsker å være anonyme.

Den unge kvinnen, som har flere barn, ønsker ikke å bli fotografert av sikkerhetsmessige årsaker, men vil fortelle om den dramatiske situasjonen for hennes mann i Ukraina.

Ifølge kona reiste hennes mann til Iran for syv måneder siden, men en dag ringte han hjem og sa at han var i Ukraina.

Min mann var soldat i CRU, men da Taliban tok over makten i landet, var det ikke jobb for han lenger. I tillegg var det farlig for han å bli igjen i Afghanistan, siden Taliban jaktet på CRU-soldater, forteller hun til NRK.

Derfor bestemte han seg for å dra til Iran for å jobbe. Der ble han rekruttert av Russland og sendt til Ukraina for å krige, ifølge henne.

r_U4_7mePmg

Det er harde kamper i Bakhmut. Byen har blitt et viktig symbol for både Ukraina og Russland. På bildet ser vi Ukrainsk artilleri bombe russiske mål i byen.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Kona deler også bilder og andre dokumenter med NRK som viser at hennes mann var i CRU-enheten.

Vi tok med bildene til to afghanske CRU-offiserer som bor i to forskjellige byer i Norge. Begge bekreftet at soldaten på bildet er en tidligere CRU-soldat.

Den afghanske obersten som bor i Norge, kjente igjen soldaten som nå befinner seg i Ukraina.

Den afghanske obersten som bor i Norge, bekrefter at soldaten på bilde var i CRU- enheten.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

NRK har snakket med flere tidligere CRU-soldater i Norge. De forteller at flere av deres tidligere kolleger har latt seg verve som leiesoldater. Hvor mange som er eller har vært i kamp i Ukraina vet de ikke.

Flere internasjonale medier, blant annet The New York Times og Al-Jazeera, har skrevet om afghanske spesialsoldater som nå jobber for Putins krig i Ukrain

Ambassaden benekter

NRK har forelagt opplysningene i denne saken til Den iranske ambassaden i Norge.

– Vi avviser på det sterkeste den grunnløse påstanden om rekruttering av afghanske styrker i Iran til krigen i Ukraina, og vi anser denne latterlige påstanden som en del av iranofobi-politikken, skriver de i en e-post til NRK.

Jeg har det ikke bra, og jeg er veldig trøtt. Her er det mye kamper. Det er ikke klart når det vil ta slutt.
Bare be for oss. Allah er mest barmhjertig. Jeg ser frem til å finne en mulig måte å komme hjem på.
Her er det kamper hele tiden. Jeg har mistet mange venner, og mange andre er skadd.

Det foregår rekruttering, det er ikke tvil om det

Oberstløytnant Geir Martin Steindal kjenner godt til CRU-enheten som ble opprettet av det norske forsvaret i 2007.

Steindal har vært i Afghanistan flere ganger og har holdt kontakten med mange av soldatene selv om han gikk av med pensjon i 2020.

Han kjenner også den afghanske obersten som NRK har intervjuet i Norge.

CRU-soldatene er veldig dyktig, de har fått god trening og god støtte fra Forsvarets spesialstyrker til å utvikle taktikken sin, sier Steindal.

De satte mange Taliban-folk i fengsel. Nå er disse personene fri og søker hevn, og CRU-soldatene blir jaktet på av Taliban. Derfor rømmer de til Iran, fortsetter han.

Han kjenner ingen personlig som har blitt vervet til krigen i Ukraina.

De ble forlatt for seg selv

Oberstløytnant Geir Martin Steindal, kjenner de afghanske spesialsoldatene veldig godt. Han mener Norge svikter soldatene.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Russland er interessert i folk som kan bruke våpen og slåss. De har behov for kampkraft og jeg tror ikke det er så veldig nøye om disse soldatene overlever eller ikke, sier Steindal.

NRK har forelagt opplysningene i denne saken til Den russiske ambassaden i Norge, men har så langt ikke fått svar.

Jeg angrer på at jeg reiste, her er det bare kamper, det er lite søvn og folk blir drept over alt.
Akkurat nå er det ikke mulig å komme seg ut herfra. Russiske myndigheter hjelper oss ikke slik de gjorde tidligere.
De har tatt oss til et vanskelig sted. Her er det ikke mulig å komme seg ut.

Advarer om at flere kan bli rekruttert

Den afghanske obersten i Norge mener at den økonomiske og politiske situasjonen i Afghanistan presser flere soldater til å reise til Iran, og senere verve seg som leiesoldater for Russland. Han mener Norge må hjelpe før det er for sent.

En lønn på 1500 dollar i måneden er veldig mye penger for en afghansk soldat som ikke har noe fra før. Soldatene må hjelpe familiene sine i Afghanistan. De har ikke noe valg. Enten blir de drept av Taliban eller dør av sult, forklarer han.

Obersten forteller at han daglig blir ringt av tidligere CRU-soldater i Afghanistan.

– De sier at de har blitt lovet hjelp for å komme til Norge, men at det har ikke skjedd noe enda. Lenge ba jeg soldatene om å vente og sa at hjelpen var på vei, men nå tror de ikke på meg lenger, forteller han.

Soldater fra Crisis Respons Unit 222.

Soldater fra Crisis Respons Unit. De norske instruktørene la mye vekt på å lære afghanerne å drive militære avdelinger uten korrupsjon.

Foto: Forsvaret

Blitt lovet hjelp av norske myndigheter

Norske myndigheter evakuerte 115 personer fra CRU-enheten i 2021. Med familiemedlemmer inkludert er tallet totalt 525 personer. Ifølge oberstløytnant Steindal skulle norske myndigheter hente flere, men det skjedde ikke.

– Regjering skulle lage en ordning til de som var igjen. I stedet kom det en offisiell beskjed om at Norge ikke skal hjelpe flere, sier Steindal.

«Det legges ikke opp til at ytterligere personell i Crisis Response Unit (CRU), som har blitt mentorert av norske soldater, blir omfattet av denne ordningen. Denne gruppen har aldri vært ansatt av norske myndigheter,» skrev regjeringen i mars 2022.

Steindal mener Norge har et moralsk ansvar for å hjelpe disse soldatene.

Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen og forsvarssjef Harald Sunde besøker Kabul i 2012. Her er de sammen med lederen for CRU'en, major Khoshhal Sadat.

Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen og forsvarssjef Harald Sunde besøker Kabul i 2012. Her er de sammen med lederen for CRU, major Khosh al Sadat.

Foto: Ann Kristin Salbuvik/FD / NTB

Vi har støttet denne gruppa økonomisk og militært, og så vi har fått kampkraft tilbake som gitt oss trygghet blant annet i Kabul. Plutselig drar vi og så sitter de igjen, sier han.

Uheldig

NRK har forelagt opplysningene i denne saken til det norske Forsvaret, og pressevakt Per Espen Strande skriver i en e-post til NRK:

CRU 222-personell var afghansk spesialpoliti som fikk opplæring av norske styrker. Deres primæroppgave var terrorbekjempelse i området Kabul.

Hvis NRK sine opplysninger er korrekte, og noen av disse soldatene nå jobber som leiesoldater på russisk side i Ukraina, så er selvfølgelig dette uheldig.

Gjør vondt at soldatene kjemper for Russland

Den afghanske obersten i Norge forteller at det gjør vondt å se CRU-soldater reise til Ukraina og kjempe på russisk side av krigen.

– Jeg advarer dem mot å reise til Ukraina. Jeg sier til dem hvis dere velger å reise, så er de ikke lenger en av oss, sier obersten.

Han er takknemlig for at han og flere selv fikk komme til Norge. Samtidig håper han at Norge, sammen med andre europeiske land, kan ta imot soldatene som er igjen i Afghanistan.

– Disse soldatene bisto Norge i 14 år. Det er viktig at de får hjelp nå, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt