Norgerhaven har kostet over 900 millioner kroner – nå avsluttes den omstridte avtalen

2. september 2015 var en god dag for Anders Anundsen.

Med norsk presse til stede mottok den daværende Frp-justisministeren en diger nøkkel av den nederlandske statssekretæren Klaas Dijkhoff. Det «norske» fengselet i Veenhuizen i Drenthe-provinsen nord i Nederland var offisielt åpnet.

Begrunnelsen for å sende fanger fra Norge til Nederland var enkel: Norge manglet fengselsplasser, nederlenderne manglet fanger for å sikre fengselsjobber.

– Det er heldigvis ikke slik i Norge at man kan velge hvilket fengsel man kan sone i, sa Anundsen.

906 millioner over tre år

Avtalen med Nederland ble undertegnet i desember 2014 og gjorde at Norge fikk tilgang til 242 høysikkerhetsplasser i året.

Men det kostet.

Da avtalen ble inngått i 2015 var totalprisen rundt 270 millioner kroner i året, alle utgifter medregnet. I statsbudsjettet for 2018 var det bevilget 302 millioner kroner. Økningen skyldes ifølge Justis- og beredskapsdepartementet «korrigering for årlig valutaendring og prisjustering etter avtalt indeks».

Departementet opplyser at de samlede utgiftene knyttet til leie av de nederlandske fengselsplassene i tre år forventes å være om lag 906 millioner kroner.

– Har vært en suksess

1. mars er fristen Norge har fått fra nederlandske myndigheter til å svare på om avtalen med Norgerhaven skal forlenges med ytterligere ett år, fra 1. september 2018 til 1. september 2019.

Onsdag holdt Justis – og beredskapsdepartementet et pressemøte i Ullersmo. Avdelingen i Nederland er formelt en underavdeling av høysikkerhetsfengselet på Kløfta som nylig fikk kritikk av Sivilombudsmannen for soningsforholdene.

Justisdepartementet bekrefter at avtalen med Nederland ikke kommer til å bli forlenget. Begrunnelsen er i korte trekk at behovet ikke lenger er til stede, ettersom soningskøene i Norge har krympet inn.

– Jeg vil takke Nederland for samarbeidet. Uten det ville vi uten tvil hatt soningskø i Norge fremdeles, sa Listhaug i en pressekonferanse onsdag.

Til tross for at den kostbare og til dels kontroversielle leieavtalen nå skrotes, mener nåværende justis – og beredskapsminister Sylvi Listhaug (Frp) at ordningen har vært vellykket.

– Vi overtok en soningskø fra Ap og de rødgrønne på over 1200 personer i 2013. Leie av fengselsplasser i Nederland har vært en suksess, fordi vi har fått avviklet soningskøen.

– Avtalen med Nederland har også gitt rom for å gjennomføre viktig vedlikehold og rehabilitering av eldre, nedslitt bygningsmasse i Norge, sa Listhaug til NRK, før det ble kjent om avtalen kom til å bli forlenget eller ikke.

• Les også: Bekymret over isolerte fanger på Ullersmo

Køen

I 2015 var det på det meste 1200–1300 personer i soningskø i Norge.

Etter å først å ha sjekket med Sverige – som sa nei – fikk daværende justisminister Anders Anundsen i stand en avtale som gjorde det mulig å sende høysikkerhetsfanger til Veenhuizen, nord i Nederland.

Målgruppen var mannlige fanger, uten mindreårige barn, med dommer på mer enn to år.

Siden åpningen 1. september 2015 har om lag 800 fanger blitt overført til soning i Nederland.

Per desember i fjor var 78 prosent av fangene utenlandske statsborgere. 64 prosent av alle fangene som var i fengselet i desember, har gått med på bli sendt til Nederland.

Resten har blitt overført med tvang.

Ribbe, rettssak og Skype-problemer

Avtalen har vært kontroversiell.

Rett etter at Norgerhaven ble åpnet klaget innsatte på at fasilitetene ikke innfridde forventningene som var skapt i reklamevideoen fangene hadde fått se på forhånd. Skype-tilbudet var for dårlig, og det var trøbbel med besøk fra Norge.

I tillegg manglet norsk julemat, som ribbe og pinnekjøtt.

– De har sendt oss hit på falske premisser, sa det profilerte Hells Angels-medlemmet Ove Jørgensen Høyland.

Senere gikk fire andre fanger til sak mot staten, fordi de mente tvangsoverføring var i strid med artikkelen i menneskerettskonvensjonen som skal sikre respekt for privatliv og familieliv.

Fangene fikk ikke medhold i sakens kjerne, men unngikk likevel overføring. Dette fordi store deler av soningen var gjennomført før det endelige utfallet av saken var klart.

I mars 2017 rapporterte Sivilombudsmannen at ordningen brøt med Norges menneskerettighetsforpliktelser, fordi norske myndigheter ikke kunne sette i gang en politietterforskning ved mistanke om umenneskelig behandling.

Justisdepartementet svarte at en rekke tiltak allerede hadde blitt gjort, og at Norgerhaven tross alt var ment som et midlertidig tiltak.

• Les også: Fanger i Nederland anklager Anundsen for løftebrudd

Advokatforeningen, Juss-Buss, Foreningen for fangers pårørende, flere kriminologer og de fleste opposisjonspartiene har vært kritiske. I november i fjor beskrev Arbeiderpartiet avtalen som «en fortelling om sløsing med fengselsmillioner».

Flere har ment at avtalen ikke oppfyller nærhetsprinsippet i kriminalomsorgen, som innebærer at fanger skal sone i nærheten av venner og familie. Kritikerne mener dette kan gi dårligere rehabilitering av fangene.

Andre har ment at pengene som sendes til Nederland heller burde ha blitt brukt til å ruste opp norske fengsler.

– Sendes som pakker

Norsk fengsels – og friomsorgsforbund (NFF), den største fagforeningen for fengselsansatte i Norge, har vært mot å leie fengselsplasser i utlandet helt siden ideen først ble lansert.

– Vi mener at om man får en dom i Norge, bør man sone i Norge. Det som har skjedd, er at de innsatte blir sendt som pakker. I tillegg oppstår det en uro i organisasjon en som er uheldig for dem som skal jobbe med de innsatte, sier forbundsleder Rita Bråten.

Bråten mener de 900 millionene som har blitt brukt på å leie plasser i Nederland, heller burde ha blitt brukt til å ruste opp norske fengsler. Hun trekker fram fengselet i Haugesund, etablert i 1914, som et eksempel på et fengsel som er så gammelt at det burde ha blitt erstattet.

– Planene ligger klare. I Skien er det plass til en avdeling til, det samme med Halden, sier Bråten, som også er kritisk til nedleggelsen av «Botsen» i Oslo.

– Men har ikke leieavtalen bidratt til at soningskøene blir borte?

– Jo, men i 2017 har det også blitt færre domfelte og varetektsinnsatte. Det er det flere grunner til. Vi er uansett uenige i at regjeringen «ikke hadde noe annet valg» da de leide fengselet i Nederland.

Færre dommer

Tre år etter at Norgerhaven-avtalen ble inngått, er soningskøene i Norge nesten borte. I oktober i fjor var køen på rundt 150 personer.

Per februar i år etter er belegget i norske fengsler nede i 87 prosent, og det er om lag 500 ledige fengselsplasser totalt (se faktaboks under).

Flere NRK har snakket med sier i likhet med Bråten i NFF at det norske fengselet i Nederland ikke skal ha æren alene, og peker på at Kriminalomsorgen i fjor mottok 1400 færre dommer til soningsgjennomføring, sammenlignet med 2016.

Noe av årsaken er sprengt kapasitet i domstolene og lang saksebehandlingstid. Aftenposten meldte tidligere i februar at landets største ankedomstol, Borgarting lagmannsrett, opererer med en saksbehandlingstid som bryter med lovpålagte grenser.

Rapport: Gladere enn fangene på Bastøy

Det er uansett ikke slik at alle fangene i Norgerhaven har vært misfornøyde med soningen i Nederland.

I en ikke tidligere omtalt undersøkelse, gjennomført på vegne av Kriminalomsorgsdirektoratet i desember, er et utvalg av fangene selv spurt om livskvaliteten i fengselet.

I undersøkelsen, som NRK har fått tilgang til, scorer fangene i Norgerhaven høyere enn fangene i sammenlignbare fengsler i Norge, deriblant lavsikkerhetsfengselet på Bastøy i Oslofjorden.

Ifølge rapporten er noe av årsaken at fangene kan oppholde seg mye utendørs, og har et godt tilbud når det gjelder fritidsaktiviteter.

Bygger nytt fengsel

Assisterende KDI-direktør Jan-Erik Sandlie mener målet med Nederland-avtalen er oppnådd.

– Soningskøen er borte, kriminalomsorgen stiller i motsetning til før et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Mangel på fengselsplasser er for tiden ikke grunn til at folk blir sittende i politiarrest lenger enn hva loven tillater.

I januar i fjor ble det også besluttet å bygge et nytt storfengsel i Agder, med en samlet pris for etablering på i overkant av to milliarder kroner.

For litt under halvparten av hva det har kostet å leie i Nederland, får Norge altså om lag 300 egne plasser. Disse skal stå klare i 2020.

Justis – og beredskapsdepartementet mener en slik sammenligning mellom kostnader er misvisende, all den tid det koster omtrent det samme å drifte en fengselsplass i Norge og i Nederland.

– Bevilgningene til Norgerhaven har vært anvendt til å få ned soningskøen i Norge samtidig som det bygges nytt fengsel, påpeker Justis – og beredskapsdepartementet i en e-post til NRK.

– Prisen har vært lav

– Hvis fengselet fylles av norske fanger, har Veenhuizen en framtid, sa den nederlandske journalisten Jeroen Willems til NRK før avtalen med Nederland hadde blitt undertegnet, og viste til at fangetallene i Nederland har stupt de siste årene.

Det er dårlige nyheter for den lille byen, der mange av beboerne jobber i fengsel.

Nå er det slutt.

I forrige uke sendte Nederlands utdanningsminister, Sander Dekker, et brev til opposisjonspartiene om Norgerhaven. Der lovet han at ingen skal miste jobbene sine i nederlandske fengsler de neste fire årene.

Dersom avtalen om leie av Norgerhaven avsluttes, er de fengselsansatte altså lovet jobber i andre fengsler.

Mannen som fikk i stand avtalen, tidligere justisminister Anders Anundsen, er i dag advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Lønnum i Oslo.

Han mener leieavtalen har fungert etter hensikten.

– Det er ikke tvil om at det er politisk kontroversielt å løse en sånn type problem utenfor Norges grenser, så det var ikke noen selvfølge at vi skulle få det til. Men den motstanden som har kommet, har egentlig vært av mer «prinsipiell» karakter, sier Anundsen, og legger til:

– Når man ser på den praktiske konsekvensen av den soningskøen vi hadde, som er at folk fikk satt livene sine på vent, at folks rettsfølelse ble satt på prøve, og at politiet slet med det daglige arbeidet, så mener jeg at prisen vi har betalt for å løse de problemene har vært veldig lav.