Under 10 prosent av norske mattelærere sier at de retter elevenes lekser og jevnlig gir tilbakemelding.
Under halvparten av de norske lærerne svarer at de i hele tatt sjekker om at elevene faktisk har gjort leksene de er pålagt.
Dette er langt under det internasjonale gjennomsnittet.
Langt under gjennomsnittet
I den internasjonale realfagsundersøkelsen TIMSS svarer 60 prosent av matematikklærerne at de retter elevenes lekser.
Det har riktignok vært en bedring fra 2003 til 2007, når det gjelder lærernes lekseoppfølging inkludert det å diskutere leksene og gi tilbakemeldinger.
Likevel ligger altså norske lærere langt etter utenlandske kolleger på området.
Ifølge har elevpresentasjonen blant norske 10-åringer hatt en betydelig fremgang i matematikk, mens 14-åringenes fremgang ikke er like betydelig.
Les også:
Prøv selv: Klarer du 14-åringenes matteoppgaver?
Ikke gode alene
Vi er fremdeles rett og slett for dårlige i Norge, mener førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.
- Uansett hva du skal bli god i, må du få tilbakemeldinger på hvordan du gjør det. Å tro at elever skal bli gode i fag, uten å få gode tilbakemedlinger, jevnlige tilbakemeldinger og jevnlig trening, har ikke jeg noe særlig tro på, sier hun.
- Vi tror vel ikke på det når det gjelder landslaget i fotball. Så jeg tror ikke det gjelder mer i norsk skole, at elevene skal løfte seg selv etter håret, sier Grønmo.
Video: Liv Sissel Gronmø mener det er viktig at elevene får tilbakemeldinger.
Synd på elevene
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell synes synd på norske elever - som ikke får gjennomgått arbeidet de kanskje har sittet i timesvis med.
- Det er nesten litt dårlig gjort, mener ministeren.
Kunnskapsminister Solhjell vil ha lærerne som leksesjekkere.
Foto: Falch, Knut / SCANPIX- Men en viktig grunn til at det har blitt sånn, er at vi ikke har hatt fokus på den tette oppfølgingen hos læreren.
Nå vil han ha endring i klasserommene med fokus på gjennomgang av lekser. Men han er klar over at dette ikke er noe man kan vedta i departementet og så blir det sånn.
- Vi må legge mer vekt på dette i lærerutdanningen, i videreutdanningen og vi må kreve at rektorene følger tettere opp. Klasserommene skal preges av at leksene sjekkes og diskuteres, sier Solhjell.
- Selv om det har vært en liten fremgang når det gjelder selve sjekkingen, er det minst like viktig å diskutere og følge opp det man har lært; "hva var det egentlig vi lærte nå", mener han.
Ikke bare læreren
Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo mener at den elendige lekseoppfølgingen ikke bare er lærerne skyld.
- Det er veldig lett å legge ansvaret på lærerne. Selvfølgelig. Men noe av dette henger sammen med individualisering og arbeidsplaner i norsk skole - som har gått veldig langt. Og lærerne har ikke gjort dette alene. Det har vært andre også, som skoleforskere, som har nedtonet dette.
- Men bør lærerne legge mer vekt på lekser og gjennomgåelse av dem?
- Ubetinget ja, sier Grønmo.
Hun mener individualiseringen i norsk skole har gått for langt.
- Vi har en del gode data på dette og ser at vi har endt opp i en veldig individualisert undervisning i Norge hvor elever jobber for mye uten veilledning fra lærer.
- Jeg har vært lærer i 15 år selv og er ikke imot at elever skal jobbe på egenhånd. Men det er ensidigheten som er problematisk. Man har fortolket tilpasset opplæring som at det betyr individuelt - det gjør det ikke, mener Grønmo.
Tilbake til klasserommet
Forskeren vil ha tilbake mer av den gamle klasseromsundervisningen.
- Jeg vil ikke tilbake til kun klasseromsundervisning hvor læreren doserer hele tiden. Men jeg vil ha tilbake en mer balanse av ulike metoder.
- Jeg vil tilbake til at en del av læringen skjer i en felles arena, noe skjer individuelt og noe skjer i grupper. Å være lærer er å balansere på en god måte, sier hun.
Hovedresultater i naturfag for 14-åringer:
Hovedresultater i naturfag for 10-åringer:
Hovedresultater i matematikk for 14-åringer:
Hovedresultater i matematikk for 10-åringer:
