Uenige om klima skal gi grunnlag for asyl

I en nylig uttalelse knytter FNs komité for menneskerettigheter klimatrusselen direkte til flyktninger og retten til liv i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Ifølge jurister kan vedtaket på sikt bidra til at klima kan brukes som grunnlag for å få asyl i et annet land.

Dersom klimaflyktninger oppnår flyktningstatus, kan det få store konsekvenser for Norge og andre mottakerland.

UDI, som håndterer asylsøknadene til Norge, sier til NRK at: «Hvis klima skal inn som asylgrunn, må politikerne bestemme det».

– Jeg tror dette bare er starten på en stor sikkerhetspolitisk utfordring, og at de konkrete følgende av FN-konvensjonen er noe som må diskuteres nøyere, også her i Norge, skriver Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre i energi- og miljøkomiteen til NRK.

Hun sier Høyre arbeider med en «klimakur» for å redusere global oppvarming og påfølgende økt flyktningproblematikk ved å kutte i klimautslipp.

Regjeringspartner Venstre vedtok i fjor at de ønsket å gi klimaflyktninger tilsvarende status som folk på flukt fra krig og konflikt.

KrF sier til NRK at de ikke ønsker å uttale seg om saken før de har tatt en bredere diskusjon internt.

Frp: – Bare vås

For FrP er det «helt uaktuelt å åpne opp for klima som asylgrunn».

– De fleste Europeiske land ser nå hvor problematisk dagens asylsystem er. Det er stadig flere som tar til orde for å gå bort fra dagens ordninger. Det er helt utenkelig at klima skal gi grunnlag for å søke asyl, skriver Jon Helgheim, innvandringspolitiske talsperson for Fremskrittspartiet.

Ifølge Frp-eren er løsninga å håndtere klimaflyktninger regionalt, «aldri massemigrasjon».

– At asylaktivister er kreative for å finne nye påskudd til storstilt migrasjon er ikke noe nytt, men dette er bare vås, sier Helgheim til NRK.

Ap advarer mot utvanning av asylretten

Arbeiderpartiet er også skeptisk til å legge klimaendringer til grunn for krav om opphold.

– Det er viktig at alle erkjenner at de menneskeskapte klimaendringene fører til enda mer migrasjon. Måten vi må ta tak i dette på er å føre en aktiv klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt og stille opp gjennom humanitær bistand, sier innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani.

Gharahkhani «advarer mot å utvanne asylinstituttet»:

– Vi må ikke glemme at under dagens asylinstitutt er det nesten 30 millioner mennesker på flukt i verden. Flyktningkonvensjonen skal være for dem som er individuelt forfulgt. Et typisk eksempel er en menneskerettighetsforkjemper eller en journalist.

SV glad for FN-vedtaket

Ifølge innvandringspolitisk talsperson for SV, Karin Andersen, er det derimot «helt nødvendig» at klimatrusselen må inn som asylgrunn, og at vi må finne en løsning «før vannet når klimaflyktningene til knea».

– Det er langt på overtid at dette problemet blir diskutert. Derfor er jeg veldig glad for at FN nå sier at dette er en situasjon som er like umulig som å være politisk forfulgt, sier Andersen.

– Kan man ikke risikere å utvanne asylinstituttet?

– Dette er en helt reell situasjon. Motspørsmålet må jo være: Hva skal de menneskene gjøre, som bor steder det ikke lenger er mulig for mennesker å bo?

Ifølge Andersen bør Norge ta initiativ til å diskutere klimaflyktninger med andre land for å finne ut hvordan man skal redusere klimautslipp, så det blir færrest mulig klimaflyktninger framover, og å finne en løsning for dem som allerede må flykte.

– For det kommer til å bli et økende problem, nesten uansett hva vi gjør nå.

Miljøpartiet de Grønne er allerede klare for å ønske klimaflyktninger velkommen:

– Vi mener Norge bør ta imot minst 1000 klimaflyktninger per år, og starte nå, skriver Sigrid Z. Heiberg i en epost til NRK. Hun er utenrikspolitisk talsperson i partiet.