NRK Meny
Normal

Norske lærere retter ikke lekser

Norske elever får like mye lekser som i andre land. Men norske lærere sjekker knapt at de er gjort.

Lærer
Foto: Colour Box

Under 10 prosent av norske mattelærere sier at de retter elevenes lekser og jevnlig gir tilbakemelding.

Under halvparten av de norske lærerne svarer at de i hele tatt sjekker om at elevene faktisk har gjort leksene de er pålagt.

Dette er langt under det internasjonale gjennomsnittet.

Langt under gjennomsnittet

I den internasjonale realfagsundersøkelsen TIMSS svarer 60 prosent av matematikklærerne at de retter elevenes lekser.

Det har riktignok vært en bedring fra 2003 til 2007, når det gjelder lærernes lekseoppfølging inkludert det å diskutere leksene og gi tilbakemeldinger.

Likevel ligger altså norske lærere langt etter utenlandske kolleger på området.

Ifølge TIMSS-rapporten har elevpresentasjonen blant norske 10-åringer hatt en betydelig fremgang i matematikk, mens 14-åringenes fremgang ikke er like betydelig.

Les også: Norske elever for dårlige i matte

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Prøv selv: Klarer du 14-åringenes matteoppgaver?

Ikke gode alene

Vi er fremdeles rett og slett for dårlige i Norge, mener førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

- Uansett hva du skal bli god i, må du få tilbakemeldinger på hvordan du gjør det. Å tro at elever skal bli gode i fag, uten å få gode tilbakemedlinger, jevnlige tilbakemeldinger og jevnlig trening, har ikke jeg noe særlig tro på, sier hun.

- Vi tror vel ikke på det når det gjelder landslaget i fotball. Så jeg tror ikke det gjelder mer i norsk skole, at elevene skal løfte seg selv etter håret, sier Grønmo.

Video nsps_upload_2008_12_10_8_6_47_3236.jpg

Video: Liv Sissel Gronmø mener det er viktig at elevene får tilbakemeldinger.

Synd på elevene

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell synes synd på norske elever - som ikke får gjennomgått arbeidet de kanskje har sittet i timesvis med.

- Det er nesten litt dårlig gjort, mener ministeren.

Bård Vegar Solhjell

Kunnskapsminister Solhjell vil ha lærerne som leksesjekkere.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

- Men en viktig grunn til at det har blitt sånn, er at vi ikke har hatt fokus på den tette oppfølgingen hos læreren.

Nå vil han ha endring i klasserommene med fokus på gjennomgang av lekser. Men han er klar over at dette ikke er noe man kan vedta i departementet og så blir det sånn.

- Vi må legge mer vekt på dette i lærerutdanningen, i videreutdanningen og vi må kreve at rektorene følger tettere opp. Klasserommene skal preges av at leksene sjekkes og diskuteres, sier Solhjell.

- Selv om det har vært en liten fremgang når det gjelder selve sjekkingen, er det minst like viktig å diskutere og følge opp det man har lært; "hva var det egentlig vi lærte nå", mener han.

Ikke bare læreren

Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo mener at den elendige lekseoppfølgingen ikke bare er lærerne skyld.

- Det er veldig lett å legge ansvaret på lærerne. Selvfølgelig. Men noe av dette henger sammen med individualisering og arbeidsplaner i norsk skole - som har gått veldig langt. Og lærerne har ikke gjort dette alene. Det har vært andre også, som skoleforskere, som har nedtonet dette.

- Men bør lærerne legge mer vekt på lekser og gjennomgåelse av dem?

- Ubetinget ja, sier Grønmo.

Hun mener individualiseringen i norsk skole har gått for langt.

- Vi har en del gode data på dette og ser at vi har endt opp i en veldig individualisert undervisning i Norge hvor elever jobber for mye uten veilledning fra lærer.

- Jeg har vært lærer i 15 år selv og er ikke imot at elever skal jobbe på egenhånd. Men det er ensidigheten som er problematisk. Man har fortolket tilpasset opplæring som at det betyr individuelt - det gjør det ikke, mener Grønmo.

Tilbake til klasserommet

Forskeren vil ha tilbake mer av den gamle klasseromsundervisningen.

- Jeg vil ikke tilbake til kun klasseromsundervisning hvor læreren doserer hele tiden. Men jeg vil ha tilbake en mer balanse av ulike metoder.

- Jeg vil tilbake til at en del av læringen skjer i en felles arena, noe skjer individuelt og noe skjer i grupper. Å være lærer er å balansere på en god måte, sier hun.

Hovedresultater i naturfag for 14-åringer:

Hovedresultater i naturfag for 14-åringer

Plassering

Land

Poeng

1

Singapore

567

2

Taiwan

561

3

Japan

554

4

Sør-Korea

553

5

England

542

6

Ungarn

539

6

Tsjekkia

539

8

Slovenia

538

9

Hongkong

530

9

Russland

530

14

Sverige

511

18

Norge

487

Hovedresultater i naturfag for 10-åringer:

Hovedresultater i naturfag for 10-åringer

Plassering

Land

Poeng

1

Singapore

587

2

Taiwan

557

3

Hongkong

554

4

Japan

548

5

Russland

546

6

Latvia

542

6

England

542

8

USA

539

9

Ungarn

536

10

Italia

535

16

Sverige

525

19

Danmark

517

25

Norge

477

Hovedresultater i matematikk for 14-åringer:

Hovedresultater i matematikk for 14-åringer

Plassering

Land

poeng

1

Taiwan

598

2

Sør-Korea

597

3

Singapore

593

4

HongKong

572

5

Japan

570

6

Ungarn

517

7

England

513

8

Russland

512

9

USA

508

10

Litauen

506

15

Sverige

491

21

Norge

469

Hovedresultater i matematikk for 10-åringer:

Hovedresultater i matematikk for 10-åringer

Plassering

Land

Poeng

1

Hongkong

607

2

Singapore

599

3

Taiwan

576

4

Japan

568

5

Kasakhstan

549

6

Russland

544

7

England

541

8

Latvia

537

9

Nederland

535

10

Litauen

530

13

Danmark

523

18

Sverige

503

25

Norge

473

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger