Norske bønder vil dyrke aprikos, tindved og søtpoteter 

Norske bønder krever 150 millioner kroner ekstra fra staten, for å klimatilpasse frukt og grønt, utvikle nye sorter og produsere mer for det norske markedet.

Aprikos i Lærdal

Kari Sigrun Lysne er blant fruktbøndene i Lærdal som prøver å dyrke aprikos i den varme og tørre bygda.

Foto: Jan Christian Jerving / NRK

Lærdal er full av aprikostrær, kanskje så mange som 2000. De trives i varmen. Denne våren blomstrer de så rikt at bøndene forventer å selge til butikkene for første gang.

Fruktbøndene i Lærdal tester ut en rekke ulike aprikossorter for å se hvilke som fungerer best i det norske klimaet.

– Det kom en kar her i fjor fra Bama i Oslo, som var født i Tyrkia. Han løp bort og reiv ned en aprikos, brøt den i to, stappet nesa nedi, lukta på den og utbrøt: «Mmmmmm, akkurat som jeg husker det fra Tyrkia!» forteller leder i Lærdal Grønt, Harald Blaaflat Mundal til NRK.

Klimaendringene betyr nye utfordringer for bøndene, men også nye muligheter.

Ber om 150 millioner i jordbruksoppgjøret

Selv om nordmenn spiser stadig mer frukt, bær, poteter og grønnsaker, er under halvparten av grønnsakene, og bare 6 prosent av frukt og bær produsert i Norge.

Det vil Bondelaget og Småbrukarlaget gjøre noe med. I årets jordbruksoppgjør ber de om 150 millioner kroner til en storsatsing på norsk frukt og grønt. Nye investeringer, forskning, ny teknologi, og nye sorter og produkter skal gjøre at de klarer å produsere mer.

Regjeringen har som mål at nordmenns forbruk av grønt og frukt skal økes med 20 prosent innen utgangen av 2021. Den veksten ønsker norske bønder å dekke mest mulig av.

Men konkurranse fra varmere land er hard. Frukt og grønt har lave tollsatser og prisene svinger med avlingene. Bare siden 2005 har importen av utenlandske grønnsaker til Norge økt med nesten 20 prosent.

Søtere frukter

– Mye av det vi dyrker i Norge smaker bedre enn det vi får fra utlandet, siden det er sen modning og helt andre klimatiske forhold enn sørover i Europa, sier Harald Blaaflat Mundal i Lærdal Grønt.

Det er også kortere vei til markedet, og dermed kan man høste frukt og bær når de er helt modne, slik at de blir søtere.

Harald Blaaflat Mundal, dagleg leiar Lærdal Grønt

Harald Blaaflat Mundal, daglig leder i Lærdal Grønt sier de norske bærene er de beste, fordi de bruker lang tid på å modnes, og har kort vei ut til markedet.

Foto: Odd Helge Brugrand / NRK

Norges Bondelag tror ikke at høyere kvalitet og mer smak betyr høyere priser.

– Sannsynligvis forblir prisen på norsk frukt og grønt omtrent den samme som i dag. Men siden vi er så konkurranseutsatt, må norsk produksjon innebære nye sorter, økt kvalitet og smak, og bruk av ny teknologi, sier kommunikasjonsrådgiver i Bondelaget, Elisabeth Sæther.

Nye mattrender gir nye vekster

Nye mattrender fra andre deler av verden byr på nye muligheter for norske bønder. Det merker de i Gartnerhallen, produsentorganisasjonen for frukt, bær, poteter og grønnsaker.

Edamamebønner

Skjærgården Gartneri i Åsgårdstrand tester nye produkter og sorter, blant annet om det er mulig å produsere edamamebønner i Norge.

Foto: Ellen-Margrethe Hovland / Gartnerhallen

– Det kommer flere typer salat, kål, linser, bønner og erter, spesielt fra asiatiske mattrender. Flere av disse kan dyrkes i Norge, forteller forskings- og utviklingssjef i Gartnerhallen, Ellen-Margrethe Hovland.

Det forskes på hvilke typer belgvekster som tåler norsk klima, og hva man kan bruke dem til. Det er også flere som prøver seg på ulike sorter av både druer og søtpoteter.

Søtpoteter

Det har tatt noen år å lære seg å dyrke søtpoteter i Norge. Hovedsakelig er det familiebedriften Bjertnæs & Hoel på Nøtterøy som har stått for uttestingen. I 2018 var første gang det var mulig å finne norskproduserte søtpoteter i enkelte butikker på Østlandet.

Foto: Ellen-Margrethe Hovland / Gartnerhallen

Mer til helsekost

Graminor har ansvar for utvikling av plantesorter tilpasset norske vekstforhold.

En av vekstene de forsker på er tindved, et gult bær på en solbærlignende busk. Den er rik på antioksidanter og smaker godt, ifølge fruktutviklerne.

– For å konkurrere med importerte vekster trengs det ofte en videreforedling av produktene. Om vi putter tindvedbær i helsekost, vil det øke verdien sier foredler i Graminor, og daglig leder i Njøs næringsutvikling, Stein Harald Hjeltnes.

Tindved

Tindvedbær kan bli en ny norskprodusert bærsort du kan finne i butikkene og på helsekosten.

Et annet eksempel er svarthyll, som var populært i Norge på 70-tallet, men som aldri tok helt av. Nå tror Hjeltnes at svarthyll kan gjøre comeback som helsekost.

Svarthyll

Svarthyll

Nye teknologi

For å vinne konkurransen mot lavkostland med varmere klima, er norske bønder også nødt til å ta i bruk ny teknologi.

Bondeorganisasjonene vil sette av 15 av de 150 millioner kronene til dette. Både bønder og teknologiselskaper kan søke om midler til dette.

Adigo fjerner ugress

Den norske oppfinnelsen Adigo er en robot som fjerner ugress med 99 prosent mindre sprøytemidler enn tradisjonelle metoder.

Foto: Julie Lillesæter

Blant ny norsk teknologi som skal gi norsk landbruk en konkurransefordel, er landbruksroboten Asterix, som kan redusere bruken av sprøytemiddel med mer enn 99 prosent.

Ved hjelp av sensorer oppdager roboten ugress. Så drypper den plantevernmiddel utelukkende på ugresset og ikke på nytteplanten.

Soil Steam

Den norske oppfinnelsen Soil Steam fjerner ugress, skadedyr og sopp fra jorda ved hjelp av damp og uten kjemikalier.

Foto: Soil Steam International

En annen norsk oppfinnelse er Soil Steam, en maskin som bruker vanndamp i stedet for kjemikalier for å rense jorda for uønsket sopp, ugress og skadedyr.

Annen teknologi, som plasttunneler, gjør at det bli varmt nok til å dyrke både nettmeloner og galiameloner. Plasttunnelene gjør det også mulig å forlenge vekstsesongen, så vi kan få norske bær større deler av året.

Nettmelon

Ved Skjærgården Gartneri i Åsgårdstrand hadde stort hell med nettmeloner, som her på bildet, og galiameloner under den varme sommeren i fjor. De klarte å produsere nesten 3000 kilo meloner.

Foto: Ellen-Margrethe Hovland / Gartnerhallen

– Nå har jo norske forbrukere vent seg til at det er bær å få tak i hele året. Vi er opptatt av at mest mulig av disse skal være norskproduserte, sier Hovland.

Jordbær dyrket under plasttunnel

Plasttunneler gjør at norske bønder kan forlenge den norske sesongen og produsere mye mer bær enn ellers.

Foto: Ellen-Margrethe Hovland / Gartnerhallen
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger