Norske barn får oftere tannregulering enn barn i andre skandinaviske land

Mellom 2008 og 2017 utbetalte Helfo omtrent 5,5 milliarder kroner i støtte til kjeveortopedisk behandling i Norge. Årlig utbetales det rundt 500 millioner i støtte til behandling, og 30.000 norske barn og ungdommer begynner med tannregulering. Det utgjør 33 prosent av hvert årskull.

– Problemet med stønadsordninger er at de har en tendens til å virke behandlingsdrivende, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet Per Lüdemann til NRK.

Han sier at bittfeil og bittavvik kan behandles med tannregulering, men at det ikke alltid vil være den eneste riktige løsningen for barn og unge med mindre bittfeil.

I våre naboland, Sverige og Danmark er tannreguleringstallene lavere. I Danmark får 15.000 (25 prosent) i hvert årskull tannregulering, mens omtrent 25.000 barn og unge (mellom 20 og 27 prosent) i Sverige får kjeveortopedisk behandling årlig.

– Stønadssystemet er antagelig en årsak til at flere får tannregulering i Norge enn i andre skandinaviske land. Det er ingenting som tilsier at barn i Norge har mer alvorlige bittavvik enn i nabolandene, sier Lüdemann.

Folketrygden gir i dag fra 40 til 100 prosent refusjon av offentlig takst, avhengig av behandlingsbehov for kjeveortopediske behandlinger i Norge.

• Les: Rådyr tannregulering: – Ingen lovlige måter å stoppe det på
• Les: Tannregulering kan bli dyrere

Ikke vitenskapelig grunnlag

Helsedirektoratet begynte i 2014 å se nærmere på kriteriene for behandling med kjeveortopedi. Direktoratet fant at kriteriene ikke var satt på et vitenskapelig grunnlag, og foreslo tidligere i vår overfor Helse- og omsorgsdepartementet nye prioriteringer av hvilke avvikstyper som skal føre til økonomisk støtte.

Den viktigste endringen er at Helsedirektoratet foreslår å kutte all støtte til behandling av barn med mindre alvorlige feilbitt eller med store mellomrom mellom tennene (gruppe C). Denne gruppen får i dag Helfo-støtte til 40 prosent av behandlingen.

I Sverige og Danmark får man ikke støtte til behandling for de fleste typer avvik i denne gruppen.

Bransjeforeningen har tidligere uttrykt skepsis til at støtten til nesten hele denne gruppen kan forsvinne.

• Les mer: Kjører 21 mil for tannregulering
• Les mer: Kan bli slutt på rabatt for søsken

– Uproblematiske avvik

Totalt, inkludert søskenmoderasjon, fikk barn og unge med mindre bittavvik utbetalt 142 millioner kroner i støtte fra Helfo i fjor, viser tall fra Helsedirektoratet.

Lüdemann forteller disse mindre bittavvikene ikke betyr så mye estetisk, de gir heller ikke noen funksjonelle problemer – man får ikke mer hull, problemer med tenner eller kjeveledd.

– Vi har ikke funnet i vitenskapelig litteratur at det er problemer med å la dette være ubehandlet. Hovedutfordringen er at man har et innarbeidet system, og at noen har interesser i at systemet skal bevares, sier han.

Lüdemann forklarer at alvorlige bittavvik og mindre alvorlige bittavvik i Norge blir behandlet ganske likt – som regel med «streng» i et par år. Han understreker videre at å ha tannregulering ikke er uten bivirkninger.

– Noen kan få forkortede tannrøtter, og man kan også få flere hull. Gjør det mer skade enn nytte, så bør man la være. Det er jo et vanlig prinsipp i medisinen.

• Les mer: Nå vil også dei vaksne ha tannregulering

Kan få tilbakefall

Professor i kjeveortopedi ved Universitetet i Oslo (UiO), Lisen Espeland, sier til NRK at hun tror at de norske tallene ikke betyr at norske kjeveortopeder overbehandler.

– Ved alvorlige bittavvik har ikke kjeveortopeder noe problem med å anbefale pasient og foreldre behandling, det er både funksjonelt og til glede for pasienten. Ved mindre avvik er det litt mer variabelt. Det er vanskeligere å si at dette er du nødt til å gjøre noe med. Ofte lar vi det være litt opp til pasienten og foreldrene, sier Espeland.

• Les mer: Kan bli slutt på rabatt for søsken
• Les mer: Kraftig økning i bekymringsmeldinger

Å få tannregulering er en ganske omfattende behandling. Det tar lang tid, noen har lang reisevei, det krever ekstra god munnhygiene hos pasienten, og kan være smertefullt særlig i starten av behandlingen.

Gevinsten er imidlertid vanligvis ikke noe problem å beregne i gruppene med markerte avvik. Men for pasienter med små avvik er ikke gevinsten like stor i forhold til innsatsen, forteller Espeland.

– Blir det et tilbakefall etter behandling av et lite avvik, kan man ende opp ganske likt der man var. Det er viktig å informere om den siden av det. Vi liker jo derfor best å behandle de store avvikene, sier professoren.