Norsk politiker i Europarådet: – Jeg ble truet

Høyres Ingjerd Schou gikk i bresjen for en uavhengig gransking av korrupsjonspåstander i Europarådet. Nå forteller hun om det massive presset hun ble utsatt for.

Ingjerd Schou i Europarådets parlamentarikerforsamling januar 2017

TROVERDIGHET: Ifølge Ingjerd Schou og den norske delegasjonen var en gransking avgjørende for å gjenreise tilliten til Pace.

Foto: Cathérine Monfils / Council of Europe

– Det var aktivt påtrykk av verbale trusler. Hvis noen går helt tett oppi ansiktet på deg og putter hånda nesten oppunder strupen, så kan jeg vel ikke akkurat si at det er en kjærlig omhendetagen, sier Schou til NRK.

– Kjøpte stemmer for å unngå kritikk

Siden 2013 har Høyre-politikeren ledet Stortingets delegasjon i Europarådets parlamentarikerforsamling (Pace). Oppgaven til de 324 folkevalgte i forsamlingen er å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatens prinsipper i medlemslandene.

Men ett av medlemslandene, diktaturet Aserbajdsjan, slapp unna kritikk.

I 2012 kom tankesmien European Stability Initiative (ESI) med en rapport som skaket forsamlingen. Der beskrev de hvordan Aserbajdsjan angivelig bestakk medlemmer av Europarådet for å stoppe kritikk av landet.

Året etter skjedde noe som styrket korrupsjonsmistankene ytterligere. Flertallet i forsamlingen stemte imot en kritisk rapport om situasjonen for politiske fanger i Aserbajdsjan.

  • Norske Karin Woldseth fra Frp var en av dem. Les mer om det her

– Rottet seg sammen

Ryktene svirret. Schou forteller om avtalt spill og avtaler gjort i hemmelighet på bakrommet.

– Det var akkurat sånn det var da du var liten, og ikke fikk lov til å være med de store barna å leke. Du kjente på følelsen av at her var det noen som hadde rottet seg sammen på forhånd.

Hun sikter spesielt til hva som skjedde da rumenske Cezar Florin Preda ble valgt til leder av hennes partigruppe, den kristendemokratiske, konservative blokken European People's Party (EPP), i januar 2017.

– Gruppeledelsen var designet på forhånd. Den lappen fikk noen av oss tak i, faktisk, hvor vi så at dette skulle bli resultatet, lenge før voteringen. Da falt mye på plass.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Preda i denne saken.

Frykter for troverdigheten

I samme tidsrom skrev Schou under på et brev som var svært upopulært blant flere av medlemmene i forsamlingen.

I det åpne brevet krevde de nordiske og baltiske delegasjonene at påstandene om korrupsjon måtte granskes.

Ifølge Schou kjempet flere av hennes kolleger i EPP mot at dette skulle skje.

– Det er jo svært ubehagelig å møte sterk motstand over lang tid fra egne partikolleger, selvfølgelig, sier hun.

Hun vil ikke avsløre hvem som forsøkte å presse henne.

– Det har jeg ingen grunn til å gå videre med. Vedkommende og de som var ekstra sinte, de har vært aktive politikere. Vi har jo kastet en europarådspresident og gjort det samme med et par parlamentariske ledere og andre sentrale politikere i flere politiske partier.

– Hva tenker du om truslene i dag?

– Presset jeg ble utsatt for må ikke skygge for det viktigste her: Nemlig at noen forsøkte å ødelegge en demokratisk organisasjon. Vår rolle er å sørge for at medlemslandene etterlever menneskerettighetene og holder frie valg. Vi mister all troverdighet dersom vi er en organisasjon der folk kan kjøpe seg stemmer, sier hun.

«Sterk mistanke om korrupsjon»

Hennes partimedlem og president i Pace, spanske Pedro Agramunt, var blant dem som var under mistanke for å ha svært tette bånd med det autoritære regimet i Aserbajdsjan. Det samme gjaldt nevnte Cezar Florin Preda fra Romania.

Pedro Agramunt

OMSTRIDT: Pedro Agramunt var president i Pace fram til han ble kastet høsten 2017. Han var medlem av samme partigruppe som Ingjerd Schou, EPP.

Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Først tre måneder etter at Norge og landene i Norden og Baltikum krevde gransking, fikk de flertallet i Pace med seg. I mellomtiden hadde også 56 organisasjoner tatt til orde for det samme.

I april i år kom rapporten.

Etterforskningen, som ble ledet av tre tidligere dommere fra Storbritannia, Frankrike og Sverige, konkluderte med at det er funnet bevis som gir grunn til «sterk mistanke» om korrupsjon hos flere nåværende og tidligere medlemmer.

Den sterke mistanken gikk helt til topps, og gjelder ifølge rapporten også tidligere Pace-president Pedro Agramunt. Den kontroversielle spanjolen ble kastet høsten 2017 etter at han i regi av russiske myndigheter besøkte den syriske diktatoren Bashar al-Assad.

Aldri før hadde Pace kastet en sittende president. I kjølvannet av rapporten har også en rekke nåværende og tidligere medlemmer blitt strippet for privilegier. Det etiske regelverket er skjerpet.

Schou: – De gir seg ikke ved første sverdslag

Men Schou er ikke overbevist om at Aserbajdsjan og andre land som bryter menneskerettighetene ikke lenger har innflytelse over forsamlingen.

– Nei, det er jeg ikke trygg på. Men jeg er trygg på at det blir mye vanskeligere for dem, siden det er mer oppmerksomhet rundt dette. Dette er starten på noe som må følges opp hele tiden, sier hun og fortsetter:

– Jeg ser jo at de som var imot denne uavhengige granskingen fortsatt henger med hodet, og jeg tror ikke de kommer til å gi seg med første sverdslag. Jeg tror fortsatt det kommer til å være folk som forsøker å øve innflytelse for å unngå at man får kritisk oppmerksomhet mot seg. Men jeg er fornøyd med at vi er godt i gang.

NRK har sendt en e-post til lederen for den aserbajdsjanske delegasjonen i Europarådets parlamentarikerforsamling. Vedkommende har ikke svart på spørsmålene om hvordan de stiller seg til påstandene om korrupsjon.

SISTE NYTT

Siste meldinger