Norsk gjeld fortsetter å øke – Vil ha strengere utlånsregler

Norske boliglån vokser seg stadig større, viser nye tall fra Finanstilsynet. De står fast på forslaget om å gjøre det vanskeligere å ta opp store lån, tross finansministerens nei.

Finanstilsynet boliglånsundersøkelsen 2019

Direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Låntakere som tok opp nye nedbetalingslån med pant i bolig, hadde i årets boliglånsundersøkelse en samlet gjeld som utgjorde 342 prosent av årlig inntekt, viser Boliglånsundersøkelsen fra Finanstilsynet. Det er en økning på åtte prosentpoeng fra i fjor.

– Vi har vært bekymret for utviklingen i husholdningenes gjeld lenge, og det er ingenting i årets undersøkelse som tilsier at en skal være mindre bekymret for utviklingen, sier direktør for digitalisering og analyse, Per Mathis Kongsrud, til NRK.

Sa nei til innstramminger

For å bremse nordmenns gjeldsvekst, foreslo Finanstilsynet i sommer å stramme inn boliglånsforskriften. Ett av forslagene var å stramme inn, slik at bankene ikke kunne gi lån over 4,5 ganger bruttoinntekt – mot 5 ganger i dag.

Forslaget, som skal behandles i Stortinget, har fått lite gjenhør fra finansminister Siv Jensen (Frp), som vil videreføre dagens forskrift.

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, uttalte Jensen tidligere i november.

Kongsrud ønsker ikke å kommentere Jensens nei, og legger til at deres råd er godt kjent.

– Det er ingenting her som gjør oss mindre bekymret enn i sommer. På marginen er vi mer bekymret i dag, sier han.

Øker blant de unge og eldre

En av fire nye lån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent av boligverdi og over fire ganger årlig inntekt. Det gjør at Finanstilsynet mener vi har fått flere sårbare låntakere.

Flere låntakere med høy gjeld gir økt sårbarhet i husholdningene og norsk økonomi, dersom det kommer uventede renteøkninger eller hvis folk mister inntekt, argumenterer Finanstilsynet for.

– For husholdninger med mye gjeld viser all erfaring at et slikt sjokk kan være vanskelig, sier Kongsrud.

Det er yngre låntakere og førstegangskjøpere som tar opp nye lån med høyest gjeld i forhold til inntekt og belåningsgrad. Samtidig øker låneopptakene blant de eldste. Hvorfor dette skjer, har ikke Finanstilsynet oversikt over.

– Det kan være nærliggende å se denne økningen i samsvar med at flere kanskje hjelper barn inn på boligmarkedet, sier Kongsrud.

Flere i grenseland

Låntakere med gjeldsgrad over fem ganger inntekt falt markert fra 2016 til 2017, men har deretter steget noe igjen. Det har samtidig vært en tydelig opphopning av lån opp mot maksgrensen for gjeldsgrad fra boliglånsforskriften fra 2017, viser den nye undersøkelsen.

– Andelen nye nedbetalingslån til låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent økte til 45 prosent i årets undersøkelse, fra 41 prosent i 2018, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Om lag 85 prosent av all gjeld som husholdningene tar opp er boliglån, ifølge Finanstilsynets tall.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger