Norske matpriser skaper reaksjoner: - Håper de har en god forklaring

Salget av mat og drikke gått fra nullvekst til tosifret vekst etter Norge i praksis stengte grensen til Sverige denne våren.

Samtidig, ifølge SSBs månedlige konsumprisindeks, var prisstigningen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på 3,8 prosent i september sammenlignet med samme måned året før.

Totalindeksen, som måler prisveksten for alle varer, er til sammenligning på 1,6 prosent.

Det kaller saksordfører for stortingsmeldingen om dagligvare, Kårstein Løvaas (H), for betenkelig:

– Hvorfor skal prisene øke?

– Og da lurer jeg på, når bransjen har rekordomsetning. Når vi alle går på dagligvareforretninger, når vi ikke reiser til Sverige, når vi kjøper alt i butikkene og omsetningen øker med kanskje så mye som 20 prosent – hvorfor skal prisene øke?

• Les også: Kritisk for matindustrien at ikke ungdommer vil gå matfag
• Les også: Her strømmer tusenvis av arbeidsplasser til

Konsumprisindeksen, eller KPI, beskriver utviklingen i konsumprisene for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger i Norge. Endringer i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

Coop og Norgesgruppen utgjør over 70 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

Til NRK sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop at det ikke stemmer at prisene har gått så mye opp.

– Totalt sett er ikke prisene så mye høyere. Om de er det nå i september så skyldes det blant annet valutaendringer. Og så har vi tatt ut prisøkninger fra leverandørene, og så har bøndene fått et velfortjent landbruksoppgjør som også kommer til syne i form av økte priser ut til forbruker, sier Friis.

Skyldes valutaendringer

I mars kollapset kronekursen, og var på sitt dyreste mot dollar og euro noensinne.

Også konserndirektør for kommunikasjon Stein Rømmerud i Norgesgruppen sier kronekursen har hatt en innvirking på prisene i matbutikkene.

– Vi forhandler hardt med leverandørene hver eneste dag for å få de laveste prisene til kundene våre. Men i dag har vi sett at prisene har gått opp på grunn av blant annet valutasvigninger og dyrere råvarer, sier Rømmerud til NRK.

Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) peker også på valutakrisen som en årsak til de høye dagligvareprisene.

Hun forklarer at leverandørene har tapt på at andre de leverer til, som restauranter og kantiner, har bestilt mindre varer enn tidligere.

Mange bransjer med mindre prisvekst

– Det er veldig mange leverandører leverer i veldig mange kanaler, ikke bare dagligvarekanalen. Samtidig som at økningen har skjedd i dagligvarekanalen, så ser du at bortfallet i storhusholdningsmarkedet og andre salgskanaler ikke kompenserer for den økningen, sier Hanekamhaug til NRK.

Løvaas sier valutasvigninger kan være en del av forklaringen til prisveksten. Samtidig peker han på at flere av produktene i norske matvarekjeder er norskproduserte.

– For det første er veldig mange av produktene i butikken norskproduserte, så det skulle ikke ha så veldig mye å si. For det andre er det veldig mange andre bransjer i Norge som også kjøper råvarer eller halvfabrikat i utlandet, og de har ikke hatt den samme prisstigningen.

– Så hva er det vi da ser?

– Det må du spørre de som skrur opp prisene om, jeg håper de har fullgode forklaringer for hele prisstigningen, sier Løvaas.