NRK Meny
Normal

Norsk kreftbehandling er risikofylt

Risikonivået i kreftbehandlingen i Norge er for høyt. Det viser en ny rapport fra Helsetilsynet.

Lars E. Hanssen

Direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen.

Foto: Werner Juvik / Werner Juvik

Helsetilsynet har gjennomgått tilsynssaker, rapporter og mediesaker om tilfeller der det har gått galt underveis i norske kreftpasienters behandling. Målet har vært å finne ut hvor høy risiko det er i den kreftbehandlingen som nordmenn tilbys når de blir syke.

– Risikoanalysen, sammenholdt med det informasjonsbildet Helsetilsynet har fra før, viser at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Gruppen som har arbeidet med analysen, har konkludert med at det er særlig 16 uønskede forhold og hendelser som forekommer i norsk kreftbehandling.

Her er de 16 viktigste fallgruvene:

  1. Diagnostikk - forsinkelser, ventetid på prøvesvar og utredning
  2. Svikt i radiologisk service - ventetid, kvalitet og koordinering
  3. Patologi - feil eller mangelfull diagnostikk
  4. Infeksjoner - svikt i smitteforebyggelse og infeksjonsbehandling
  5. Kompetanse - svikt i kompetanseoverføring, rekruttering og videreutdanning av helsepersonell
  6. Informasjonsflyt - svikt i koordinering mellom aktører, mangel på oppdaterte og samkjørte handlingsprogrammer
  7. Palliasjon - svikt i lindrende behandling, særlig for pasienter i sluttfasen
    i kommunehelsetjenesten
  8. Overbehandling - behandlingsgrensene tøyes ved langtkommen kreft, vanskelige samtaler utsettes eller flyttes unødig
  9. Kirurgi - svikt i initialbehandling og komplikasjoner
  10. Volum og kvalitet - for få pasienter behandles i noen helseforetak, fører til sviktende kvalitet resultat
  11. Henvisning - blir forsinket eller borte, sviktende mottak og oppfølging av prøvesvar
  12. Komplikasjoner - manglende nasjonal oversikt over alvorlige komplikasjoner
  13. Kommunikasjon - svikt i informasjon og involvering av pasient/pårørende
  14. Strålebehandling - senkomplikasjoner kan overses, oppfølging etter strålebehandling tar ikke god nok høyde for risiko
  15. Kontinuitet - svikt i kontinuitet i behandlingen, for mange aktører involvert
    og for dårlig flyt i behandlingsforløpet mellom aktørene
  16. Arbeidsmiljø - utbrenthet av personalet og et utilfredsstillende arbeidsmiljø
    som kan svekke pasienttilbudet

Sene diagnoser

I kommune- og spesialisthelsetjenesten, forekommer det ifølge rapporten for ofte at pasienter får sin diagnose for sent. Lang ventetid på utredning og svar på prøver fører til forsinkelser som i verste fall kan resultere i at pasienten dør under behandling.

Feildiagnoser er også en av faktorene som gjør at helsetilbudet kreftsyke får ikke blir sett på som god nok. Videre sier rapporten at operasjoner av pasienter som er rammet av ulike former for kreft, altfor ofte går galt og at komplikasjoner oppstår.

Utbrent personale

De fleste fallgruvene analytikerne har kommet fram til har med medisinskfaglige forhold å gjøre. Men ett forhold skiller seg ut: dårlig arbeidsmiljø og utbrent personale gjør at kreftsyke ikke får det pasienttilbudet de skulle fått.

– Helsetjenesten bør bruke resultatene som underlag for å prioritere tiltak for å eliminere eller redusere mulige årsaker til risiko, sier Hanssen.

Hele omsorgskjeden som personer med kreftdiagnoser berøres av, har vært under lupen: diagnostikk, behandling, oppfølging, lindrende og terminal behandling. Helsetilsynet vil arbeide videre med å se på hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere det høye risikonivået.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger