Hopp til innhold

Tosifra antall norske Syria-krigere har kommet hjem

Etter det NRK kjenner til har et tosifra antall personer som har kriget i Syria, kommet hjem til Norge.

Sak om norske krigere som har kommet hjem etter å ha deltatt i borgerkrigen i Syria.

VIDEO: Norske krigere hjem fra Syria

NRK vet at norske myndigheter har vært i kontakt med noen av disse personene, men de kan lett falle under radaren. Både PST og E-tjenesten er bekymret for at krigere som kommer tilbake fra Syria kan utgjøre en terrortrussel.

Frykter voldsbruk

Jon Fitje Hoffmann, analysesjef i PST.

Analysesjef i PST, Jon Fitje Hoffmann, frykter at de som kommer tilbake fra Syria skal bruke vold her i landet.

Foto: Kai Rune Kvisten / NRK

– Det vi er bekymra for er at personer kommer tilbake til Norge og har en motivasjon eller intensjon om å begå voldshandlinger her. Enten at det er planlagt som en oppgave de har fått eller påtatt seg, eller fordi de reiser tilbake hit og er psykisk skadd og av ulike grunner tyr til vold, sier analysesjef i Politiets sikkerhetstjeneste, Jon Fitje Hoffmann.

Etter det NRK kjenner til har et tosifra antall krigere kommet hjem til Norge fra Syria. Norske myndigheter har vært i kontakt med noen av dem, men de blir lett borte for myndighetene, sier Ove Kristofersen i Oslo kommune.

– Her er ikke det noen meldeplikt. Det er mulig at folk både reiser og kommer tilbake uten at vi har dem på radaren og blir kjent med dem, sier Kristofersen, som leder Salto-sekretariat i Oslo kommune, en samarbeidsordning for å forebygge kriminalitet blant barn og unge.

– Det er kjent at enkelte personen har kommet tilbake. Dette er en felles utfordring som vi deler med andre vesteuropeiske land.

LES OGSÅ: 10 norske konvertitter i Syria

LES OGSÅ: – «Norske jihadister» i kontakt med Al Qaida-grupperinger

Bekymret for ungdommene

Kristofersen forteller at kommunen er bekymret for unge mennesker som har vært i en krigssone. Han sier det er naturlig å kontakte barnevernet hvis kommunen får vite at noen under 18 år har kommet tilbake til Norge. Hvis de hjemvendte er myndige, må de selv be om hjelp.

– De reiste ut med sterke synspunkter som mange oppfatter som ekstremistiske, og de kan komme tilbake med forsterkede standpunkter. For oss er dette knyttet opp til å forebygge voldelig ekstremisme og trusler.

– Kan utgjøre en fare

Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Petter Nesser, sier nordmenn som knytter seg opp mot militante grupper i Syria på et senere tidspunkt kan utgjøre en fare mot norske interesser ute og hjemme.

Nesser mener det likevel er vanskelig å si om frykten er overdrevet.

Yousef Assadiq.

Konvertitten Yosef Assadiq de som kommer hjem fra Syria hater Norge.

Foto: Tormod Strand / NRK

– De aller fleste som reiser ut har nok ingen intensjon om å utgjøre en fare for Norge på et senere tidspunkt, men i den grad de knytter seg opp mot militante grupper eller terrornettverk som har en internasjonal agenda, så kan de utgjøre en fare og sånn sett må man ha fokus på det.

LES OGSÅ: Radikalisering av ungdom er alles ansvar

LES OGSÅ: – Konverterte nordmenn kan være lettere å manipulere

Tror ikke de hater Norge

Yousef Assidiq konverterte til islam i 2009, og er en ivrig samfunnsdebattant. Han tror ikke at nordmennene som reiser til Syria i utgangspunktet er en fare for Norge.

– Jeg tror ikke disse ungdommene har et veldig sterkt hat mot Norge, sier Assidiq.

– Jeg tror veldig mange reiser ned fordi de er oppriktig engasjert og ønsker å bidra i Syria, mange humanitært og noen dessverre i krig. Disse som er i krig vil jo få krigstraumer og psykologiske problemer, så de kan jo være tikkende bomber. Men jeg tror ikke de kommer tilbake med et hat mot Norge og et ønske om å skade Norge, men det kan jo være en konsekvens.

LES OGSÅ: Broren konverterte og reiste til Syria

LES OGSÅ: Derfor radikaliseres norske muslimer

Varsellampa på

Så langt har rundt 40 reist fra Norge til Syria for å krige, men PST tror tallet kan være høyere. Noen har reist for å bli, men flere og flere vil komme hjem.

– Varsellampa vår er på, vi har et nært samarbeid med politiet når det gjelder forebygging av kriminalitet. På dagsorden står det også at vi skal forebygge voldelig ekstremisme, sier Ove Kristofersen i Oslo kommune.

Politioverbetjent Bjørn Øvrum er kriminalitetsforebyggende koordinator i Oslo politidistrikt. Han sier de som kommer tilbake fra Syria kan trenge hjelp til å få seg bolig, jobb eller skolegang.

– Dessuten må vi regne med at mange kan være traumatisert og har opplevd ubehagelig ting som de trenger hjelp av helsevesenet for å bearbeide det.

– Kan de bli farlige hvis de er traumatisert og ikke får skikkelig hjelp?

– Selvfølgelig kan de det, sier Øvrum.

AKTUELT NÅ