Norges sykkelby for fjerde gang på rad

Ikke noe annet sted i landet er syklistene så fornøyd med sykkelforholdene som de er i Lillestrøm.

– Det er spesielt hyggelig at dette er fjerde året på rad, og at det er våre egne innbyggere og de som sykler selv som gir oss denne prisen, sier ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) i Skedsmo kommune.

Enkle grep

Medlemmer av Syklistenes landsforening er bedt om å gi karakterer fra 1 til 5 over sykkelforholdene på sitt sted (se fakta til høyre på siden og tabell nederst i artikkelen).

Lillestrøm kom best ut både totalt og på spørsmålene om trygghet og framkommelighet.

Rødmalte sykkelveier, sykkelteller og sykkelpumper, fremskutt stopplinje for syklister i veien og flere sykkelstativer, er bare noe av det som har gitt byen høy sykkelstatus.

– Separate sykkelveier og rødmalte bokser i veibanen foran lyskryss gir mer fleksibilitet. En tydelig merking er med på å dempe konfliktnivået, fremhever Flæten.

I fjor sommer kom bysykkelordningen på plass. Prisen er hundre kroner i året, eller ti kroner for et tredagerskort.

Tok parkeringsplass til BMX-bane

I høst brukte kommunen store deler av en parkeringsplass midt i sentrum til en BMX-bane. Prøveprosjektet varte i seks uker.

– Dette viser hvilken retning vi vil gå, sier ordføreren.

– Så dere vil bruke parkeringsplassen ved Stortorget til noe annet?

– Ja, det er målet. Hva den skal brukes til er ikke endelig bestemt, men vi ønsker et friområde lignende det vi hadde med BMX-banen. Det var en suksess, mener Flæten.

Høyres gruppeleder i Skedsmo, Kjartan Berland, er redd for at politikerne gjør rammevilkårene verre for næringslivet.

Høyre var det eneste partiet som stemte nei til en prøveordning med

– Jeg er skeptisk til å fjerne parkeringsplasser midt i sentrum uten å ha en plan for hvordan disse skal erstattes, sier Berland.

– Men hvis man skal få folk til å gå eller sykle, må man vel fjerne parkeringsplasser?

– Vi mener at man kan fjerne overflateparkering, dersom man får dette erstattet andre steder. Skal man ha en levende by, så er det viktig å ha en infrastruktur som gjør at man kan komme dit med bil. Det er viktig å ikke strupe byen, bemerker Berland.

Fikk penger for å sykle

15. september markerte Statens vegvesen, Miljødirektoratet og Helsedirektoratet startskuddet for Europeisk mobilitetsuke – verdens største kampanje for miljøvennlig transport der 2.000 byer deltar. Valget av sted var ikke tilfeldig.

I Lillestrøm sentrum fikk folk på sykkel utdelt 100 kroner, mens de gående fikk 90 kroner. Det er omtrent det samfunnet sparer per reise gjort på sykkel eller i gange, viser beregninger fra Helsedirektoratet.

– Det var en måte å vise hvor bærekraftig dette er, sier Flæten.

Langsiktig innsats

Det som kjennetegner Lillestrøm og Kristiansand på de to første plassene er god innsats over mange år, mener informasjonssjef Hulda Tronstad i Syklistenes landsforening.

– Det tar noen år fra en vei planlegges til den er bygget. Derfor er man helt avhengig av å jobbe med dette over tid, sier Tronstad.

Men det er ikke bare sykkelveier som skal til.

– Å innsnevre muligheten for å parkere og kjøre bil i sentrum er veldig effektivt, sier Tronstad.

Svekkes i statsbudsjettet

Regjeringen har kuttet støtten til sykkelveier med 51 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram forrige uke.

– Spriket mellom mål og midler er nå så stort at regjeringen bør gå i seg selv. Sykkelandelen skal dobles på åtte år, og ser ikke ut til å finnes vilje til å nå dette målet. I hvert fall ser vi ikke tegn til at det skal bygges infrastruktur som monner, kommenterte informasjonssjef i Syklistenes Landsforening, Hulda Tronstad i forrige uke.

Til Aftenposten innrømmer samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen at svekkelsen er et uheldig signal.

– Det er jeg helt enig i. Jeg skulle gjerne sett en større satsing på sykkel. Men jeg vil ha flest mulig kilometer ut av pengene vi satser på sykkelvei. Nå tror vi at vi får mest igjen for pengene på tunnelsikkerhet og rasjonell fremdrift på veibygging.

Solvik-Olsen sier de sliter med de store sykkelprosjektene.

– Her har vi rett og slett sett at de prosjektene har så enorme kostnader per kilometer at vi må se på om ting kan gjøres på en annen måte. Derfor må vi ha en runde med Veivesenet for å se på hva vi kan gjøre for å få det billigere. Er det planleggingstid, kravene vi stiller som er helt feil, eller noe annet, sier Solvik-Olsen til avisen.

Arbeiderparti-ordfører Flæten i Skedsmo er skuffet.

– Jeg er bekymret over signalene i statsbudsjettet. Dette er helt feil hvis man skal legge til rette for befolkningsvekst, mener Flæten.

– Men dere har jo løst dette lokalt?

– Ja, vi gjør det vi kan. Men skal vi legge til rette for sykkelvei helt inn til Oslo sentrum, er vi nødt til å ha med staten i planleggingen, svarer Flæten.

Oslo på stedet hvil

Oslo holder stand på en 23. plass på landsoversikten

– Syklistene er ørlite grann med fornøyde i Oslo nå enn for to år siden, men det holder ikke til å avansere, sier Hulda Tronstad.

Hun viser til at alle storbyene i Norge har en liten framgang.

– Det er generelt vanskeligere for store byer å gjøre det bra enn de mindre byene, fordi det er så store områder og så mye å gripe tak i. Men vi ser at de byene som gjør en innsats over lang tid, også får de beste resultatene.

Bergen dårligste storby

Til tross for at forholdene er litt bedre enn tidligere og byen klatrer en plass på rankingen fra 27. til 26. plass, får Bergen likevel en jumboplass blant storbyene i Norge.

Og det er særlig sammenhengen i sykkelveinettet som trekker ned resultatet.

– Undersøkelsen gir en viktig pekepinn til norske byer hva de bør jobbe med i årene som kommer, sier informasjonssjef i Syklistenes Landsforening, Hulda Tronstad

Selv om alle storbyene har hatt framgang i år, er det ingen som slår Trondheim i forbedring. Hele åtte plasser har byen avansert på lista.

Dårlig av alle er Ålesund.

– Altfor mange konkurrerer på samme veien, mener Mjelde Mork, som sykler til og fra jobb i Ålesund.

Dette mener folket: