Norske bedrifter venter lav vekst – dystert for oljeleverandørene

Etter god vekst i sommer for norsk økonomi, venter norske bedrifter at det vil gå trått fremover. Utsiktene for oljeleverandørene er spesielt dystre, tross oljeskattepakken.

GEIRANGER

BOM STOPP: Store deler av norsk reiseliv har hatt bom stopp. Dette bildet er fra Geirangerfjorden, hvor nesten all cruisetrafikken har uteblitt i sommer.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er konklusjonen Regionalt nettverk, som er laget for Norges Bank.

– Lettelsene i smitteverntiltakene har bidratt til at etterspørselen fra både husholdningene og næringslivet har tatt seg opp. I tillegg har en unormalt stor andel nordmenn feriert i Norge, og det har ført til en god sommer for mange husholdningsrettede bedrifter, står det i undersøkelsen.

Usikkerheten fremover beskrives som uvanlig stor for bedriftene. Mange reduserer derfor investeringene. Utviklingen avhenger mye av smittetall og tiltak for smittevern.

– Det har gått bedre enn ventet, men det er fortsatt ikke slik at det har gått bra i norsk næringsliv, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, om tallene.

Regionalt nettverk er en temperaturmåler for norsk økonomi, som er sentral når Norges Bank skal sette renten. Undersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, og er basert på intervju med ledere for over 300 bedrifter.

  • Les også:

    Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

    Oppdateres

    Arbeidsledighet Helt ledige i norge

    116 761 total
    5 468 færre
    Graf fra 3. mars
    Oppdatert 1. september

    Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

    419 199 total
    109 nye
    Graf fra 9. mars
    Oppdatert 7. september

    Nasjonale tiltak

    12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

    Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. De strengeste tiltakene er lettet på, men det er fremdeles begrensninger på reiser, hvor mange deltakere arrangement kan ha og skjenketider. 

    I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

    Prislapp

    7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

    Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

    For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

    Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

    Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

    Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

    Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

    Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

    5 958 812 309 kroner totalt
    71 068 Antall mottakere
    Graf fra 20. april
    Oppdatert 22. september
    • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

    Arbeidsledighet

    De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

    Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

    Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

    Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

    Disse bransjene er hardest rammet

    Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

    BransjeAntall permitterteAndel permitterte
    Overnattings- og serveringsvirksomhet1 630
    1.21%
    Industri1 355
    0.6%
    Forretningsmessig tjenesteyting1 019
    0.59%
    Transport og lagring836
    0.58%
    Bygge- og anleggsvirksomhet1 061
    0.41%
    Oppdatert 1. september

    Yrkene med flest arbeidsledige

    Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

    ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
    FØR KORONA
    ARBEIDSLEDIGE
    ETTER KORONA
    Reiseliv og transport
    3.4%
    8.7%
    Kontorarbeid
    3.2%
    5.7%
    Industriarbeid
    3.3%
    5.7%
    Ledere
    2.4%
    5.4%
    Butikk- og salgsarbeid
    2.9%
    5.1%
    Oppdatert 1. september

    Kronekurs

    Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

    Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

    Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen har Norges Bank begynt å kjøpe kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet.

    Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

    10.884
    Dagens kurs
    € EUR
    9.2339
    Dagens kurs
    $ USD

    Euro (EUR)

    Amerikanske dollar (USD)

    NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
    Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
    Oppdatert 21. september

    Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

    Importveid Kronekurs

    80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
    Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

    Renten

    For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

    Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

    Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. De fleste norske bankene har varslet at de vil kutte listeprisen på lånene med 0,85 prosent fra starten av april. 

    Styringsrente i Norge

    20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
    Oppdatert 18. september

    Oslo Børs

    Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs er ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at selskapene tjener mindre penger. Dette gjør at de blir mindre verdt på børsen.

    Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne.

    De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar. 

    At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

    Hovedindeksen på Oslo Børs

    2015201620172018201920204005006007008009001000POENG
    Oppdatert 21. september

    Oljeprisen

    Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen kraftig.

    Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har oljeprisen stabilisert seg på rundt 40 dollar fatet. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

    For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen. For å få oljeselskapene til å investere, har Stortinget vedtatt en egen krisepakke for næringen. 

    Hva med lommeboken din?

    Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Etter et kraftig BNP-fall i vår, har noe av fallet blitt gjeninnhentet igjen i sommer. Norges økonomi er likevel klart under nivåene ved inngangen av 2020. 

    En av konsekvensene usikkerheten fra koronapandemien ga, var at lønnsoppgjøret ble utsatt fra vår til høst. Fasiten etter frontfagsforhandlingene i industrien, som setter rammen for alle andre lønnsoppgjør, er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er rett over den ventede prisveksten på 1,4 prosent. 

    Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. Så langt har boligprisene styrket seg, etter at prisene gikk ned i mars. Mye av dette tilskrives at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.

    Spørsmål og svar

    Personlig økonomi

Oljefall – tross oljeskattepakke

Veksten trekkes opp av varehandelen og husholdningsrettet tjenesteyting. Bygg og anlegg, hjemmemarkedsindustri og næringsrettet tjenesteyting, opplever også vekst. Men:

Aktiviteten hos oljeleverandørene og eksportindustrien, som er blant de hardest rammede av koronakrisen, har fortsatt å falle.

– Nye skatteregler for oljeindustrien stimulerer til økte investeringer i oljeindustrien, og kontaktene venter at aktiviteten gradvis vil ta seg opp. De tror imidlertid at det vil ta litt tid før den nye skattepakken får full effekt, og de venter derfor videre fall i aktiviteten de neste seks månedene, står det i rapporten.

Vi kan vanskelig erstatte etterspørselen fra eksportmarkedene, sier Dørum.

– Vi kommer ikke utenom at noen deler av næringslivet kommer til å jobbe i motbakke i noe tid fremover.

– Noe omsetningssvikt må industribedriftene leve med. Det er det også vant til. Samtidig kan man fremskynde offentlig etterspørsel der man har planer for å bygge ferger, kystvaktskip, den type ting. De kan rykke frem i køen for å holde aktiviteten oppe.