Skulle kaste ut «klimaverstinger» av Oljefondet: Ingen ute etter tre år

– Jeg synes det har tatt altfor lang tid. Det er viktig felt der det er tverrpolitisk enighet om å få ut verstingene, sier nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti til NRK.

Han sitter i finanskomitéen på Stortinget, en komite som våren 2015 vedtok at selskap som står for «uakseptable utslipp» av klimagasser skulle kastes ut av Oljefondet.

Så langt har ingen selskap blitt kastet ut av fondet med klimautslipp som begrunnelse, til tross for at det såkalte klimakriteriet har vært en del av Oljefondets etiske retningslinjer siden 1. januar 2016.

Også Ropstads kollega i finanskomitéen, Kari Elisabeth Kaski fra SV, stusser over tidsbruken.

– Siden det ble vedtatt av Stortinget har man fått på plass en Paris-avtale som stiller enda strengere krav og forventninger til at vi må få ned klimagassutslippene raskt. Så dette synes jeg tar for lang tid, sier Kaski til NRK.

Norges Bank sendte brev – ett år etter

Det var Etikkrådet for Oljefondet som fikk i oppgave å definere hva «uakseptable utslipp» var i praksis. NRK har tidligere skrevet om hvordan rådet måtte lage sine egne standarder for hva som var akseptabelt og ikke.

30. mai 2017 sendte så Etikkrådet sine første anbefalinger til Norges Bank (som har ansvaret for Oljefondet) om hvilke selskap som skulle kastes ut, eventuelt settes til observasjon.

Hvilke selskaper det er snakk om er unntatt offentlighet fram til Norges Bank har bestemt seg om rådene skal følges eller ikke. Normalt bruker Norges Banks hovedstyre noen måneder på å bestemme seg. Men ikke denne gangen.

Nesten ett år etter at Etikkrådets anbefalinger ble sendt i mai 2017, sendte Norges Bank et brev tilbake til Etikkrådet der banken ba om en utvidet begrunnelse for hvorfor Etikkrådet hadde plukket ut de selskapene det hadde.

– Respektløst

Leder i Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise, er oppgitt over sentralbanken:

– Det er uforståelig at det kan ta Norges Bank nesten ett år å ikke konkludere i saken, men heller stille noen oppfølgingsspørsmål. Jeg mener det er respektløst overfor Stortinget å bruke så lang tid på sette klimakriteriet ut i praksis.

Stortingsrepresentant Ropstad bruker for så vidt ikke ordet «respektløst», men er likevel kritisk til tidsbruken til Norges Bank.

– Når anbefalingene fra Etikkrådet først lå der, burde banken brukt langt mindre tid på å enten be om en ny begrunnelse, eller sette i gang med uttrekk, sier Ropstad.

Forsvarer tidsbruken

Det er visesentralbanksjef Egil Matsen som i hovedstyret har et særlig ansvar for å følge opp forvaltningen av Oljefondet. Han forsvarer bankens tidsbruk i saken.

– Vi må sikre at de beslutningene vi tar i dag står seg over tid og er framoverskuende. Det overordnede målet er å finne de mest egnede virkemidlene og da tror vi det er forståelse for at det tar tid, skriver Matsen i en e-post til NRK.

Han trekker fram at det ikke er åpenbart hva «uakseptable utslipp» er, slik Stortinget opprinnelig formulerte seg.

– Dette er et nytt kriterium hvor det sammenlignet med andre etiske kriterier ikke gis en særlig presis angivelse av hvilken atferd som skal gi grunnlag for en beslutning om utelukkelse, skriver Matsen i e-posten.

På spørsmål om hvorfor det gikk nesten ett år fra Etikkrådet kom med sine første anbefalinger om uttrekk til banken sendte brev med oppfølgingsspørsmål, sier han følgende:

– Det har i tillegg vært en løpende dialog mellom banken og Etikkrådet i dette tidsrommet.

Da Etikkrådets anbefaling om uttrekk og/eller observasjon ble sendt i mai i fjor, hadde rådet jobbet med klimakriteriet i halvannet år. Hva det var i anbefalingene som var uklart, vil ikke Matsen gå inn på.

– Det er ikke naturlig å gå inn i enkelthetene i saksbehandlingen ut over de momentene som er trukket fram i vårt brev, skriver han i e-posten.