Norske forskere med gjennombrudd mot multiresistente bakterier

Forskere prøver å finne ut hva vi skal gjøre når antibiotika slutter å fungere. På Universitetet i Oslo kan de ha funnet en løsning: Avansert statistikk

Jukka Corander er professor i biostatistikk, og leder forskergruppa som har utviklet metoden som analyserer alle mulige celleforandringer som kan skje i en bakterie under ett.

Dette gir helt nye muligheter til å studere hvordan bakteriene utvikler seg, men informasjonsmengden som må behandles er enorm, forteller Corander.

– Mengden koblinger som må estimeres er flere ganger større en hele jordens befolkning, sier han til NRK.

Verdens helseorganisasjon kaller multiresistente bakterier en av de verste truslene mot menneskeheten.

• Se: Brennpunkt: Bakterietrusselen

Nå håper Corander og de andre forskerne at den nye metoden vil gjøre det mulig å skreddersy medisiner som virker spesifikt på én bakterie og også på sikt vil hindre bakteriene i å reprodusere seg.

• Les også: Fem myter om antibiotika

– Trenger nye typer antibiotika

– Jeg syns dette virker som en veldig interessant tilnærming, sier smittevernlege ved Rikshospitalet, Egil Lingaas til NRK.

Overlegen opplever at det blir flere og flere pasienter som er smittet med multiresistente bakterier på sykehuset.

– Vi er daglig i kontakt med slike pasienter hos oss. Hvis du derimot går ti år tilbake så var jo det nesten en sensasjon med slik smitte, sier Lingaas.

Han liker tanken om en skreddersydd behandling som angriper én spesifikk bakterie og ikke de man ikke trenger å behandle.

Legen peker på at det nesten ikke utvikles nye antibiotika for tiden.

– Vi trenger nye legemidler. Hvis vi går 15 år tilbake i tid kunne vi til en viss grad bekjempe resistensutvikling ved at det kom ny legemidler. Sånn er det ikke lenger, og det er en stor bekymring.

Store konsekvenser for sykehuset

Konsekvensene med stadig flere multiresistente bakterier er at flere pasienter må isoleres på sykehusene og andre må ligger på gangen.

Også prøvetaking tar lengre tid. Lingaas sier det er i alles interesse å finne løsninger.

– Jeg tviler på at resistenstrykket vil bli påvirket av dette, men sannsynligheten for å lykkes med behandling hos en pasient med infeksjon høres mer relevant ut.

• Les også: Derfor taper vi mot bakteriene våre

Corander tror deres metode vil gjøre det mulig å utvikle nye medisiner raskere.

– Jeg tror dette gjennombruddet er et steg i prosessen. Vi kan ta fram forskningsresultater raskere, vi får bedre datamaskiner og algoritmene blir bedre. Så da blir det helt nye muligheter for å løse problemer, sier Corander.