Norske elever gjør det dårligere i lesing og naturfag i PISA-undersøkelsen

– Jeg skulle gjerne sett at PISA-resultatene var mer positive. Særlig er jeg bekymret over elevene som presterer på de laveste nivåene, sier kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner.

PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, og fokuserer særlig på hvor forberedt elevene er på å møte arbeidslivet senere.

Undersøkelsen blir gjennomført hvert tredje år, og nå er tallene for PISA 2018 klare. Norske elever gjør det dårligere i lesing og naturfag sammenlignet med resultatene i 2015.

Resultatene viser likevel noe som kunnskapsministeren kan være stolt over: norske elever presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og er likt med OECD-snittet i naturfag.

PISA 2018 viser også at det er store kjønnsforskjeller, og at norske jenter presterer bedre i alle tre fagområdene.

Store kjønnsforskjeller

– Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier Sanner.

I PISA 2018 er 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder kun 12 prosent av jentene.

Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster. De har derimot problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse.

– Vi kjenner igjen kjønnsforskjellene fra tidligere utgaver av PISA og andre undersøkelser. Det vi ser kan tyde på at kjønnsforskjellene i lesing øker gjennom utdanningsløpet. Det er alvorlig, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.

Kritisk lesing og kildekritikk vektlegges

Nærmere 6000 norske elever deltok i PISA 2018. Norske elever har deltatt i undersøkelsen siden 2000, og hvert år er det ett hovedområde i fokus.

Hovedområdet for PISA 2018 var lesing, og oppgavene måler hvordan elevene løser oppgaver i en relevant kontekst. I lesing må elevene for eksempel finne frem til informasjon, tolke informasjonen riktig og vurdere informasjonen kritisk.

– Vi henter stadig informasjon fra nettet. Derfor er kritisk lesing, kildekritikk og det å kunne vurdere informasjon fra flere tekster som handler om samme tema en viktig kompetanse, sier Fredrik Jensen, som presenterer resultatene på pressekonferansen på Jordal skole i Oslo.

Resultatene viser at norske elever scorer over gjennomsnittet i lesing sammenlignet med andre land som deltar i undersøkelsen, men at elever scoret dårligere i lesing sammenlignet med forrige gang PISA ble gjennomført her i Norge.

– Det bekymrer meg at det er flere lavt presterende elever i lesing sammenlignet med tidligere år, sier kunnskaps- og intergreringsministeren.

51 prosent leser ikke på fritiden

Resultatene fra PISA 2018 viser også at norske elevers lesevaner er i endring.

I undersøkelsen ble elevene spurt om lesevaner, og over halvparten av elevene (51 prosent) sier at de ikke leser på fritiden. Sammenlignet med PISA 2009, var det kun 40 prosent av elevene som sa at de ikke leste på fritiden.

Ikke overraskende øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm.

Endringene i norske elevers lesevaner er i tråd med utviklingen i andre land, men det er flere norske elever enn snittet i OECD som svarer at de bare leser når de må.

– Vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet, sier Sanner.

Han påpeker at lesing er en grunnleggende ferdighet som er viktig for all læring.

– Lesing gjør at du kan utvikle kritisk tenking, digital dømmekraft og selvstendighet, sier Sanner.

Tiltak for å løfte norske elevers leseferdigheter

I de nye læreplanene, som innføres i 2020, vil det bli lagt tydelig vekt på at elevene skal utvikle gode leseferdigheter – både på papir og på skjerm.

– Gode lærere er noe av det viktigste for elevenes læring. Derfor har vi innført kompetansekrav, satsing på etter- og videreutdanning og lærernormen som gir flere lærere. De nye læreplanene som innføres fra 2020 skal gi elevene mer tid til å lære det aller viktigste i fagene, sier Sanner.

Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats – med over 60 tiltak. Blant annet skal spesialpedagogisk kompetanse flyttes nærmere barna, slik at flere blir fanget opp og får oppfølging. I tillegg har skolene allerede fått en plikt til å sørge at elever på 1. til 4. trinn, som sliter i lesing, skriving eller regning, skal få tilbud om intensiv opplæring.