Returene gjelder asylsøkere som har kommet til Europa med Hellas som ankomstland, men som så har reist videre.
Ifølge Dublin-avtalen skal slike asylsøknader behandles i ankomstlandet, men etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol ble det stans i returene i 2010. Dommen slo fast at returer til Hellas ville innebære brudd på menneskerettighetene.
Skal vurdere hvert tilfelle
– Dublin-samarbeidet er svært viktig for norsk asyl- og flyktningpolitikk, og det er i vår interesse at alle land som deltar i dette samarbeidet etterlever sine forpliktelser. Derfor er det viktig at UDI nå skal gjenoppta behandlingen av disse sakene, sier konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding.
Han har sendt en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å gjenoppta returene umiddelbart. Instruksen innebærer at UDI i hver enkelt sak skal vurdere om det er trygt for asylsøkeren å få søknaden behandlet i Hellas.
– Det skal foretas en konkret vurdering, og man kan om man mener det er nødvendig be greske myndigheter om en garanti for at de får en god behandling, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp) til NRK.
– Forsvarlig
I 2015 kom over én million flyktninger og migranter til Europa over Middelhavet. Mange av dem kom i land i Hellas, noe som førte til sprengt kapasitet ved landets mottaksapparat. Tilstrømmingen har gått ned den siste tiden, blant annet etter at EU inngikk en returavtale med Tyrkia.
Ifølge Europakommisjonen har forholdene for asylsøkere i Hellas blitt betraktelig bedre siden 2010.
– De har funnet ut at det er fullt forsvarlig å returnere i henhold til Dublin-avtalen. De har fått tilbake bedre mottaksfasiliteter, saksbehandlingsprosedyre, og så videre, slik at man kan komme i gang igjen, forklarer Torkil Åmland.
